Jeg føler meg som verdens verste mamma....

[Anonym bruker]

Jeg har ei fantastisk jente på 6,5 år nå... Super smart, snill, omtenksom og ja, listen er lang... Etter hun begynte på skolen så følte jeg at sinnet hennes ble noe verre ( alltid hatt temperament men....) særlig nå de siste ukene går det dårlig ( kun her hjemme)... Hun er frekk( som en udregelig tenåring!!!) , prøver jeg å fortelle henne at det hun nettopp har gjort er galt, får hu en attitude og sier "gidder ikke høre..."

Det er mange slike lignende tilfeller, men Idag tok det litt kaka da jeg la lillesøster på 3, ser jeg det ligge masse kjeks i sengs hennes, og spør hva søren det gjør der?! Hun vet ike hvor det ligger. Fikk selvsagt vite at storesøster hadde bedt hun snike det opp +++... Mens storesøster nekter selvfølgelig.

 

Seriøst?!?6 år og føler behovet for å smugspise godteri på rommet?! Og da lære søstra det?! Jeg ble så sjokkert og ikke minst skuffet, da hun aldri har oppført seg slik før..

 

Skal sies at jeg er ikke særlig streng på godteri feks, så behovet for p spise dette i skjul er totalt fraværende...

 

Føler jeg mister den gode jenta mi!! Hu er så frekk og fæl til tider og jeg er ond, ok jeg kan leve med å være ond men...

 

Glemte å nevne at hun lyver en del plutselig. Og er redd det har noe med venninner å gjøre, da et par av de i klassen lever under "veldig lite regler"...

 

Når hun er med de så sier hun at de skal feks til hu ene og med lovnader å være tilbake til rett tid... Det ender med at de aldri var der, hun kommer slt for sent og jeg må lete....! 6 år?!? Hvordan skal dette ende?!

 

Føler meg nærmest uegnet....

 

Jeg når ikke frem til hun med slike ting... Jeg aner ikke mine råd... Blir så trist og frustrert

 

Anonymous poster hash: c9c86...a1c

[Sint naken biltyv]

På tide å oppdra barnet ditt? Det er ikke for sent om du begynner snart

[Anonym bruker]

Som sagt dette er noe som har kommet de siste ukene! Begge barna har alltid(!) vørt meget høflige, veloppdragne og gode barn. Men det er jo derfor jeg er så rådvill for dette er VELDIG fjernt fra hvordan hun egentlig er !!! Jeg kjenner hun ikke igjen!

 

Oppdragelse i seg selv har jeg ikke no problem med, ellers takk. Men dette er som sagt(!) veldig ulikt jenta!

 

Anonymous poster hash: c9c86...a1c

[Anonym bruker]

Noe som har skjedd på skolen? Utestenging? Eller i familiesituasjon hjemme? Lillesøster fått mye oppmerksomhet en periode? Dere opptatt med jobb eller andre ting? Ofte er det jo noe som utløser plutselig atferdsendring, trenger ikke være de helt store tingene.

 

Anonymous poster hash: 9ebd1...7e8

[Anonym bruker]

På tide å oppdra barnet ditt? Det er ikke for sent om du begynner snart

Du må virkelig få gjort noe med leseforståelsen din! Aller helst før du får skolebarn som trenger leksehjelp. Du viser i tråd etter tråd at du kun trekker ut enkelte opplysninger og gir dine ondskapsfulle råd etter hva du TROR du leser.

 

Et lite tips er å lese gjennom tråden et par ganger før du svarer. Sjansen for at du skjønner spørsmålet blir større da.

 

Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 9a52d...97f

[Anonym bruker]

Har snakket med lærer og der er hun engelen selv. "Stille og rolig" og dnill og grei...! Og det er jeg selvsagt glad for. Venn med alle jentene i klassen og det virker stort sett som hun er en del sv gjengen. Men prøver litt å være sjefen i gjengen (sier SFO...) litt spesielt, siden hun egentlig er ganske sjenert av seg, men som de sier har det vært helt uskyldig!

Her hjemme er det ikke noen endringer, jeg er student og har vært mer tilgjengelig i det siste så burde jo vært positivt. Men pga dette som skjer nå, og oppførsel så merker jeg at det blir mer kjefting!! Det er det verste jeg vet, men etter ørten fornuftige samtaler som går rett igjennom, så ender det slik, og det er vondt for Alle parter. Men er redd det har ført til at hun vet hun får oppmerksomhet da.. Selv om det er en dårlig oppmerksomhet. Enda det burde ikke vørt mangelvare på god oppmerksomhet, for er veldig Ops på nettopp det. Det tærer på at jeg føler meg som en slem heks som kjefter osv, men syns det er viktig med respekt , særlig fra mitt 6 år gamle barn!

Jeg vil så gjerne si de rette tingene for å nå inn til jenta jeg elsker så mye! ( veldig trist over hele dette....)

Hun sier hun forstår , men det er glemt og "gir faen" i neste sekund... Og kjeft hjelper selvfølgelig ikke ( selv om det ender slik...)

 

Anonymous poster hash: c9c86...a1c

[Anonym bruker]

Har snakket med lærer og der er hun engelen selv. "Stille og rolig" og dnill og grei...! Og det er jeg selvsagt glad for. Venn med alle jentene i klassen og det virker stort sett som hun er en del sv gjengen. Men prøver litt å være sjefen i gjengen (sier SFO...) litt spesielt, siden hun egentlig er ganske sjenert av seg, men som de sier har det vært helt uskyldig!

Her hjemme er det ikke noen endringer, jeg er student og har vært mer tilgjengelig i det siste så burde jo vært positivt. Men pga dette som skjer nå, og oppførsel så merker jeg at det blir mer kjefting!! Det er det verste jeg vet, men etter ørten fornuftige samtaler som går rett igjennom, så ender det slik, og det er vondt for Alle parter. Men er redd det har ført til at hun vet hun får oppmerksomhet da.. Selv om det er en dårlig oppmerksomhet. Enda det burde ikke vørt mangelvare på god oppmerksomhet, for er veldig Ops på nettopp det. Det tærer på at jeg føler meg som en slem heks som kjefter osv, men syns det er viktig med respekt , særlig fra mitt 6 år gamle barn!

Jeg vil så gjerne si de rette tingene for å nå inn til jenta jeg elsker så mye! ( veldig trist over hele dette....)

Hun sier hun forstår , men det er glemt og "gir faen" i neste sekund... Og kjeft hjelper selvfølgelig ikke ( selv om det ender slik...)

 

Anonymous poster hash: c9c86...a1c

Uff.Jeg forstår det er vondt og vanskelig. Hva med familievernkontoret? De har psykologer som spesialiserer seg på barn. Gratis. Det hjalp meg mye! Hadde ikke kjempe store problemer jeg heller. Bare litt rettledning:)

 

 

Anonymous poster hash: fcabf...778

[Anonym bruker]

 

Har snakket med lærer og der er hun engelen selv. "Stille og rolig" og dnill og grei...! Og det er jeg selvsagt glad for. Venn med alle jentene i klassen og det virker stort sett som hun er en del sv gjengen. Men prøver litt å være sjefen i gjengen (sier SFO...) litt spesielt, siden hun egentlig er ganske sjenert av seg, men som de sier har det vært helt uskyldig!

Her hjemme er det ikke noen endringer, jeg er student og har vært mer tilgjengelig i det siste så burde jo vært positivt. Men pga dette som skjer nå, og oppførsel så merker jeg at det blir mer kjefting!! Det er det verste jeg vet, men etter ørten fornuftige samtaler som går rett igjennom, så ender det slik, og det er vondt for Alle parter. Men er redd det har ført til at hun vet hun får oppmerksomhet da.. Selv om det er en dårlig oppmerksomhet. Enda det burde ikke vørt mangelvare på god oppmerksomhet, for er veldig Ops på nettopp det. Det tærer på at jeg føler meg som en slem heks som kjefter osv, men syns det er viktig med respekt , særlig fra mitt 6 år gamle barn!

Jeg vil så gjerne si de rette tingene for å nå inn til jenta jeg elsker så mye! ( veldig trist over hele dette....)

Hun sier hun forstår , men det er glemt og "gir faen" i neste sekund... Og kjeft hjelper selvfølgelig ikke ( selv om det ender slik...)

 

Anonymous poster hash: c9c86...a1c

Uff.Jeg forstår det er vondt og vanskelig. Hva med familievernkontoret? De har psykologer som spesialiserer seg på barn. Gratis. Det hjalp meg mye! Hadde ikke kjempe store problemer jeg heller. Bare litt rettledning:)

 

 

Anonymous poster hash: fcabf...778

Takk for svar! Skal prøve på det. Må bare finne ut hvordan jeg skal nå inn til henne, for den oppførselen må bort. Det sårer ikke bare meg helt utrolig, men hele vårt forhold og "fremtid". Hun sier jo fortsatt daglig hun elsker meg osv osv , men når hun først blir "bitchy" så er det gjort. Og det er ikke overdrivelse når jeg sier hu er som 14....

 

Men å snike godteri rundt i huset osv, DEN delen kjenner jeg ikke igjen k noe 😒😒😒

 

Anonymous poster hash: c9c86...a1c

[Anonym bruker]

Verdens dårligste mamma kan jeg love deg du ikke er.

 

Mange barn går gjennom en "minipubertet" i den alderen, og for mange barn er det en stor overgang å begynne på skolen. I barnehagen kan de leke, løpe og få ut energi hele dagen. Når de begynner på skolen stilles det helt andre krav til dem, og energien kommer kanskje ut i andre former. Det er nytt for deg fordi jenta di tidligere har fulgt regler og ikke testet deg ut skikkelig. Likevel synes jeg ikke eksemplene du kommer med er så ille. Selvfølgelig skal du sette ned foten og gi beskjed om at det ikke er greit å lyve, snike unna godteri osv., men jeg vil tro dette er noe som går over igjen av seg selv.

 

Å kjefte og smelle er nok uansett ikke veien å gå, prøv heller å hjelpe henne med å sette ord på hva som er årsaken til oppførselen. Det er vanskelig å sette ord på det selv, men hun kan føle seg forstått og ivaretatt hvis du snakker med henne. Neste gang hun er frekk mot deg kan du for eksempel si: "Jeg synes ikke vi har det hyggelig sammen når du sier sånne ting til meg. Har noen sagt noe slikt til deg noen gang? Hvordan følte du det da? Er det en grunn til at du sier slike ting til meg, og har du lyst til å snakke om det? Jeg tenker at det kanskje er annerledes å gå på skolen enn i barnehagen, og at du blir sliten og lei av det. Er det riktig?" Kanskje er det ikke det som plager henne, men det kan åpne for gode samtaler, og du kan bryte mønsteret uten at det eskalerer og uten at du blander deg inn i en lite konstruktiv konflikt. Du er den voksne, og du har kontroll på situasjonen, det vil jenta di føle som en trygghet, og da vet hun hvor hun har deg.

 

Jeg er selv mamma til et annerledesbarn og kan love deg at sniking av godteri er det minste jeg hadde engstet meg for. Barn kan være en enorm bekymring til tider, og ikke alltid så lett å få "hull" på, men når de først begynner å snakke så får man ofte svar på veldig mye.

Anonymous poster hash: 296b8...ea1

[Anonym bruker]

Min skolestarter kan ha slike tendenser iblant. Hun sniker til seg til og spiser det i `smug`= med ganske tydelige spor. Juging har det ikke vært mye av, men det virker som hun iblant er litt rebelsk nå om dagen, hun som alltid har vært så snill. 

Anonymous poster hash: f498d...1e3

[3barnsmamma'n:-)]

Seksåringer gjennomgår en pre-pubertal fase, hun høres ganske lik ut som min (som snart er sju, men holdt på siden rundt seks år). Veldig vanlig i følge helsesøster, og hun har en storesøster som var akkurat der for noen år tilbake også. De kan være noen hormonelle bomber i den alderen der, og det merkes godt her i huset iallefall. Samtidig så er det vitkig å ikke la de ta styringen, og ting som ikke er lov må selvsagt få konsekvenser, men man kan jo ha det i bakhodet at det er mye hormoner som herjer i kroppen (og de fleste som har vert gravide kan vel skrive under på at man ikke er så rasjonell i verken tankegang eller oppførsel alltid når hormoner raser;)).

[Anonym bruker]

Jeg vil tippe du har gått på livets harde skole?

Anonymous poster hash: 52b64...ea4

[Anonym bruker]

 

Jeg vil tippe du har gått på livets harde skole?

 

Anonymous poster hash: 52b64...ea4

Gud for et teit svar

 

 

Anonymous poster hash: c9c86...a1c

[Anonym bruker]

Tusen takk for flotte svar!! Hun er egentlig veldig flink til å sette ord på følelsene og flere ganger sier hun at nei, fet er ikke koselig å krangle med meg, at hun ikke vil det og det, men hun klarer ikke kontrollere det sier hun..

Skolen er hun ikke glad i, sånn sett. Nettopp fordi hun sier hun savner friheten i bhg. Har sagt alt dette til lærerens om hva hun føler, men hun er veldig flink på skolen, det skal hun ha!! men klart det er vondt å høre hun HATER skolen, allerede i 1 klasse... Av og til gråter hun sine modige tårer for det er jo hele 13 år igjen på skolen... det har hun fått høre på skolen ......

Jeg skal absolutt prøve å snakke mer ordentlig med hun, og prøve å få frem mer ord, og ikke bare det sinne som flyr.. For hun er ei meget smart jente ❤️

 

Jeg er nok også sikker på at hun har arvet min Adhd ( dessverre nok...) men har valgt å ikke se så nøye på det med en gang, da det ikke har vært et problem i den forstand, slik det var for meg. Så frustrasjon er vi ganske vant til, og på en måte er jeg glad for st det er JEG som kan kjenne igjen de innestengte følelsene og alt det hun kanskje går igjennom ( da i forb. Med Adhd ...)

Men disse reaksjonene osv som regjerer her i huset nå, er nok som dere sier hormoner pga skole og store forandringer. Takk for gode råd og jeg tar dem alle til meg ❤️ Ønsker å være den beste for hun , men er jammen meg ikke alltid jeg føler det slik!!

 

Anonymous poster hash: c9c86...a1c

[Anonym bruker]

Hvis du har adhd, som kan være arvelig, og hun har symptomer på det i tillegg så syns jeg kanskje du skal ta en prat med feks helsesøster og høre om de mener du bør på henne utredet. Hos oss eskalerende nemlig problemene i forhold til det rundt skolestart med eldste, i tillegg til "minipuberteten". Før det hadde vi ikke tenkt tanken overhodet. Hun er i dag utredet, får gode medisiner og har en helt ny hverdag.

 

Anonymous poster hash: 8419b...cd0

[Anonym bruker]

Hvis du har adhd, som kan være arvelig, og hun har symptomer på det i tillegg så syns jeg kanskje du skal ta en prat med feks helsesøster og høre om de mener du bør på henne utredet. Hos oss eskalerende nemlig problemene i forhold til det rundt skolestart med eldste, i tillegg til "minipuberteten". Før det hadde vi ikke tenkt tanken overhodet. Hun er i dag utredet, får gode medisiner og har en helt ny hverdag.

 

Anonymous poster hash: 8419b...cd0

Takk for svar. Ja jeg har Adhd ( og de har fortsatt ikke funnet rette medisiner ) . Min mor ba om hjelp da jeg var barn,'en dette ble kimset bort, og jeg valgte utredning i voksen alder.

Jeg kjenner igjen ting som urolighet i kroppen. Klarer ikke sitte stille på noen måte. Hun forklarer selv også at det er urolig inni henne hele tiden . Egne ord..

Hun er ikke utagerende og masete på skole osv. Men sjenert og tilbakeholden, akkurat som meg...

Så var det sinnet da, og frustrasjonen som alltid har vørt der. En tid hun konsentrerer seg er når hun tegner og perler osv. DA er det ro i hodet ( ikke kroppen)...

 

Har nevnt for lærer, men det virket nesten som om de ikke ville at jeg skulle gjøre noe med det, siden hun uansett var så flink på skolen. Så jeg har på en måte slått meg til ro med det. Men ønsker også at hun skal få hjelpen jeg ikke fikk....

 

 

Anonymous poster hash: c9c86...a1c