Besteforeldre nachspiel, er dere enige?

[Anonym bruker]

http://www.klikk.no/foreldre/kommentarer/article1518878.ece

 

Jeg er til dels det. Ikke at besteforeldre skal være disponible 24/7 men at mange i 68-generasjonen lever i sus og dus med den største selvfølgelighet (med unntak av de kvinnene som be skillte etter å ha vært hjemmeværende i mange år). Vi har høyere krav og dårligere vilkår i arbeidslivet, få kan velge å være hjemme slik at det er tidsklemme fra barna er små i tillegg til at vi nok får det trangere som pensjonister. De er dessertgenerasjonen på alle vis, og alle vet at detter desserten er måltidet over.

 

Så ja, jeg syns det er litt ille at man går av som 62 åring og ikke deler denne overskuddstiden med de som kommer etter og vil ha mindre av den.

Anonymous poster hash: 5f000...7fa

[Anonym bruker]

Jeg er helt uenig. Det er vi som har valgt å sette barn til verden, og vi visste hvilken hverdag vi satte dem til verden i. Jeg synes om utgangspunkt at man skal kunne klare å ta vare på barna sine selv, og at det man får av barnevakt og hjelp ellers er en bonus man faktisk skal sette pris på og ikke ta som en selvfølge. 

 

Når det er sagt, så er det jo ingen tvil om at dessertgenerasjonen stort sett alltid har levd på en bølge av medgang og stadig bedre økonomi, og at de vet utmerket godt å få det aller beste ut av det uten å tenke så mye på å dele med neste generasjon. Jeg synes bare at denne problemstillingen er en større greie enn hvorvidt vi i glasurgenerasjonen får nok hjelp til barnepass eller ikke. Det største problemet med deres innstilling til livet og økonomi, er at de har bevilget seg selv alt for gode vilkår ift pensjonsavtaler og slike ting, som vi i generasjonene etter må betale dyrt for. VI kan ikke regne med å få like gode pensjonsvilkår som det våre foreldre har nå, det har rett og slett ikke samfunnet vårt råd til. Det er jo også egentlig hovedpoenget til forfatteren slik jeg leser det da, og bra er det, for det er DETTE som er hovedproblemet, ikke manglende tidsbruk og engasjement overfor barnebarna. 

Anonymous poster hash: 6f2f2...f0f

[Anonym bruker]

 

Jeg er helt uenig. Det er vi som har valgt å sette barn til verden, og vi visste hvilken hverdag vi satte dem til verden i. Jeg synes om utgangspunkt at man skal kunne klare å ta vare på barna sine selv, og at det man får av barnevakt og hjelp ellers er en bonus man faktisk skal sette pris på og ikke ta som en selvfølge. 

 

Når det er sagt, så er det jo ingen tvil om at dessertgenerasjonen stort sett alltid har levd på en bølge av medgang og stadig bedre økonomi, og at de vet utmerket godt å få det aller beste ut av det uten å tenke så mye på å dele med neste generasjon. Jeg synes bare at denne problemstillingen er en større greie enn hvorvidt vi i glasurgenerasjonen får nok hjelp til barnepass eller ikke. Det største problemet med deres innstilling til livet og økonomi, er at de har bevilget seg selv alt for gode vilkår ift pensjonsavtaler og slike ting, som vi i generasjonene etter må betale dyrt for. VI kan ikke regne med å få like gode pensjonsvilkår som det våre foreldre har nå, det har rett og slett ikke samfunnet vårt råd til. Det er jo også egentlig hovedpoenget til forfatteren slik jeg leser det da, og bra er det, for det er DETTE som er hovedproblemet, ikke manglende tidsbruk og engasjement overfor barnebarna. 

 

Anonymous poster hash: 6f2f2...f0f

 

Vi er egentlig ikke uenige, jeg mener heller ikke at en kan pålegge dem tid med barnebarn. Jeg syns bare det er trist at de ikke deler overskuddet sitt. Ellers enig i alt du skriver.

 

Anonymous poster hash: 5f000...7fa

[Anonym bruker]

Jeg har foreldre som er veldig tilstede i mitt og mitt barns liv, de hjelper i hverdagen og ellers om jeg trenger.

Syns de burde dra mer på reiser og gjøre ting bare de 2. Nå er de bare i 50 årene så lenge til de er pensjonister

 

Anonymous poster hash: 615c3...5ee

[Anonym bruker]

Jeg har foreldre som er veldig tilstede i mitt og mitt barns liv, de hjelper i hverdagen og ellers om jeg trenger.

Syns de burde dra mer på reiser og gjøre ting bare de 2. Nå er de bare i 50 årene så lenge til de er pensjonister

 

Anonymous poster hash: 615c3...5ee

Vi har også fantastiske besteforeldre her altså De resier en del og det skal de selvsagt gjøre med god samvittighet, for når de er med barnebarna så ER de med dem. Vi baserer oss ikke på å bruke dem som barnevakt særlig ofte, men barna er ofte på små turer med dem etc. Mange av vennene våre har foreldre som aldri har tid.

 

 

 

Anonymous poster hash: 5f000...7fa

[Anonym bruker]

Man kan da ikke, som voksent og ansvarlig menneske, forvente at mamma og pappa skal passe på oss!

Anonymous poster hash: b0ede...d99

[Anonym bruker]

 

Man kan da ikke, som voksent og ansvarlig menneske, forvente at mamma og pappa skal passe på oss!

 

Anonymous poster hash: b0ede...d99

 

Nei, men en kan mene at våre foreldre har utarmet velferdsstaten og at det er synd når besteforeldre ikke har lyst til å være sammen med barnebarna.

 

Anonymous poster hash: 5f000...7fa

[Anonym bruker]

I tidligere generasjoner hjalp man hverandre. Det var bestemor som passet meg da jeg var barn. Idag tenker folk bare på seg selv, trist at det har gått så langt at ikke engang besteforeldre bryr seg om barna...

 

Vi har en av hver; mannens foreldre er fantastiske til å stille opp for barnebarna. Mine foreldre totalt fraværende.

 

Anonymous poster hash: ebbdc...555

[☆☆☆]

Synes ikkje dei kan kreve noko som helst. Men mange bør tenke over at ein må hauste det ein sår. Om 20 år sit kanskje mange i denne generasjonen og ikkje kan forstå at ingen besøker sjuke gamlemor/-far. Ungane deira nyt kanskje fritid etter at ungane er ute av redet, og har lært av foreldra sine å ikkje kaste bort dyrebar tid på familien. For barnebarna er besteforeldra bekjente, ikkje vennar eller familie.

 

Glad besteforeldra til barna viser interresse. Vi ber sjeldan om barnevakt, men tilbringer tid saman med dei. Og besteforeldra vil ofte låne ungane for eigen del.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at familie skal være tilstede for hverandre, ta vare på og innvolvere seg i hverandre sine liv. Min relasjon til mine foreldre og besteforeldre sluttet ikke da jeg ble 18 år. Så hvorfor skal foreldre, som har frivillig satt barn til verden, ikke være tilstede for barna når de igjen får barn?

Mine foreldre er svært lite tilstede, både for oss barna, barnebarna OG får våre gamle besteforeldre. Det er som om de har meldt seg ut. Jeg tar vare på både farmor og mormor, besøker dem, hjelper dem, stiller opp, invitererpå middag, handler, blir invitert på middag osv. Og de stiller opp for meg og barna mine. Et fantastisk forhold, slik jeg mener at familie skal være. Om man ikke er tilstede for hverandre og tar vare på hverandre - hva er poenget med familie? Uansett hvor gammel man er så trenger man familie. Mine foreldre spiller seg selv ut på sidelinjen. Synd for dem og synd for barna som ikke får oppleve å ha mormor og morfar i livet sitt. Heldigvis har vi mine bestemødre som stiller opp i bøtter og spann. Vi stiller opp for hverandre. DET er familie det

Anonymous poster hash: 05441...50f

[Anonym bruker]

Leste denne artikkelen for noen dager og gremmet meg dypt.

Det å forvente at besteforeldre skal stille opp på en ukentlig basis? Merkelig.

Han skriver at de har inngått et kompromiss med en av bestemødrene om at hun skal komme å lage middag en gang i uken (!!!!).

 

 

Anonymous poster hash: 7f5d1...9bf

[Anonym bruker]

Leste denne artikkelen for noen dager og gremmet meg dypt.

Det å forvente at besteforeldre skal stille opp på en ukentlig basis? Merkelig.

Han skriver at de har inngått et kompromiss med en av bestemødrene om at hun skal komme å lage middag en gang i uken (!!!!).

 

 

Anonymous poster hash: 7f5d1...9bf

 

Jeg synes kanskje du har misforstått, eller snarere feiltolket, teksten litt her...

 

Anonymous poster hash: 6f2f2...f0f

[Hjertefru]

Når man velger å bli foreldre, kan det ikke komme som noen overraskelse at det kommer barnebarn. Tror jeg kommer til å føle ansvar for mine etterkommere helt til jeg går i grava. Dette går jo alle veier, jeg følger opp min gamle mor så godt jeg kan og prøver også å være på tilbudssiden for mine aldrende tanter og onkler. Noen av de har ikke egne barn. Tenker at dette lærer barna mine litt av også, så kanskje gjør de det samme for meg når jeg blir gammel.

So stjerna sier, det vi sår høster vi. Sånn sett tror jeg spreke 68- besteforeldre godt kan se på det å følge opp barnebarna som en investering. Og nå snakker jeg ikke om penger.

På den andre siden er det så klart mange egoistiske foreldre som krever at bestemor stiller opp hver helg som barnevakt, og det blir jo feil. Men hvis det er krise i småbarnsfamilien, sykdom eller lignende synes jeg det er lavmål om besteforeldre prioriterer vinklubben eller operaen fremfor å stille opp.

Endret 1. mars 2015 av Hjertefru

[Anonym bruker]

Det forfatteren ønsker er at barna hans skal ha god kontakt med besteforeldrene sine og at de kan ha det fint sammen i en storfamilie. Når besteforeldrene knapt stikker innom barnebursdagen fordi de skal på teater, så skjønner jeg at han blir skuffet. Handler lite om hans behov for egentid. Han er overlege på Ullevål sykehus og jobber mye!

 

Anonymous poster hash: b4493...62a

[Anonym bruker]

 

 

Leste denne artikkelen for noen dager og gremmet meg dypt.

Det å forvente at besteforeldre skal stille opp på en ukentlig basis? Merkelig.

Han skriver at de har inngått et kompromiss med en av bestemødrene om at hun skal komme å lage middag en gang i uken (!!!!).

 

 

Anonymous poster hash: 7f5d1...9bf

Jeg synes kanskje du har misforstått, eller snarere feiltolket, teksten litt her...

 

Anonymous poster hash: 6f2f2...f0f

Jada, det kan godt være.

Hvordan tolker du teksten?

 

Anonymous poster hash: 7f5d1...9bf

[Anonym bruker]

 

 

Leste denne artikkelen for noen dager og gremmet meg dypt.

Det å forvente at besteforeldre skal stille opp på en ukentlig basis? Merkelig.

Han skriver at de har inngått et kompromiss med en av bestemødrene om at hun skal komme å lage middag en gang i uken (!!!!).

 

 

Anonymous poster hash: 7f5d1...9bf

Jeg synes kanskje du har misforstått, eller snarere feiltolket, teksten litt her...

 

Anonymous poster hash: 6f2f2...f0f

Jada, det kan godt være.

Hvordan tolker du teksten?

 

Anonymous poster hash: 7f5d1...9bf

 

 

Tolker det som at han savner storfamilien. Kanskje det han hadde da han vokste opp? En familie bestående av flere generasjoner som er sammen, som ønsker å tilbringe tid sammen, opplevelser sammen og et godt samhold.

Han ønsker for sine barn det han hadde da han vokste opp. Gode opplevelser og gode minner om en familie som gjorde ting sammen. Nærhet og tette bånd.

 

Anonymous poster hash: 05441...50f

[Anonym bruker]

Jeg er uenig med han som skrev. Får selv hjelp av foreldre innimellom, men når de for eksempel er opptatte med frivillig arbeid eller reiser eller egen sydom eller bare en konsert, så må vi jo bare finne andre løsninger. Synes ikke jeg kan sutre over at de fortsatt har egne aktive liv! Jeg har valgt å få de barna jeg har, og kan spørre om hjelp, men mener jeg ikke kan forvente noe. Er mitt valg og ikke deres at jeg har barn, han får stå for sitt eget valg. Og hvis det er slik at han jobber så mye, så er det vel egentlig avlastning for å leve sitt eget aktive liv han ønsker. Dessuten er ikke alle besteforeldre økonomisk priviligerte. Har skilte foreldre, der en klarer seg godt økonomisk mens den andre har det heller knagert.

Anonymous poster hash: 5c52f...612

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg ikke igjen i teksten. Synes dagens besteforeldregenerasjon strekker seg langt for å stille opp for barnebarna. Og da snakker jeg ikke bare om i min egen familie. Ser jo at barnas venner også blir hentet/fulgt/overnatter etc med besteforeldre. Tror faktisk mange barn i dag har et nærere forhold til besteforeldrene enn det vi som er 30-40 år i dag hadde til våre besteforeldre. Besteforeldrene er riktignok mer aktive og mer på farten i dag, men de er også mye sprekere enn forrige generasjon. Synes ikke teksten traff blink.

 

Anonymous poster hash: fd040...fc0

[Lektor Doppler med tillegg]

Den generasjonen har skriver om har gjort alt. De har brukt opp oljen, forsøpla jorda, gitt seg selv fete lønninger og sørget for gode pensjoner. Og de kjører det løpet til de dør. Så kommer vi. Vi har omtrent  ingen olje å leve av, vi må håndtere forurensningen, vi vil tjene dårligere og vi kan bare drite i å gå av med pensjon før vi er 75. 

[Anonym bruker]

Mine foreldre er i femtiårene, og begge er i full jobb. I tillegg til trening, reiser og venner har de ALLTID tid til oss.

Passer ungene ofte, kjøper utstyr og gaver til dem, og har hjulpet oss mye i perioder vi har hatt dårlig økonomi. Har prøvd å betale tilbake, men det vil de ikke ha snakk om.

Mannens foreldre er i søttiårene. Har ikke jobbet på hvertfall tjue år. Besøker oss kanskje to ganger i året, ringer aldri, spør aldri om ungene, og har heller ikke passet de.

De sitter med mye penger på bok, men kjøper julegave til en hundrelapp, og aldri noe utenom.

 

Hurra for nachspielgenrasjonen sier jeg!

 

Anonymous poster hash: 99e8d...c8a

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er synd for disse besteforeldrene som ikke engasjerer seg i barnebarnas liv. Mine barn bor ikke i samme by som besteforeldrene, men de har god kontakt likevel. Det er ikke snakk om at vi trenger barnevakt hele tiden, men at barna får ha en fin relasjon til besteforeldrene sine. Jeg er glad mine foreldre ikke føler det som tvang å stikke innom til bursdagene. Jeg vokste opp sammen med bestemor, og ser det som helt naturlig å besøke henne på sykehjemmet minst en gang i uka. Og jeg tenker at de besteforeldrene som velger å prioritere seg selv, kanskje er de som sitter alene om noen år.

Anonymous poster hash: 5bd30...693

[Giss]

Man skal jo ikke generalisere så voldsomt. Det finns praktfulle besteforeldre og så finns det de som prioritere alt annet foran barnebarna.

Mine barn har et sett av hver type.

Jeg tror det er forskjellen på de som har interesse for og føler et ansvar for den videre slekt og ser seg selv som en naturlig del av livet til sine etterkommere, og så dem som anser seg å ha ansvar for sine barn frem til de fyller atten og etter det er plikten gjort og de konsentrerer seg om andre ting.

Man kan ikke kreve noe av sine foreldre når man selv er blitt voksen - men man kan jo gjerne ønske seg at ens barn får et godt og nært forhold med besteforeldrene sine. Mine foreldre har hele veien stilt opp for sine otte barnebarn med et smil. Til de grader at de kanskje nok noe av tiden setter seg selv for mye til side. Men samtlige barnebarn elsker dem og jeg ser ikke for meg at noen av dem kommer til å sitte ensomme når de ikke lengre selv kan farte rundt for det er så mange som virkelig bryr seg om dem og har et nært forhold til dem. Svigers er av den andre typen. De er friske og uavhengige og er til sammen medlemmer av fire foreninger hvor de er aktive og de reiser fra byen 7 ut av 10 helger og så mange ferie/fridager de bare kan få det til. Det er lenge siden jeg sluttet å spørre om barnevakt hos dem. Om jeg spurte 2-3 uker i forveien var de alltid booket til noe annet, og hvis jeg spurte et par måneder i forveien sa de kanskje ja men oppdaget så ofte i siste øyeblikk at de var doppelbooket og ikke kunne likevel. De bor ti minutter unna men det kan fint gå 1-2 måneder hvor de ikke ser barnebarna i det hele tatt uten at det ser ut til å sjenere dem. Deres valg naturligvis - men det er litt trasig å se på. Det ekstra morsomme er jo så svigermor som delte denne artiklen på fb og skrev at det jo ikke dreier seg om dem men det nok er mange andre som burde skjerpe seg.

[prekæs]

Jeg tror nok at mange yngre har fått ting opp i hendene på en helt annen måte enn generasjonen han snakker om. Barna av denne generasjonen har i mange tilfeller opplevd en levestandard i oppveksten som sikkert har vært med å lære dem å ta alt som en selvfølge. Det har vært sydenturer, godt utstyrte hjem og mamma og pappa har vel muligens vært på pletten til å tilfredstille deres minste vink. Det er klart det kan bli en overgang å skulle klare seg selv. Får man 4 barn, er nyetablert med travle jobber er det klart man kan føle at man har tatt seg vann over hodet, men man kan jo ikke forvente at foreldrene skal fortsette å behandle dem som barn langt ut i voksenalderen. De fleste besteforeldre jeg kjenner, stiller gjerne opp, men jeg har full forståelse for at de lar voksne barn få ta ansvaret for egne barn selv og heller er der som avlastning når det passer for begge parter. Dessuten vil som regel ikke barna av denne generasjonen besteforeldre ha innblanding. Da får besteforeldrene som oftest høre at de bryr seg for mye.

Endret 1. mars 2015 av prekæs