skilte foreldre- konfirmasjon

[Anonym bruker]

Min venninne gjorde det slutt med sin mann for et år siden. De var gift og hadde fem barn sammen der yngste var ca 3 år gammel. De hadde vært sammen i nærmere 20 år. Samtidig som mannen ble jaget ut av deres felles hjem, flyttet en ny mann inn. Han er far til seks andre barn med iallefall fire forskjellige mødre. Han har rykte på seg for å være en rundbrenner og har hatt utallige kvinnehistorier. Han har allerede fridd og fått ja. Alt har gått rasende fort altså. Mannen hennes som ble kastet ut tok dette forferdelig tungt. Han raste ned i vekt, og det var tydelig at han ikke hadde det bra. Nå i år skal eldste gutten deres konfirmeres og, men pappaen klarer ikke å delta i dette selskapet sammen med den nye mannen som har røvet kona hans. Kanskje planlegger han å lage til en egen feiring for konfirmanten, jeg er ikke sikker. Hva er rett i dette tilfellet? Pappaen ønsker jo det beste for ungene sine samtidig som det blir veldig vanskelig å være i selskap sammen med denne nye fyren. Må den nye mannen hennes på død og liv delta i selskapet? Han har ikke rukket å bli kjent med familien hennes ennå, itillegg til at konfirmanten har hatt litt problemer med å godta han som den nye stefaren sin. Har tidligere uttalt at han ikke liker han osv.

 

Anonymous poster hash: c0e88...edd

[Anonym bruker]

Voksne får oppføre seg som voksne og klare omgås i et selskap med flere folk en dag.

 

De bør faktisk klare hilse hyggelig på hverandre og så heller diskré unngå hverandre i selskapet. Det er mange andre å snakket med og komfirmanten som skal ha oppmerksomhet.

 

Syns det er teit at voksne ikke kan ta seg sammen for et barns skyld. La konfliktene ligge en dag.

 

Anonymous poster hash: 1a27c...78c

[Anonym bruker]

Voksne får oppføre seg som voksne og klare omgås i et selskap med flere folk en dag.

 

De bør faktisk klare hilse hyggelig på hverandre og så heller diskré unngå hverandre i selskapet. Det er mange andre å snakket med og komfirmanten som skal ha oppmerksomhet.

 

Syns det er teit at voksne ikke kan ta seg sammen for et barns skyld. La konfliktene ligge en dag.

 

Anonymous poster hash: 1a27c...78c

Jeg synes den teite her er 'stefaren' som absolutt skal presse seg på et selskap hvor han ikke hører hjemme. Alt for tidlig! Jeg har selv vært i konfirmanten sine sko og det er helt pyton. Heldigvis klarte foreldrene min å innse at den nye ikke hadde noe der å gjøre heller til slutt.

 

 

Anonymous poster hash: 4f42c...5e0

[Anonym bruker]

Voksne får oppføre seg som voksne og klare omgås i et selskap med flere folk en dag.

 

De bør faktisk klare hilse hyggelig på hverandre og så heller diskré unngå hverandre i selskapet. Det er mange andre å snakket med og komfirmanten som skal ha oppmerksomhet.

 

Syns det er teit at voksne ikke kan ta seg sammen for et barns skyld. La konfliktene ligge en dag.

 

Anonymous poster hash: 1a27c...78c

Joda, de voksne er de voksne, men de er bare mennesker, de også.

 

Jeg ble forlatt på en grusom måte, og hadde jeg vært tvunget til å forholde meg til eksen og den nye dama på denne måten såpass tett oppi bruddet så hadde det raknet helt for meg. Ikke fordi jeg ikke er voksen eller ikke klarer å sette barna først, men fordi det hadde spist meg opp innvendig. Og ikke alle kameler klarer man å svelge. Ikke engang for barna.

 

Selv om det ikke er optimalt så forstår jeg faktisk følelsene til mannen hi snakker om. Vi fikk beskjed på fvk at når det kommer til barna så er mor og far viktigst for dem, at hvis det skaper konflikter i settinger som angår barnet så må steforelder vike.

 

Man kan diskutere opp og ned i mente hvorvidt vi voksne må skyve egne følelser til side. Og man må sette barna først. Men man kan ikke utslette seg selv fullstendig heller. Man strekker seg så langt man bare makter for "barnas beste", men enkelte ganger stopper det seg bare selv..

 

 

 

Anonymous poster hash: 85d9e...b67