Blir menn noen gang voksne?

[Anonym bruker]

Mannen min er som et lite barn noen ganger. I dag ble han veldig furt fordi jeg sa at han kunne gjøre seg ferdig med husarbeidet før vi satt oss ned for å se på tv. Det tålte han ikke å høre og ikke gadd han gjøre det heller så da begynte jeg på hans husarbeid etter jeg hadde fullført mitt eget. Da ble han sur og skulle ta fra meg kluten mens jeg vasket. Da hadde han allerede sittet og klaget på at jeg sto med min del fordi han mente at vi hadde bestemt oss for å se på tv enda jeg sa jeg skulle rydde og lage meg mat først. Det endte i et skikkelig trassanfall hvor han trampet rundt og smalt med dørene for så å gå til sengs... Er det virkelig mulig? Han hadde ikke noe å være sur for i utgangspunktet.

Anonymous poster hash: bc8a1...7ce

[Anonym bruker]

Nei, de blir aldri voksne...

Anonymous poster hash: 743ec...278

[Anonym bruker]

Hmm - jeg har da vært gift med en voksen mann i mange år jeg!

Anonymous poster hash: a04f1...19d

[Mother Gothel]

Hvis du finner noen så si ifra..

[Anonym bruker]

Min mann var vel voksen fra han var ca 12 - gjeesp

 

Anonymous poster hash: 4cd82...4ab

[Anonym bruker]

Min mann er voksen. Han hadde aldri oppført seg sånn.

Men siden min mann er voksen så bestemmer han selv når han gjør hva. Hvis han ikke orker å gjøre husarbeid en kveld så tar han det senere. Jeg forteller ham ikke hva han skal gjøre.

Siden min mann er voksen så ser han hva som må gjøres i hjemmet uten at vi trenger å fordele alt som mitt og ditt, det er vårt og det varierer hvem som gjør mest.

 

Jeg synes det er mange her som klager over at deres menn oppfører seg som barn, men hva forventer dere når dere oppfører dere som deres menns mødre.

 

Anonymous poster hash: 3e5f3...0e8

[Anonym bruker]

Hvorfor behandler du han som et barn ?

 

Anonymous poster hash: 08c3c...1be

[Anonym bruker]

Min mann er voksen. Han hadde aldri oppført seg sånn.

Men siden min mann er voksen så bestemmer han selv når han gjør hva. Hvis han ikke orker å gjøre husarbeid en kveld så tar han det senere. Jeg forteller ham ikke hva han skal gjøre.

Siden min mann er voksen så ser han hva som må gjøres i hjemmet uten at vi trenger å fordele alt som mitt og ditt, det er vårt og det varierer hvem som gjør mest.

 

Jeg synes det er mange her som klager over at deres menn oppfører seg som barn, men hva forventer dere når dere oppfører dere som deres menns mødre.

 

Anonymous poster hash: 3e5f3...0e8

 

 

Hvorfor behandler du han som et barn ?

 

Anonymous poster hash: 08c3c...1be

 

Det er enten å mase og mase og mase, og be han om ting, eller gjøre ting selv. Han ser ikke eller vil ikke se det som må gjøres. Det hadde sett helt jævlig ut her hjemme dersom han fikk lov å gjøre ting i sitt tempo. Jeg har skrevet en liste over ting som må gjøres i løpet av en uke/to uker/en måned, men det blir ikke gjort. Det ender med at jeg alltid må vaske og rydde opp for i det hele tatt å få laget meg mat eller at jeg må vaske vasken og doen på badet for i det hele tatt å orke å bruke det. Derfor behandler jeg han som et barn, fordi han er et.

 

Anonymous poster hash: bc8a1...7ce

[Mother Gothel]

(...)

Jeg synes det er mange her som klager over at deres menn oppfører seg som barn, men hva forventer dere når dere oppfører dere som deres menns mødre.Anonymous poster hash: 3e5f3...0e8

Hva tror du kom først da? Hadde ikke mennene oppført seg som barn hadde de heller ikke trengt å bli behandlet som et.

[Gjest Antarctica]

Oj! Dette var tragisk!

 

Men i stedet for å mase mer, kanskje du skal utgå i fra at

1) han ER voksen selv om han oppfører seg barnslig noen ganger og

2) dersom du forlanger voksen atferd av ham, vil du få det. På sikt.

 

 

Hva med å snakke en gang når det allerede er rent og pent, og forklare veldig rolig at du ikke kan trives hvis det ikke er hyggelig og pent rundt deg, at det ikke er avslappende for deg å se på tv når det står masse uferdig arbeid rundt deg. Fortell at du syns det er urettferdig at hans andel alltid kan vente (eller ender med å bli gjort av deg selv). Og spør så hvordan han tenker å bidra til at dere BEGGE kan trives.

[Anonym bruker]

 

(...)

Jeg synes det er mange her som klager over at deres menn oppfører seg som barn, men hva forventer dere når dere oppfører dere som deres menns mødre.Anonymous poster hash: 3e5f3...0e8

Hva tror du kom først da? Hadde ikke mennene oppført seg som barn hadde de heller ikke trengt å bli behandlet som et.

Jeg tviler på at det er snakk om en så enkel forklaring og at mennene er eneansvarlige for at det utvikles en mor / barn-dynamik i et parforhold. Jeg tror dette er noe begge parter er med på å utvikle og forsterke.

 

 

Anonymous poster hash: 3e5f3...0e8

[Anonym bruker]

 

(...)

Jeg synes det er mange her som klager over at deres menn oppfører seg som barn, men hva forventer dere når dere oppfører dere som deres menns mødre.Anonymous poster hash: 3e5f3...0e8

Hva tror du kom først da? Hadde ikke mennene oppført seg som barn hadde de heller ikke trengt å bli behandlet som et.

 

 

 

Signerer. Her gjør mannen absolutt ingenting og klager enda på at det er skittent og rotete. Jeg jobber fullt, har bekkenløsning, symfyseløsning og er svimmel. Han er hjemme 50 % og gjør ikke en dritt. Hjelper heller ikke mase, ingenting blir gjort. Vurderer å forlate ham, men litt drastisk å gjøre det når man er høygravid.

 

Anonymous poster hash: 7f576...595

[Anonym bruker]

Oj! Dette var tragisk!

 

Men i stedet for å mase mer, kanskje du skal utgå i fra at

1) han ER voksen selv om han oppfører seg barnslig noen ganger og

2) dersom du forlanger voksen atferd av ham, vil du få det. På sikt.

 

 

Hva med å snakke en gang når det allerede er rent og pent, og forklare veldig rolig at du ikke kan trives hvis det ikke er hyggelig og pent rundt deg, at det ikke er avslappende for deg å se på tv når det står masse uferdig arbeid rundt deg. Fortell at du syns det er urettferdig at hans andel alltid kan vente (eller ender med å bli gjort av deg selv). Og spør så hvordan han tenker å bidra til at dere BEGGE kan trives.

 

 

Det har jeg gjort ufattelig mange ganger til ingen nytte. Han blir bare utrolig sur og forlanger applaus og diplom for den minste lille innsats her hjemme. Det går ikke an å behandle en mann som voksen når han oppfører seg som et lite barn.

 

Anonymous poster hash: bc8a1...7ce

[Gjest Antarctica]

 

 

 

(...)

Jeg synes det er mange her som klager over at deres menn oppfører seg som barn, men hva forventer dere når dere oppfører dere som deres menns mødre.Anonymous poster hash: 3e5f3...0e8

Hva tror du kom først da? Hadde ikke mennene oppført seg som barn hadde de heller ikke trengt å bli behandlet som et.

 

Signerer. Her gjør mannen absolutt ingenting og klager enda på at det er skittent og rotete. Jeg jobber fullt, har bekkenløsning, symfyseløsning og er svimmel. Han er hjemme 50 % og gjør ikke en dritt. Hjelper heller ikke mase, ingenting blir gjort. Vurderer å forlate ham, men litt drastisk å gjøre det når man er høygravid.

 

Anonymous poster hash: 7f576...595

Mer drastisk å gjøre det når du nettopp har født...

[Gjest Antarctica]

 

 

Oj! Dette var tragisk!

 

Men i stedet for å mase mer, kanskje du skal utgå i fra at

1) han ER voksen selv om han oppfører seg barnslig noen ganger og

2) dersom du forlanger voksen atferd av ham, vil du få det. På sikt.

 

 

Hva med å snakke en gang når det allerede er rent og pent, og forklare veldig rolig at du ikke kan trives hvis det ikke er hyggelig og pent rundt deg, at det ikke er avslappende for deg å se på tv når det står masse uferdig arbeid rundt deg. Fortell at du syns det er urettferdig at hans andel alltid kan vente (eller ender med å bli gjort av deg selv). Og spør så hvordan han tenker å bidra til at dere BEGGE kan trives.

 

Det har jeg gjort ufattelig mange ganger til ingen nytte. Han blir bare utrolig sur og forlanger applaus og diplom for den minste lille innsats her hjemme. Det går ikke an å behandle en mann som voksen når han oppfører seg som et lite barn.

 

Anonymous poster hash: bc8a1...7ce

Da er det parterapeuten neste ... Eller at han spar opp penger til vaskehjelp, fluksens.

[Anonym bruker]

 

 

Oj! Dette var tragisk!

 

Men i stedet for å mase mer, kanskje du skal utgå i fra at

1) han ER voksen selv om han oppfører seg barnslig noen ganger og

2) dersom du forlanger voksen atferd av ham, vil du få det. På sikt.

 

 

Hva med å snakke en gang når det allerede er rent og pent, og forklare veldig rolig at du ikke kan trives hvis det ikke er hyggelig og pent rundt deg, at det ikke er avslappende for deg å se på tv når det står masse uferdig arbeid rundt deg. Fortell at du syns det er urettferdig at hans andel alltid kan vente (eller ender med å bli gjort av deg selv). Og spør så hvordan han tenker å bidra til at dere BEGGE kan trives.

 

Det har jeg gjort ufattelig mange ganger til ingen nytte. Han blir bare utrolig sur og forlanger applaus og diplom for den minste lille innsats her hjemme. Det går ikke an å behandle en mann som voksen når han oppfører seg som et lite barn.

 

Anonymous poster hash: bc8a1...7ce

Da er det parterapeuten neste ... Eller at han spar opp penger til vaskehjelp, fluksens.

 

 

Vi har felles økonomi så vaskehjelp går bare utover min økonomi. Jeg syns det skal være unødvendig med vaskehjelp i et hjem for kun to voksne hvor ikke det er allverdens med ekstra rom eller plass. Hva lærer han uansett av at vi har vaskehjelp? at han slipper å gjøre noe som helst hvis han bare er lat lenge nok til at jeg skaffer vaskehjelp?

Vi har prøvd vaskehjelp og. Vaskehjelpen skulle komme dagen etter jeg hadde vært borte to uker og mannen skulle rydde så det var mulig for vaskehjelpen å vaske. Istedenfor at han hadde ryddet så det om mulig jævligere ut enn noen gang, oppvask på hele kjøkkenet, masse dritt og rot overalt på gulv, bord, hyller etc.og skittentøyskurven var så full at det lå slengt klær utover hele gulvet. Endte med at jeg kom hjem ca en halvtime før vaskehjelpen og måtte rydde det lille jeg klarte og at flere rom måtte stenges av fordi det så så jævlig ut. Vaskehjelpen brukte nesten to timer ekstra på grunn av alt rotet.

 

Anonymous poster hash: bc8a1...7ce

[Gjest Antarctica]

 

 

 

 

Oj! Dette var tragisk!

 

Men i stedet for å mase mer, kanskje du skal utgå i fra at

1) han ER voksen selv om han oppfører seg barnslig noen ganger og

2) dersom du forlanger voksen atferd av ham, vil du få det. På sikt.

 

 

Hva med å snakke en gang når det allerede er rent og pent, og forklare veldig rolig at du ikke kan trives hvis det ikke er hyggelig og pent rundt deg, at det ikke er avslappende for deg å se på tv når det står masse uferdig arbeid rundt deg. Fortell at du syns det er urettferdig at hans andel alltid kan vente (eller ender med å bli gjort av deg selv). Og spør så hvordan han tenker å bidra til at dere BEGGE kan trives.

Det har jeg gjort ufattelig mange ganger til ingen nytte. Han blir bare utrolig sur og forlanger applaus og diplom for den minste lille innsats her hjemme. Det går ikke an å behandle en mann som voksen når han oppfører seg som et lite barn.

 

Anonymous poster hash: bc8a1...7ce

Da er det parterapeuten neste ... Eller at han spar opp penger til vaskehjelp, fluksens.

Vi har felles økonomi så vaskehjelp går bare utover min økonomi. Jeg syns det skal være unødvendig med vaskehjelp i et hjem for kun to voksne hvor ikke det er allverdens med ekstra rom eller plass. Hva lærer han uansett av at vi har vaskehjelp? at han slipper å gjøre noe som helst hvis han bare er lat lenge nok til at jeg skaffer vaskehjelp?

Vi har prøvd vaskehjelp og. Vaskehjelpen skulle komme dagen etter jeg hadde vært borte to uker og mannen skulle rydde så det var mulig for vaskehjelpen å vaske. Istedenfor at han hadde ryddet så det om mulig jævligere ut enn noen gang, oppvask på hele kjøkkenet, masse dritt og rot overalt på gulv, bord, hyller etc.og skittentøyskurven var så full at det lå slengt klær utover hele gulvet. Endte med at jeg kom hjem ca en halvtime før vaskehjelpen og måtte rydde det lille jeg klarte og at flere rom måtte stenges av fordi det så så jævlig ut. Vaskehjelpen brukte nesten to timer ekstra på grunn av alt rotet.

 

Anonymous poster hash: bc8a1...7ce

Oj.

Han burde kanskje bo alene ...

[Elsker livet]

Her har mannen vært voksen fra jeg ble kjent med han før han ble 30. Mens jeg blir aldri helt voksen, jeg er nok for impulsiv og har en kort lunte. Tror det går mer på personlighet og oppdragelse enn kjønn.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Oj! Dette var tragisk!

 

Men i stedet for å mase mer, kanskje du skal utgå i fra at

1) han ER voksen selv om han oppfører seg barnslig noen ganger og

2) dersom du forlanger voksen atferd av ham, vil du få det. På sikt.

 

 

Hva med å snakke en gang når det allerede er rent og pent, og forklare veldig rolig at du ikke kan trives hvis det ikke er hyggelig og pent rundt deg, at det ikke er avslappende for deg å se på tv når det står masse uferdig arbeid rundt deg. Fortell at du syns det er urettferdig at hans andel alltid kan vente (eller ender med å bli gjort av deg selv). Og spør så hvordan han tenker å bidra til at dere BEGGE kan trives.

Det har jeg gjort ufattelig mange ganger til ingen nytte. Han blir bare utrolig sur og forlanger applaus og diplom for den minste lille innsats her hjemme. Det går ikke an å behandle en mann som voksen når han oppfører seg som et lite barn.

 

Anonymous poster hash: bc8a1...7ce

Da er det parterapeuten neste ... Eller at han spar opp penger til vaskehjelp, fluksens.

Vi har felles økonomi så vaskehjelp går bare utover min økonomi. Jeg syns det skal være unødvendig med vaskehjelp i et hjem for kun to voksne hvor ikke det er allverdens med ekstra rom eller plass. Hva lærer han uansett av at vi har vaskehjelp? at han slipper å gjøre noe som helst hvis han bare er lat lenge nok til at jeg skaffer vaskehjelp?

Vi har prøvd vaskehjelp og. Vaskehjelpen skulle komme dagen etter jeg hadde vært borte to uker og mannen skulle rydde så det var mulig for vaskehjelpen å vaske. Istedenfor at han hadde ryddet så det om mulig jævligere ut enn noen gang, oppvask på hele kjøkkenet, masse dritt og rot overalt på gulv, bord, hyller etc.og skittentøyskurven var så full at det lå slengt klær utover hele gulvet. Endte med at jeg kom hjem ca en halvtime før vaskehjelpen og måtte rydde det lille jeg klarte og at flere rom måtte stenges av fordi det så så jævlig ut. Vaskehjelpen brukte nesten to timer ekstra på grunn av alt rotet.

 

Anonymous poster hash: bc8a1...7ce

Oj.

Han burde kanskje bo alene ...

 

 

Jeg tror nesten det ja..

 

Anonymous poster hash: bc8a1...7ce

[Pobie]

Høres ikke ut som du behandler han som en voksen, og da kan du vel heller ikke klage over at han ikke oppfører seg som en. Gi han beskjed om at husarbeid må gjøres ferdig før dere ser på tv? Det er slik man gjør med en 5-åring, ikke en voksen mann.

 

Hvorfor bryr du deg med NÅR han gjør sin del av husarbeidet? Så lenge det blir gjort spiller det vel ingen rolle?

 

Man kan heller ikke si at ALLE menn aldri blir voksne. Det blir som å si at alle kvinner elsker sko og shopping. Det finnes da haugevis av menn som gjør sin del av husarbeidet uten å mukke. Inkludert min. Så lenge det blir gjort, bryr jeg med ikke med når det blir gjort eller hvordan han gjør det. Han er ryddigere enn meg, men maser heller ikke på meg om at nå må jeg gjøre litt husarbeid, og straffer meg ikke ved å ta fra meg goder som tv hvis det ikke har blitt gjort. 

[Anonym bruker]

Det blir jo ikke gjort, da. Hvis du leser hva hun forteller...

 

Anonymous poster hash: a461c...a91