Å ikke være elsket

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, kanskje bare få ut noen tanker, så takk om du gidder å lese det.

Det slo meg her om dagen at det må være 14-15 år siden jeg var elsket av noen (nå telles ikke min sønn i dette). Jeg kan ikke en gang huske når noen sist var forelsket i meg, ville være sammen med meg.....og det gjør vanvittig vondt. Orker ikke å snakke med noen om det, for hva skal jeg si? Og hvem skal jeg si det til? Utad er jeg nok morsom og virker trygg på meg selv så det er nok ingen som vet noe. Joda jeg har vært borti et par av de typene som utga seg for å være ute etter noe mer men som i grunn kun var ute etter en ting. Jeg har ikke en gang foreldre som elsker meg, min mor er død og sist gang min far ringte meg for et halvt år siden var det kun for at jeg måtte fikse en regning for han......ellers er det stille....han lurer ikke en gang på hvordan barnebarnet har det.

Det gjør bare så vannvittig vondt å pluttselig innse sannheten. At man ikke er elsket.

Anonymous poster hash: ada00...310

[Mia_73]

 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, kanskje bare få ut noen tanker, så takk om du gidder å lese det.

 

Det slo meg her om dagen at det må være 14-15 år siden jeg var elsket av noen (nå telles ikke min sønn i dette). Jeg kan ikke en gang huske når noen sist var forelsket i meg, ville være sammen med meg.....og det gjør vanvittig vondt. Orker ikke å snakke med noen om det, for hva skal jeg si? Og hvem skal jeg si det til? Utad er jeg nok morsom og virker trygg på meg selv så det er nok ingen som vet noe. Joda jeg har vært borti et par av de typene som utga seg for å være ute etter noe mer men som i grunn kun var ute etter en ting. Jeg har ikke en gang foreldre som elsker meg, min mor er død og sist gang min far ringte meg for et halvt år siden var det kun for at jeg måtte fikse en regning for han......ellers er det stille....han lurer ikke en gang på hvordan barnebarnet har det.

 

Det gjør bare så vannvittig vondt å pluttselig innse sannheten. At man ikke er elsket.

 

Anonymous poster hash: ada00...310

 

 

Klem til deg!

 

Du skriver at sønnen din ikke teller, men jeg syns faktisk han er den viktigste. Håper du finne den rette mannen, det er jammen ikke bare bare.

[Anonym bruker]

Takk.

Joda han er viktigest, men ikke på den måten.

Anonymous poster hash: ada00...310

[Lykken_er_tre]

Ikke en god følelse!

 

Hva om du bestemmer deg for å tenke litt på degselv, gå ut for å treffe noen som du kan dele livet med?

Ikke vær redd for å prøve, opprette en profil på en dating side fks.

 

God klem til deg ihvertfall! Ingen bør føle seg uelsket...

[Sint naken biltyv]

Hvorfor teller ikke sønnen din? Han er jo den viktigste i verden

[Anonym bruker]

For det er ikke hans "jobb" å elske meg på den måten. Et barns kjærlighet er som regel helt ubetinget og i et barns øyne er man nesten alltid vakker som foreldre uansett. Så klart det er viktig, men ikke på den måten jeg mener.

Takk for varme klemmer.

Anonymous poster hash: ada00...310

[Anonym bruker]

Jeg vet hvordan du har det..Jeg har datteren min, men ellers ingen som virkelig bryr seg. Og det er ganske vondt når jeg tenker på det..

 

Anonymous poster hash: 17673...f02

[Anonym bruker]

Selvfølgelig teller sønnen, men det er nok ikke den typen kjærlighet hi sikter til.

 

Du hi, jeg forstår frustrasjonen. Det er ingen god følelse å føle seg alene

Så leit å høre om moren din og at du har mistet kontakten med faren din! Nå vet ikke jeg noe om forhistorien deres, men kan du ikke prøve å ta opp kontakten med faren din? Høres ut som du kunne trengt hans støtte og kjærlighet.

 

Jeg har ingen tips i forhold til dating/kjærester da jeg har valgt å holde meg langt unna mannfolk. Men en ting jeg har innsett etter eksen forsvant er at det er gull verdt å finne en indre ro, være fornøyd med den du er (der du er i dag) og ikke være avhengig av en manns kjærlighet for å føle seg verdt noe. Du er god nok som du er!

Og når man har funnet seg godt til rette i eget liv, så vips, der finner du prince charming. Han dukker nok opp en dag, skal du se

 

 

Anonymous poster hash: 94c09...dc3

[Sint naken biltyv]

 

For det er ikke hans "jobb" å elske meg på den måten. Et barns kjærlighet er som regel helt ubetinget og i et barns øyne er man nesten alltid vakker som foreldre uansett. Så klart det er viktig, men ikke på den måten jeg mener.

 

Takk for varme klemmer.

 

Anonymous poster hash: ada00...310

Hva med å prøve å være fornøyd med deg du har? Du har faktisk en som elsker deg

[Anonym bruker]

 

 

For det er ikke hans "jobb" å elske meg på den måten. Et barns kjærlighet er som regel helt ubetinget og i et barns øyne er man nesten alltid vakker som foreldre uansett. Så klart det er viktig, men ikke på den måten jeg mener.

 

Takk for varme klemmer.

 

Anonymous poster hash: ada00...310

Hva med å prøve å være fornøyd med deg du har? Du har faktisk en som elsker deg

Det går helt fint an å ønske seg mer selv om man vet man har mer enn mange.

 

Å bli elsket som en voksen selvstendig person er noe helt annet enn et barns ubetingede kjærlighet.

 

De aller fleste av oss skjønner hva hi savner, men så klarer vi å se utenfor vår egen lille boble også.

 

Anonymous poster hash: 697df...d79

[*Nøtta*]

*klem til deg*

 

Kanskje du kan se om det finnes et fritidstilbud for voksne der du bor?

Håndarbeidsklubb?

Bakeklubb?

Melde deg på gruppetimer på treningsenteret?

 

Bare for å komme deg litt ut og få muligheten til å møte andre mennesker.

[Sint naken biltyv]

 

 

 

For det er ikke hans "jobb" å elske meg på den måten. Et barns kjærlighet er som regel helt ubetinget og i et barns øyne er man nesten alltid vakker som foreldre uansett. Så klart det er viktig, men ikke på den måten jeg mener.

 

Takk for varme klemmer.

 

Anonymous poster hash: ada00...310

Hva med å prøve å være fornøyd med deg du har? Du har faktisk en som elsker deg

Det går helt fint an å ønske seg mer selv om man vet man har mer enn mange.

 

Å bli elsket som en voksen selvstendig person er noe helt annet enn et barns ubetingede kjærlighet.

 

De aller fleste av oss skjønner hva hi savner, men så klarer vi å se utenfor vår egen lille boble også.

 

Anonymous poster hash: 697df...d79

Jeg skjønner godt hva hun mener. Og jeg mener hun burde prøve å tenke anderledes...

[Anonym bruker]

 

 

 

 

For det er ikke hans "jobb" å elske meg på den måten. Et barns kjærlighet er som regel helt ubetinget og i et barns øyne er man nesten alltid vakker som foreldre uansett. Så klart det er viktig, men ikke på den måten jeg mener.

 

Takk for varme klemmer.

 

Anonymous poster hash: ada00...310

Hva med å prøve å være fornøyd med deg du har? Du har faktisk en som elsker deg

Det går helt fint an å ønske seg mer selv om man vet man har mer enn mange.

 

Å bli elsket som en voksen selvstendig person er noe helt annet enn et barns ubetingede kjærlighet.

 

De aller fleste av oss skjønner hva hi savner, men så klarer vi å se utenfor vår egen lille boble også.

 

Anonymous poster hash: 697df...d79

Jeg skjønner godt hva hun mener. Og jeg mener hun burde prøve å tenke anderledes...

Vanligvis er du og jeg ganske enig, men her syns jeg du mangler litt gangsyn og empati. Klarer ikke du å forstå at det er ganske vondt og ensomt å ikke ha noen rundt deg som bryr seg? Da selvsagt utenom et barn som ikke skal fylle de andre rollene.

 

Anonymous poster hash: 17673...f02

[Anonym bruker]

 

 

 

For det er ikke hans "jobb" å elske meg på den måten. Et barns kjærlighet er som regel helt ubetinget og i et barns øyne er man nesten alltid vakker som foreldre uansett. Så klart det er viktig, men ikke på den måten jeg mener.

 

Takk for varme klemmer.

 

Anonymous poster hash: ada00...310

Hva med å prøve å være fornøyd med deg du har? Du har faktisk en som elsker deg

Det går helt fint an å ønske seg mer selv om man vet man har mer enn mange.

 

Å bli elsket som en voksen selvstendig person er noe helt annet enn et barns ubetingede kjærlighet.

 

De aller fleste av oss skjønner hva hi savner, men så klarer vi å se utenfor vår egen lille boble også.

 

Anonymous poster hash: 697df...d79

Jeg skjønner godt hva hun mener. Og jeg mener hun burde prøve å tenke anderledes...

 

Klart jeg er glad for det jeg har, men jeg kan ikke hjelpe for at det savnet dukker opp. Jeg regner med du har opplevd det samme siden du har enkle råd: Så hvordan har du levd gjennom 14-15 år uten voksen kjærlighet eller foreldre som elsket deg?

 

Anonymous poster hash: ada00...310

[Sint naken biltyv]

 

 

 

 

 

For det er ikke hans "jobb" å elske meg på den måten. Et barns kjærlighet er som regel helt ubetinget og i et barns øyne er man nesten alltid vakker som foreldre uansett. Så klart det er viktig, men ikke på den måten jeg mener.

 

Takk for varme klemmer.

 

Anonymous poster hash: ada00...310

Hva med å prøve å være fornøyd med deg du har? Du har faktisk en som elsker deg

Det går helt fint an å ønske seg mer selv om man vet man har mer enn mange.

 

Å bli elsket som en voksen selvstendig person er noe helt annet enn et barns ubetingede kjærlighet.

 

De aller fleste av oss skjønner hva hi savner, men så klarer vi å se utenfor vår egen lille boble også.

 

Anonymous poster hash: 697df...d79

Jeg skjønner godt hva hun mener. Og jeg mener hun burde prøve å tenke anderledes...

Klart jeg er glad for det jeg har, men jeg kan ikke hjelpe for at det savnet dukker opp. Jeg regner med du har opplevd det samme siden du har enkle råd: Så hvordan har du levd gjennom 14-15 år uten voksen kjærlighet eller foreldre som elsket deg?

 

Anonymous poster hash: ada00...310

Å prøve å tenke anderledes er faktisk en av de vanskeligste tingene man kan gjøre. Tankene er som en opptråkket sti, når den først er tråkket opp er det utrolig vanskelig å tråkke opp en ny ved siden av.