Jeg får ikke puste

[Anonym bruker]

Mannen og jeg kommer til å gå fra hverandre. I natt har han sovet på gjesterommet. Det kommer kastende på meg innimellom, angsten, tristheten, fortvilelsen. Jeg blir alenemamma, mister hele livet, hele drømmen om familielivet. Jeg holder det ikke ut. Vær så snill å fortell meg at det blir bedre? At det vil være verdt det.

 

Anonymous poster hash: 54461...cb8

[Anonym bruker]

Hva er årsaken til at dere går fra hverandre da? Det har jo noe å si for svaret...

 

Anonymous poster hash: 383a0...b8b

[Anonym bruker]

Det blir bedre. Jeg lover. Nå er det angsten og usikkerheten som rår. Det ser håpløst ut, men sted by step skal du se at det ordner seg. Du klarer deg helt fint alene, bare ikke gap over for mye på en gang og ta en ting av gangen. Du må holde ut. Tenke positivt. Det nye livet ditt har masse spennende å by på, prøv å omfavne det og la fortid være fortid.

 

I starten av mitt brudd lagde jeg et mantra for meg selv som jeg sa til meg selv mange ganger og det var: dette er framtida, se deg aldri tilbake.

De funka for meg og jeg fikk stabla meg på beina veldig fort.

 

Lykke til og klem

 

Anonymous poster hash: 02d73...819

[Anonym bruker]

Kjemp for ham da hvis du vil ha ham 😃👍

Ikke bare la ham gå!

 

Anonymous poster hash: b2001...515

[Sint naken biltyv]

Hvorfor går dere fra hverandre? Men ja det blir bedre etterhvert😊

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar.

Han har sinneproblemer og er voldelig, og veksler mellom å skylde på meg i det ene minuttet og deretter ta på seg ansvaret selv i det neste minuttet. Jeg kan ikke lengre. Det gjør bare så vondt, selv om jeg vet at det er det riktige. Jeg forstår at det er vanskelig for andre å forstå at det er vondt å gå fra en mann når han slår, men det er fortsatt drømmen min som går i knas.

 

Anonymous poster hash: 54461...cb8

[Sint naken biltyv]

Tusen takk for svar.

Han har sinneproblemer og er voldelig, og veksler mellom å skylde på meg i det ene minuttet og deretter ta på seg ansvaret selv i det neste minuttet. Jeg kan ikke lengre. Det gjør bare så vondt, selv om jeg vet at det er det riktige. Jeg forstår at det er vanskelig for andre å forstå at det er vondt å gå fra en mann når han slår, men det er fortsatt drømmen min som går i knas.

 

Anonymous poster hash: 54461...cb8

Pappaen til min eldste var slik som han din. Det var en lettelse å gå fra han men den drømmen om familien og at barnet skulle få vokse opp med foreldrene sammen gikk i knas og det gikk mange år før det gikk helt over. Kan fortsatt være litt leit å tenke på at hun ikke får ha foreldrene sine sammen slik som småsøsknene...

[Anonym bruker]

 

Tusen takk for svar.

Han har sinneproblemer og er voldelig, og veksler mellom å skylde på meg i det ene minuttet og deretter ta på seg ansvaret selv i det neste minuttet. Jeg kan ikke lengre. Det gjør bare så vondt, selv om jeg vet at det er det riktige. Jeg forstår at det er vanskelig for andre å forstå at det er vondt å gå fra en mann når han slår, men det er fortsatt drømmen min som går i knas.

 

Anonymous poster hash: 54461...cb8

Pappaen til min eldste var slik som han din. Det var en lettelse å gå fra han men den drømmen om familien og at barnet skulle få vokse opp med foreldrene sammen gikk i knas og det gikk mange år før det gikk helt over. Kan fortsatt være litt leit å tenke på at hun ikke får ha foreldrene sine sammen slik som småsøsknene...

Tusen tusen takk for dette svaret, det er akkurat slik det kjennes ut. Jeg er så lei meg for at barnet mitt ikke skal få leve med begge to sammen.

 

Anonymous poster hash: 54461...cb8

[Pengetreet]

Du gjør det rette, du (og barna) kan ikke leve under slike forhold. En drøm brast, men det som er så fint med drømmer er man kan lage seg nye drømmer.

 

Den første tiden er tøff, men gradvis vil det bli bedre og bedre. Ta tiden til hjelp og kjenn på de følelsene som dukker opp. Det er også fint om du har noen som du kan prate med. Jeg har vært der du er nå og vet hvor tøft det kan være, men nå i ettertid ser jeg at jeg har kommet styrket ut av det. Jeg har blitt mer selvstendig og har "funnet meg selv". Det ville aldri vært foruten

 

Dette klarer du.

Klem fra meg

[LillaGorilla♥♥]

Du sørger jo- for du er sikkert glad i ham på et vis, eller du har iallefall vært det? Og en gang i tiden hadde dere det bra sammen, og du så for deg å dele livet med ham og at barna dine skulle vokse opp med både mamma og pappa?

 

det er lov å sørge over knuste drømmer, tillat deg selv det. Men samtidig må du ikke glemme hvorfor du går, og at du ikke kan bli hos en mann som er voldelig. Ei heller kan du la dine barn vokse opp midt i noe slikt. Vit at du gjør det rette, men la deg selv få lov til å sørge. Det er ikke noe å skamme seg over, og det blir bedre, det vet du nok. Tiden plastrer godt.

[Anonym bruker]

Tusen takk igjen, for svar. Jeg syns dette til tider er helt jævlig, i morres våknet jeg av min egen gråt. Og akkurat denne dagen er han selvfølgelig myk og god og sier at han vet at han må skjerpe seg, og da blir det enda tyngre for meg å holde på beslutningen min. Det virker liksom så mye lettere å bare bli og prøve litt til.

 

Anonymous poster hash: 54461...cb8