Mamma, har du noen gang sett en tyv? En ekte tyv?

[Anonym bruker]

Ja, klart det! Det har du også det!

Pappaen til Petter i klassen din, han fikk to år for væpna ran 😳

 

Jeg har ikke tenkt å være den som forteller sånt noe til ungene, for de trenger ikke vite dette, vil heller ikke gjøre vondt for vesle Petter, eller hans far som holder på å få livet på rett kjøl igjen.

 

Det jeg lurer på er om de som bor i relativt små miljø og har sånn baggasje med seg, forbereder barna sine og forteller dem litt, og i så tilfelle fra hvilken alder? Eller om de ikke gjør det, når er det sannsynlig at barna

deres får høre det på bygda? Når er det sannsynlig at dette kommer ut på skolen til barna?

 

Hva er den riktige tingen å gjøre her? Knuse barna sin illusjon om at pappa er snill, eller krysse fingre for at det aldri blir dem kjent?

 

Anonymous poster hash: de738...76a

[Anonym bruker]

Jeg er i en litt lignende situasjon.

En jeg kjente langt tilbake har flyttet til mitt koselige nabolag. Vet ikke om hun kjenner meg igjen, men jeg tror det! Har ikke gitt meg til kjenne!

Men jeg vet veldig mye om henne og mannen og hva de har gjort! Han sitter i fengsel nå og jeg syns han burde fått en strengere straff! Jeg har valgt å holde munn om det av hensyn til barna. Samtidig så føler jeg det vanskelig mtp at livene våres nå begynner å flette seg sammen med skole og fritid! Mine tanker om hva de har gjort og hvordan de er som mennesker gjør at jeg ikke vil at barna skal leke sammen! Jeg vil ikke at mine barn skAl inn i dere hus! Men sier ingenting og guider barna diskré vekk

 

Anonymous poster hash: d1493...a1c

[Anonym bruker]

Her sitter pappaen til en kompis i fengsel for tyveri.

Dessverre er dette noe som gjør gutten til helt.

Han har den tøffeste, skumleste og sterkeste pappaen fordi han er i fengsel.

Unger er rare.

 

Anonymous poster hash: e40f1...455

[Anonym bruker]

På et sånt spørsmål ville jeg tatt en diskusjon på hva en tyv egentlig er og at alle mennesker gjør dumme ting noen ganger men at alle mennesker har gode sider også.

 

Alle har møtt en tyv. De aller fleste har stjålet noe. Det kan være en sjokolade fra storebror, et eple fra naboens tre, doruller fra arbeidsgiver, en tyggegummi i butikken eller noe verdifullt i et innbrudd. Hvis man stjeler er man en tyv og må forvente straff, men man er ikke et dårlig menneske på alle vis og når man har sonet straffen sin får man " begynne på nytt".

 

Anonymous poster hash: 86ae3...248

[Sint naken biltyv]

Det spurte min eldste datter om for en stund siden. Hadde lyst å svare at jada, pappaen din er en tyv han. Men kan jo ikke det heller. Heldigvis har de ikke kontakt

[Anonym bruker]

Det spurte min eldste datter om for en stund siden. Hadde lyst å svare at jada, pappaen din er en tyv han. Men kan jo ikke det heller. Heldigvis har de ikke kontakt

har jo en mor som er tyv også, naken er hu også

 

Anonymous poster hash: 6410d...b25

[Brennheite Badeand]

Min fireåring lever i troen på at en tyv kan kjennes igjen på at han har stripete genser... Sånn bortsett fra at vi har fortalt ham at det finnes helt vanlige streite folk også som av og til bruker stripete genser så holder jeg det på det nivået foreløpig

[Pengetreet]

Jeg hadde en slik samtale med datteren min (8 år) for en liten stund siden. Vi snakket om at det er galt å stjele og den som det blir stjålet fra blir lei seg. Så snakket vi om det finnes mennesker i andre land som er så fattige at de må ta mat fra søppelkasser og stjele for å overleve. Det kan også være mennesker som tar dumme valg i livet fordi de ikke har det godt inne i seg.

Disse etiske problemstillingene er ikke bare bare for oss voksne heller

[Anonym bruker]

Joda, jeg er diplomatisk i min fremstilling til barna om hva en tyv er, at det ikke er det samme å stjele mat fordi man er sulten, som å stjele telefoner og ipader for at man skal slippe å betale for det selv. Tyv ble lenge brukt som en samle betgnelse på alle skurker, det gjør det til dels enda. 

Snakker om at folk kan gjøre dumme ting, det betyr ikke at de ikke også kan være slemme etc. 

 

Men det jeg lurte på er hvilken strategi det er lurest å legge seg på for de foreldrene som har ting på rullebladet, ting som hele bygda vet, alle bortsett fra barna deres?

 

På hvilket tidspunkt er det da naturlig at deres egne barn blir konfontrert med dette av andre barn eller idioter av voksne?

Er det best at de vet om dette, eller er det best at de kommer hjem en dag og sier at x sa at du har vært i fengsel pappa! Eller er det best at de vet det. 

Har en retningslinjer for sånt, får en råd og veiledning i forhold til barnevernet etc om hvordan dette best skal takles? Antar at barnevernet er involvert i de familier der en av foreldrene er kriminelle, for råd og veiledning og støtte, fordi om den andre forelderen er oppegende?

 

Jeg forteller ikke hva naboen har gjort, men jeg vet ikke helt om jeg kommer til å lyve, når en av  ungene kommer hjem og spør om det er sant at pappan til Petter har vært i fengsel. 

 

 

Anonymous poster hash: de738...76a

[Anonym bruker]

Du antar at barnevernet er inni bildet dersom en av foreldrene har sittet i fengsel?

Jesus!

 

Anonymous poster hash: 27a2c...df6

[Anonym bruker]

Ble postet før jeg var ferdig.

Jeg bor på bygda, og veldig mange (menn) har sittet inne for fyllekjøring/råkjøring. Ingen barnevern i bilde der.

 

 

Anonymous poster hash: 27a2c...df6

[Anonym bruker]

Joda, jeg er diplomatisk i min fremstilling til barna om hva en tyv er, at det ikke er det samme å stjele mat fordi man er sulten, som å stjele telefoner og ipader for at man skal slippe å betale for det selv. Tyv ble lenge brukt som en samle betgnelse på alle skurker, det gjør det til dels enda. Snakker om at folk kan gjøre dumme ting, det betyr ikke at de ikke også kan være slemme etc.  Men det jeg lurte på er hvilken strategi det er lurest å legge seg på for de foreldrene som har ting på rullebladet, ting som hele bygda vet, alle bortsett fra barna deres? På hvilket tidspunkt er det da naturlig at deres egne barn blir konfontrert med dette av andre barn eller idioter av voksne?Er det best at de vet om dette, eller er det best at de kommer hjem en dag og sier at x sa at du har vært i fengsel pappa! Eller er det best at de vet det. Har en retningslinjer for sånt, får en råd og veiledning i forhold til barnevernet etc om hvordan dette best skal takles? Antar at barnevernet er involvert i de familier der en av foreldrene er kriminelle, for råd og veiledning og støtte, fordi om den andre forelderen er oppegende? Jeg forteller ikke hva naboen har gjort, men jeg vet ikke helt om jeg kommer til å lyve, når en av  ungene kommer hjem og spør om det er sant at pappan til Petter har vært i fengsel.    Anonymous poster hash: de738...76a

På direkte spørsmål om en person har vært i fengsel ville jeg svart noe sånt som at ja, han/hun gjorde noe skikklig dumt for mange år siden og måtte i fengsel. Nå har han/hun sonet ferdig. Da trenger vi ikke tenke noe mer på det. Det blir akkurat som den gangen storebror knuste vasken til mor. Da ble vi sinte og han måtte være på rommet sitt resten av dagen, men nå er vi ikke sinte lengre og vi er akkurat like glad i ham som vi var før.

 

Anonymous poster hash: 86ae3...248