Dere alenemødre som hater barnefaren 🌼

[Anonym bruker]

Ville det plaget dere om barnet sa det var glad i far til tross for at det er dere som har tatt vare på barnet?

 

Vil dere at barnet skal ha null kontakt med far evt i voksen alder?

 

Er du sjalu på far?

 

Saken er den at min mor og far skilte seg for snart 30år siden. Min mor er rasende hvis min far er hos meg og møter barnebarnet sitt. Hun mener han ikke skal være en del av mitt liv da han stilte lite opp i mine barneår (noe skyldtes også at min mor var bitter etter bruddet hvorav hun nektet far samvær). I en heftig krangel om hvorfor jeg sa vil ha pappa i livet mitt og at jeg var glad i han også har min mor gått av skaftet. Hun mener jeg ikke skal eller kan være glad i han. Hun ble rett og slett hysterisk. Lyser sjalusi og bitterhet lang vei. Hvorfor ikke bare bære glad for at vi har ett godt forhold i dag?

 

Anonymous poster hash: e848c...da3

[Anonym bruker]

Det irriterer meg når småen sier sånt ja,faren er en drittsekk som truer med å ta fra småen den viktigste personen i livet hans mammaen hans,enten med å gå til barnevernet eller med å gå rettens vei for å få hele omsorgen for barnet.

Han er heller ikke noe god far for barnet å er absolutt ikke en omsorgsfull pappa.

Han gjør alt sånn som han syns det er enklest..

Kan gi to eksempler.

Vi er på juletrefest på hans jobb der det er lagt opp for at barna skal ha det gøy.

Men far vil tvinge småen på 3 år til å sitte i ro hele tiden med bordet istedenfor å leke på golvet å løpe med de andre barna.

Ett annet eksempel: Vi skulle ta en ferge som tar en time,å etterpå skulle vi kjøre 6 timer.

Far prøver da å tvinge småen til å sitte i ro en time på fergen!

Hva er problemet med å holde han i hånden å gå rundt på fergen å se??

Vi skulle faktisk kjøre 6 timer etterpå så bare fint om småen får bevege seg litt når han kan.

 

Far har barnet annenhver helg men jeg er alltid med for å passe på småen.

Kan dessverre ikke nekte far samvær men syns det hadde vært til det beste!

Om sønnen min vil ha kontakt med far når han er voksen så ser jeg ingenting i veien for det,da er han stor nok til å se selv hvordan faren er.

 

Sjalu på hans forhold til barnet vårt?

Overhodet ikke! Jeg har mye nærmere forhold til barnet.

Er litt misunnlig for at han har så mye penger at han har råd til å ta barnet med å skikkelige ferier å sånt da,men de pengene bruker han jo aldri på barnet uansett.

Anonymous poster hash: ee8b1...1a8

[Anonym bruker]

Kan du slutte med alle blomstene i hovedinnleggene dine? Er det du som et engelen og kanskje?

 

Anonymous poster hash: c6a39...c24

[Anonym bruker]

Jeg hadde heller kuttet ut mor i dette tilfellet, eller gitt henne klar beskjed om å godta dine valg- eller la være å ta kontakt om hun ikke har noe fint og si! Så bra at faren din kan komme på besøk og ha kontakt med barnebarnet, og ikke minst at dere har et godt forhold. Det er faktisk faren din, og man skal ta vare på de man er glade i. 
Men hadde min mor oppført seg slik, hadde jeg gitt henne klar beskjed om å holde seg unna meg og mine ting. Du er såpass voksen at du kan tenke selv, og gjør det som føles rett for deg og dine. Moren din skaper trøbbel, du og faren din virker til å vilde ha ro og fred og ta vare på de gode stundere.

Jeg og barnefar hadde ikke det beste bruddet, men jeg er slettes ikke sur eller sjalu. Vi har kranglet en del og vært uenig om både det ene og det andre, men han er faktisk faren til barna mine. Han er flink med dem, tar dem med på turer og aktiviteter, stiller opp på foreldremøter og konferansetimer. Han er en god pappa for dem, og han som meg- ønsker dem kun det beste.
Selv om det er slutt mellom oss, skal det virkelig ikke gå utover barna. Jeg strekker meg så langt jeg kan, men må såklart svelge noen kameler innimellom. 
Synes det er så trist det foreldrene ikke klarer å enes om barna, og når barna blir straffet- fordi den ene forelderen tror de kan straffe den andre. Men til syvende og sist er det alltid barna som får kjørt seg, og slik skal ikke våre ha det og føle at de må velge den ene eller den andre. Vil de være noen dager ekstra hos far, eller dra til han når de skal være her, så får dem lov til det. Dem skal ikke ha dårlig samvittighet og føle dem må velge mellom oss, de står faktisk ganske fritt selv om de egentlig skal være 50% hos hver.

Anonymous poster hash: 26a2f...9b3

[Anonym bruker]

Jeg er vel i den kategorien ja.... Her stakk barnefar når jeg var 3 mnd på vei. Når barnet var 7 år tok han kontakt, da hadde han tatt en god utdannelse og tjente gode penger..

 

Han fikk igjennom vanlig samvær med barnet. Jeg er bitter fordi hadde han vært der hele veien hadde jeg også hatt mulighet til å ta utdannelse..Nå som hun er stor og selvstendig må jeg dele alle ferier, helligdager osv med han. Føler på en måte at jeg sitter igjen som den store taperen her.

 

Men barnet vet ingenting om mine følelser, støtter henne når hun skal til pappa.

 

Jeg vet at i hennes hjerte er jeg nr 1, og hadde jeg vist min bitterhet ovebnfor henne hadd jeg nok bare blitt en enda større taper i situasjonen.

 

Jeg drar innom fam.vernkontoret og prater litt innimellom når jeg trenger å blåse ut og se situasjonen fra andres synspunkt..

 

Syns det virker som moren din ikke klarer å legge bort sine egne følelser så du kan få ha dine.

 

Anonymous poster hash: cca37...ea9

[Mandala]

Jeg hater ikke faren til sønnen min,selvom han var en drittsekk da jeg ble gravid. Vi har null kontakt med ham, men selvsagt forstår jeg sønnens ønske om å treffe ham. Og hvis de to en dag får kontakt når sønnen blir eldre, så blir jeg veldig glad. Jeg ønsker alt godt for sønnen min og hvis det innebærer at pappaen endelig er der for ham, så er det greit for meg. Jeg personlig syns det er slemt og egoistisk å straffe barnet for at man selv har dårlige følelser for noen - uavhengig av om barnet er liten eller stort.

[Anonym bruker]

Nei. Det skal ikke gå ut over barnet at jeg ikke orker faren hans. Biter tennene sammen og snakker bare positivt om far. Ikke mer enn jeg må, men sier aldri noe negativt. Den dagen barnet kommer hjem og forstår hvem far virkelig er, skal jeg heller være ærlig. Han kommer aldri til å fysisk skade barnet, men jeg vet barnet kommer til å bli såret en dag. Hadde jeg kunne stoppet samvær, hadde jeg gjort det, og tro meg.. jeg har prøvd. Det er bare ikke noe jeg kan gjøre og da er det bedre at barnet har det fint sammen med far enn så lenge.

 

Anonymous poster hash: a89cf...e4b

[skjotta]

 

Det irriterer meg når småen sier sånt ja,faren er en drittsekk som truer med å ta fra småen den viktigste personen i livet hans mammaen hans,enten med å gå til barnevernet eller med å gå rettens vei for å få hele omsorgen for barnet.

Han er heller ikke noe god far for barnet å er absolutt ikke en omsorgsfull pappa.

Han gjør alt sånn som han syns det er enklest..

Kan gi to eksempler.

Vi er på juletrefest på hans jobb der det er lagt opp for at barna skal ha det gøy.

Men far vil tvinge småen på 3 år til å sitte i ro hele tiden med bordet istedenfor å leke på golvet å løpe med de andre barna.

Ett annet eksempel: Vi skulle ta en ferge som tar en time,å etterpå skulle vi kjøre 6 timer.

Far prøver da å tvinge småen til å sitte i ro en time på fergen!

Hva er problemet med å holde han i hånden å gå rundt på fergen å se??

Vi skulle faktisk kjøre 6 timer etterpå så bare fint om småen får bevege seg litt når han kan.

 

Far har barnet annenhver helg men jeg er alltid med for å passe på småen.

Kan dessverre ikke nekte far samvær men syns det hadde vært til det beste!

Om sønnen min vil ha kontakt med far når han er voksen så ser jeg ingenting i veien for det,da er han stor nok til å se selv hvordan faren er.

 

Sjalu på hans forhold til barnet vårt?

Overhodet ikke! Jeg har mye nærmere forhold til barnet.

Er litt misunnlig for at han har så mye penger at han har råd til å ta barnet med å skikkelige ferier å sånt da,men de pengene bruker han jo aldri på barnet uansett.

 

Anonymous poster hash: ee8b1...1a8

wow. Du høres koselig ut...

[Giss]

Umiddelbart tenker jeg at det høres ut som det kan ligge noe mer bak enn bare et "vanlig" brudd for 30 år siden. Ellers ville hun vel ikke få en så sterk reaksjon?

Jeg vet ikke om jeg direkte hater ungenes far - men jeg har det absolutt best når han er langt unna og jeg ikke trenger å ha kontakt med ham. Han er typen som gang på gang skuffer barna sine ved å prioritere andre ting/mennesker foran dem. F eks ble en ukes biltur rundt til slekt og venner i sommer redusert til en dag hjemme hos ham hvor de så på tv mens han satt med nesen i laptoppen. Nå har han flyttet langt unna og er dermed blitt en "ferie- og festpappa". Gaver hver gang han viser seg, unntakstilstand og fest. I blant kan jeg bli litt bitter for at han skal skumme fløten, bare droppe alt ansvar og dra og så ha fest med ungene når det passer ham, mens jeg må ta al grensesetting i hverdagen, alle kampene, sette alt annet i livet på pause for alene å kunne følge ungene opp. - Men jeg hadde ikke byttet med ham for en million! Og jeg vil helst at ungene skal ha et bra forhold til faren sin, selv om jeg for min egen del har det best med null kontakt. Mannen kan i mine øyne være idiot, men han er stadig ungenes far og selv om jeg ikke helt klarer å fokusere på det nå så vet jeg jo at han stadig har mange av de kvalitetene som gjorde at jeg flyttet sammen med ham i sin tid.

[Sint naken biltyv]

Her ville jeg kuttet ut din mor. Ikke faren din. Makan til oppførsel på et voksent menneske😳

[Anonym bruker]

 

Det irriterer meg når småen sier sånt ja,faren er en drittsekk som truer med å ta fra småen den viktigste personen i livet hans mammaen hans,enten med å gå til barnevernet eller med å gå rettens vei for å få hele omsorgen for barnet.

Han er heller ikke noe god far for barnet å er absolutt ikke en omsorgsfull pappa.

Han gjør alt sånn som han syns det er enklest..

Kan gi to eksempler.

Vi er på juletrefest på hans jobb der det er lagt opp for at barna skal ha det gøy.

Men far vil tvinge småen på 3 år til å sitte i ro hele tiden med bordet istedenfor å leke på golvet å løpe med de andre barna.

Ett annet eksempel: Vi skulle ta en ferge som tar en time,å etterpå skulle vi kjøre 6 timer.

Far prøver da å tvinge småen til å sitte i ro en time på fergen!

Hva er problemet med å holde han i hånden å gå rundt på fergen å se??

Vi skulle faktisk kjøre 6 timer etterpå så bare fint om småen får bevege seg litt når han kan.

 

Far har barnet annenhver helg men jeg er alltid med for å passe på småen.

Kan dessverre ikke nekte far samvær men syns det hadde vært til det beste!

Om sønnen min vil ha kontakt med far når han er voksen så ser jeg ingenting i veien for det,da er han stor nok til å se selv hvordan faren er.

 

Sjalu på hans forhold til barnet vårt?

Overhodet ikke! Jeg har mye nærmere forhold til barnet.

Er litt misunnlig for at han har så mye penger at han har råd til å ta barnet med å skikkelige ferier å sånt da,men de pengene bruker han jo aldri på barnet uansett.

 

Anonymous poster hash: ee8b1...1a8

wow. Du høres koselig ut...

 

Så faren høres koselig ut som truer med å ta fra meg sønnen min om jeg ikke gjør som han sier?

Faren Ser overhodet ikke barnets behov han når har barnet hos seg,så godt jeg har mulighet til å være med så jeg kan bryte inn før det blir for ille.

Er ikke uten grunn at småen har sagt i barnehagen:" Pappa skriker til Lucas" (snakker om seg selv i tredjeperson) .

 

Anonymous poster hash: ee8b1...1a8

[skjotta]

 

 

 

Det irriterer meg når småen sier sånt ja,faren er en drittsekk som truer med å ta fra småen den viktigste personen i livet hans mammaen hans,enten med å gå til barnevernet eller med å gå rettens vei for å få hele omsorgen for barnet.

Han er heller ikke noe god far for barnet å er absolutt ikke en omsorgsfull pappa.

Han gjør alt sånn som han syns det er enklest..

Kan gi to eksempler.

Vi er på juletrefest på hans jobb der det er lagt opp for at barna skal ha det gøy.

Men far vil tvinge småen på 3 år til å sitte i ro hele tiden med bordet istedenfor å leke på golvet å løpe med de andre barna.

Ett annet eksempel: Vi skulle ta en ferge som tar en time,å etterpå skulle vi kjøre 6 timer.

Far prøver da å tvinge småen til å sitte i ro en time på fergen!

Hva er problemet med å holde han i hånden å gå rundt på fergen å se??

Vi skulle faktisk kjøre 6 timer etterpå så bare fint om småen får bevege seg litt når han kan.

 

Far har barnet annenhver helg men jeg er alltid med for å passe på småen.

Kan dessverre ikke nekte far samvær men syns det hadde vært til det beste!

Om sønnen min vil ha kontakt med far når han er voksen så ser jeg ingenting i veien for det,da er han stor nok til å se selv hvordan faren er.

 

Sjalu på hans forhold til barnet vårt?

Overhodet ikke! Jeg har mye nærmere forhold til barnet.

Er litt misunnlig for at han har så mye penger at han har råd til å ta barnet med å skikkelige ferier å sånt da,men de pengene bruker han jo aldri på barnet uansett.

 

Anonymous poster hash: ee8b1...1a8

wow. Du høres koselig ut...

Så faren høres koselig ut som truer med å ta fra meg sønnen min om jeg ikke gjør som han sier?

Faren Ser overhodet ikke barnets behov han når har barnet hos seg,så godt jeg har mulighet til å være med så jeg kan bryte inn før det blir for ille.

Er ikke uten grunn at småen har sagt i barnehagen:" Pappa skriker til Lucas" (snakker om seg selv i tredjeperson) .

 

Anonymous poster hash: ee8b1...1a8

Nei, synes ikke han heller høres så veldig koselig ut.

 

Men seriøst? Er du tilstede ved samvær med en 4+ åring (dersom han var 3 når du og faren var sammen) fordi faren vil han skal sitte i ro? Hover mutch?

[Anonym bruker]

 

 

 

Det irriterer meg når småen sier sånt ja,faren er en drittsekk som truer med å ta fra småen den viktigste personen i livet hans mammaen hans,enten med å gå til barnevernet eller med å gå rettens vei for å få hele omsorgen for barnet.

Han er heller ikke noe god far for barnet å er absolutt ikke en omsorgsfull pappa.

Han gjør alt sånn som han syns det er enklest..

Kan gi to eksempler.

Vi er på juletrefest på hans jobb der det er lagt opp for at barna skal ha det gøy.

Men far vil tvinge småen på 3 år til å sitte i ro hele tiden med bordet istedenfor å leke på golvet å løpe med de andre barna.

Ett annet eksempel: Vi skulle ta en ferge som tar en time,å etterpå skulle vi kjøre 6 timer.

Far prøver da å tvinge småen til å sitte i ro en time på fergen!

Hva er problemet med å holde han i hånden å gå rundt på fergen å se??

Vi skulle faktisk kjøre 6 timer etterpå så bare fint om småen får bevege seg litt når han kan.

 

Far har barnet annenhver helg men jeg er alltid med for å passe på småen.

Kan dessverre ikke nekte far samvær men syns det hadde vært til det beste!

Om sønnen min vil ha kontakt med far når han er voksen så ser jeg ingenting i veien for det,da er han stor nok til å se selv hvordan faren er.

 

Sjalu på hans forhold til barnet vårt?

Overhodet ikke! Jeg har mye nærmere forhold til barnet.

Er litt misunnlig for at han har så mye penger at han har råd til å ta barnet med å skikkelige ferier å sånt da,men de pengene bruker han jo aldri på barnet uansett.

 

Anonymous poster hash: ee8b1...1a8

wow. Du høres koselig ut...

Så faren høres koselig ut som truer med å ta fra meg sønnen min om jeg ikke gjør som han sier?

Faren Ser overhodet ikke barnets behov han når har barnet hos seg,så godt jeg har mulighet til å være med så jeg kan bryte inn før det blir for ille.

Er ikke uten grunn at småen har sagt i barnehagen:" Pappa skriker til Lucas" (snakker om seg selv i tredjeperson) .

 

Anonymous poster hash: ee8b1...1a8

Nei, synes ikke han heller høres så veldig koselig ut.

 

Men seriøst? Er du tilstede ved samvær med en 4+ åring (dersom han var 3 når du og faren var sammen) fordi faren vil han skal sitte i ro? Hover mutch?

 

Spiller du dum eller??

Selvsagt er jeg ikke med fordi far forlanger at han skal sitte i ro!

Som sagt så ser han ikke barnet sitt behov.

Småen har perioder der han spiser lite å far sin måte håndtere saken på er å kjefte så mye på småen at han hikster,likevel viser far ingen mine til å trøste han.

Da må jeg nok engang bryte inn å ta barnet på fanget å trøste han.

 

 

Anonymous poster hash: ee8b1...1a8

[skjotta]

 

 

 

 

 

Det irriterer meg når småen sier sånt ja,faren er en drittsekk som truer med å ta fra småen den viktigste personen i livet hans mammaen hans,enten med å gå til barnevernet eller med å gå rettens vei for å få hele omsorgen for barnet.

Han er heller ikke noe god far for barnet å er absolutt ikke en omsorgsfull pappa.

Han gjør alt sånn som han syns det er enklest..

Kan gi to eksempler.

Vi er på juletrefest på hans jobb der det er lagt opp for at barna skal ha det gøy.

Men far vil tvinge småen på 3 år til å sitte i ro hele tiden med bordet istedenfor å leke på golvet å løpe med de andre barna.

Ett annet eksempel: Vi skulle ta en ferge som tar en time,å etterpå skulle vi kjøre 6 timer.

Far prøver da å tvinge småen til å sitte i ro en time på fergen!

Hva er problemet med å holde han i hånden å gå rundt på fergen å se??

Vi skulle faktisk kjøre 6 timer etterpå så bare fint om småen får bevege seg litt når han kan.

 

Far har barnet annenhver helg men jeg er alltid med for å passe på småen.

Kan dessverre ikke nekte far samvær men syns det hadde vært til det beste!

Om sønnen min vil ha kontakt med far når han er voksen så ser jeg ingenting i veien for det,da er han stor nok til å se selv hvordan faren er.

 

Sjalu på hans forhold til barnet vårt?

Overhodet ikke! Jeg har mye nærmere forhold til barnet.

Er litt misunnlig for at han har så mye penger at han har råd til å ta barnet med å skikkelige ferier å sånt da,men de pengene bruker han jo aldri på barnet uansett.

 

Anonymous poster hash: ee8b1...1a8

wow. Du høres koselig ut...

Så faren høres koselig ut som truer med å ta fra meg sønnen min om jeg ikke gjør som han sier?

Faren Ser overhodet ikke barnets behov han når har barnet hos seg,så godt jeg har mulighet til å være med så jeg kan bryte inn før det blir for ille.

Er ikke uten grunn at småen har sagt i barnehagen:" Pappa skriker til Lucas" (snakker om seg selv i tredjeperson) .

 

Anonymous poster hash: ee8b1...1a8

Nei, synes ikke han heller høres så veldig koselig ut.

 

Men seriøst? Er du tilstede ved samvær med en 4+ åring (dersom han var 3 når du og faren var sammen) fordi faren vil han skal sitte i ro? Hover mutch?

Spiller du dum eller??

Selvsagt er jeg ikke med fordi far forlanger at han skal sitte i ro!

Som sagt så ser han ikke barnet sitt behov.

Småen har perioder der han spiser lite å far sin måte håndtere saken på er å kjefte så mye på småen at han hikster,likevel viser far ingen mine til å trøste han.

Da må jeg nok engang bryte inn å ta barnet på fanget å trøste han.

 

 

Anonymous poster hash: ee8b1...1a8

Nei, jeg er nok dum jeg. Det må være utrolig frustrerende for far at du er der for å "passe på" og forvirrende for barn at du alltid er der for å kunne redde barnet fra far og dermed bekrefte ovenfor barnet at mamma er best og pappa er slem.

 

Hva med å ta kontakt med hjelpeinstanser slik at far kan få veiledning (og tilsyn) og far og barn kan bygge et forhold uten at mamma skal passe på og overvåke alt?

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Det irriterer meg når småen sier sånt ja,faren er en drittsekk som truer med å ta fra småen den viktigste personen i livet hans mammaen hans,enten med å gå til barnevernet eller med å gå rettens vei for å få hele omsorgen for barnet.

Han er heller ikke noe god far for barnet å er absolutt ikke en omsorgsfull pappa.

Han gjør alt sånn som han syns det er enklest..

Kan gi to eksempler.

Vi er på juletrefest på hans jobb der det er lagt opp for at barna skal ha det gøy.

Men far vil tvinge småen på 3 år til å sitte i ro hele tiden med bordet istedenfor å leke på golvet å løpe med de andre barna.

Ett annet eksempel: Vi skulle ta en ferge som tar en time,å etterpå skulle vi kjøre 6 timer.

Far prøver da å tvinge småen til å sitte i ro en time på fergen!

Hva er problemet med å holde han i hånden å gå rundt på fergen å se??

Vi skulle faktisk kjøre 6 timer etterpå så bare fint om småen får bevege seg litt når han kan.

 

Far har barnet annenhver helg men jeg er alltid med for å passe på småen.

Kan dessverre ikke nekte far samvær men syns det hadde vært til det beste!

Om sønnen min vil ha kontakt med far når han er voksen så ser jeg ingenting i veien for det,da er han stor nok til å se selv hvordan faren er.

 

Sjalu på hans forhold til barnet vårt?

Overhodet ikke! Jeg har mye nærmere forhold til barnet.

Er litt misunnlig for at han har så mye penger at han har råd til å ta barnet med å skikkelige ferier å sånt da,men de pengene bruker han jo aldri på barnet uansett.

 

Anonymous poster hash: ee8b1...1a8

wow. Du høres koselig ut...

Så faren høres koselig ut som truer med å ta fra meg sønnen min om jeg ikke gjør som han sier?

Faren Ser overhodet ikke barnets behov han når har barnet hos seg,så godt jeg har mulighet til å være med så jeg kan bryte inn før det blir for ille.

Er ikke uten grunn at småen har sagt i barnehagen:" Pappa skriker til Lucas" (snakker om seg selv i tredjeperson) .

 

Anonymous poster hash: ee8b1...1a8

Nei, synes ikke han heller høres så veldig koselig ut.

 

Men seriøst? Er du tilstede ved samvær med en 4+ åring (dersom han var 3 når du og faren var sammen) fordi faren vil han skal sitte i ro? Hover mutch?

Spiller du dum eller??

Selvsagt er jeg ikke med fordi far forlanger at han skal sitte i ro!

Som sagt så ser han ikke barnet sitt behov.

Småen har perioder der han spiser lite å far sin måte håndtere saken på er å kjefte så mye på småen at han hikster,likevel viser far ingen mine til å trøste han.

Da må jeg nok engang bryte inn å ta barnet på fanget å trøste han.

 

 

Anonymous poster hash: ee8b1...1a8

Nei, jeg er nok dum jeg. Det må være utrolig frustrerende for far at du er der for å "passe på" og forvirrende for barn at du alltid er der for å kunne redde barnet fra far og dermed bekrefte ovenfor barnet at mamma er best og pappa er slem.

 

Hva med å ta kontakt med hjelpeinstanser slik at far kan få veiledning (og tilsyn) og far og barn kan bygge et forhold uten at mamma skal passe på og overvåke alt?

 

Hjelpetiltak er på vei men det kunne visst ta litt tid ifølge helsesøsteren.

Far vil ikke ha barnet alene så det er jo greit.

Er jo mye lettere for han når jeg er der selvsagt,ettersom det jeg er som står tidlig opp med småen,skifter bleier,gir mat og leker ute med.

Mens far sover til minst ett,ogs

 

Anonymous poster hash: ee8b1...1a8

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Det irriterer meg når småen sier sånt ja,faren er en drittsekk som truer med å ta fra småen den viktigste personen i livet hans mammaen hans,enten med å gå til barnevernet eller med å gå rettens vei for å få hele omsorgen for barnet.

Han er heller ikke noe god far for barnet å er absolutt ikke en omsorgsfull pappa.

Han gjør alt sånn som han syns det er enklest..

Kan gi to eksempler.

Vi er på juletrefest på hans jobb der det er lagt opp for at barna skal ha det gøy.

Men far vil tvinge småen på 3 år til å sitte i ro hele tiden med bordet istedenfor å leke på golvet å løpe med de andre barna.

Ett annet eksempel: Vi skulle ta en ferge som tar en time,å etterpå skulle vi kjøre 6 timer.

Far prøver da å tvinge småen til å sitte i ro en time på fergen!

Hva er problemet med å holde han i hånden å gå rundt på fergen å se??

Vi skulle faktisk kjøre 6 timer etterpå så bare fint om småen får bevege seg litt når han kan.

 

Far har barnet annenhver helg men jeg er alltid med for å passe på småen.

Kan dessverre ikke nekte far samvær men syns det hadde vært til det beste!

Om sønnen min vil ha kontakt med far når han er voksen så ser jeg ingenting i veien for det,da er han stor nok til å se selv hvordan faren er.

 

Sjalu på hans forhold til barnet vårt?

Overhodet ikke! Jeg har mye nærmere forhold til barnet.

Er litt misunnlig for at han har så mye penger at han har råd til å ta barnet med å skikkelige ferier å sånt da,men de pengene bruker han jo aldri på barnet uansett.

 

Anonymous poster hash: ee8b1...1a8

wow. Du høres koselig ut...

Så faren høres koselig ut som truer med å ta fra meg sønnen min om jeg ikke gjør som han sier?

Faren Ser overhodet ikke barnets behov han når har barnet hos seg,så godt jeg har mulighet til å være med så jeg kan bryte inn før det blir for ille.

Er ikke uten grunn at småen har sagt i barnehagen:" Pappa skriker til Lucas" (snakker om seg selv i tredjeperson) .

 

Anonymous poster hash: ee8b1...1a8

Nei, synes ikke han heller høres så veldig koselig ut.

 

Men seriøst? Er du tilstede ved samvær med en 4+ åring (dersom han var 3 når du og faren var sammen) fordi faren vil han skal sitte i ro? Hover mutch?

Spiller du dum eller??

Selvsagt er jeg ikke med fordi far forlanger at han skal sitte i ro!

Som sagt så ser han ikke barnet sitt behov.

Småen har perioder der han spiser lite å far sin måte håndtere saken på er å kjefte så mye på småen at han hikster,likevel viser far ingen mine til å trøste han.

Da må jeg nok engang bryte inn å ta barnet på fanget å trøste han.

 

 

Anonymous poster hash: ee8b1...1a8

Nei, jeg er nok dum jeg. Det må være utrolig frustrerende for far at du er der for å "passe på" og forvirrende for barn at du alltid er der for å kunne redde barnet fra far og dermed bekrefte ovenfor barnet at mamma er best og pappa er slem.

 

Hva med å ta kontakt med hjelpeinstanser slik at far kan få veiledning (og tilsyn) og far og barn kan bygge et forhold uten at mamma skal passe på og overvåke alt?

Ja du høres veldig dum ut nå hvertfall! Hun skriver da ikke alt som har skjedd her akkurat nå.Det må du vel forstå, at de er enda flere ting som har skjedd. Og ikke sikkert hjelpeinstanser som du sier får hjulpet, hvis far nekter. Hadde selvfølgelig vært med jeg også hvis det var mulig. Så ikke ungen min ble skadet av fars oppførsel ja!!

 

 

Anonymous poster hash: e18f3...c6d

[skjotta]

 

 

 

 

 

 

 

Det irriterer meg når småen sier sånt ja,faren er en drittsekk som truer med å ta fra småen den viktigste personen i livet hans mammaen hans,enten med å gå til barnevernet eller med å gå rettens vei for å få hele omsorgen for barnet.

Han er heller ikke noe god far for barnet å er absolutt ikke en omsorgsfull pappa.

Han gjør alt sånn som han syns det er enklest..

Kan gi to eksempler.

Vi er på juletrefest på hans jobb der det er lagt opp for at barna skal ha det gøy.

Men far vil tvinge småen på 3 år til å sitte i ro hele tiden med bordet istedenfor å leke på golvet å løpe med de andre barna.

Ett annet eksempel: Vi skulle ta en ferge som tar en time,å etterpå skulle vi kjøre 6 timer.

Far prøver da å tvinge småen til å sitte i ro en time på fergen!

Hva er problemet med å holde han i hånden å gå rundt på fergen å se??

Vi skulle faktisk kjøre 6 timer etterpå så bare fint om småen får bevege seg litt når han kan.

 

Far har barnet annenhver helg men jeg er alltid med for å passe på småen.

Kan dessverre ikke nekte far samvær men syns det hadde vært til det beste!

Om sønnen min vil ha kontakt med far når han er voksen så ser jeg ingenting i veien for det,da er han stor nok til å se selv hvordan faren er.

 

Sjalu på hans forhold til barnet vårt?

Overhodet ikke! Jeg har mye nærmere forhold til barnet.

Er litt misunnlig for at han har så mye penger at han har råd til å ta barnet med å skikkelige ferier å sånt da,men de pengene bruker han jo aldri på barnet uansett.

 

Anonymous poster hash: ee8b1...1a8

wow. Du høres koselig ut...

Så faren høres koselig ut som truer med å ta fra meg sønnen min om jeg ikke gjør som han sier?

Faren Ser overhodet ikke barnets behov han når har barnet hos seg,så godt jeg har mulighet til å være med så jeg kan bryte inn før det blir for ille.

Er ikke uten grunn at småen har sagt i barnehagen:" Pappa skriker til Lucas" (snakker om seg selv i tredjeperson) .

 

Anonymous poster hash: ee8b1...1a8

Nei, synes ikke han heller høres så veldig koselig ut.

 

Men seriøst? Er du tilstede ved samvær med en 4+ åring (dersom han var 3 når du og faren var sammen) fordi faren vil han skal sitte i ro? Hover mutch?

Spiller du dum eller??

Selvsagt er jeg ikke med fordi far forlanger at han skal sitte i ro!

Som sagt så ser han ikke barnet sitt behov.

Småen har perioder der han spiser lite å far sin måte håndtere saken på er å kjefte så mye på småen at han hikster,likevel viser far ingen mine til å trøste han.

Da må jeg nok engang bryte inn å ta barnet på fanget å trøste han.

 

 

Anonymous poster hash: ee8b1...1a8

Nei, jeg er nok dum jeg. Det må være utrolig frustrerende for far at du er der for å "passe på" og forvirrende for barn at du alltid er der for å kunne redde barnet fra far og dermed bekrefte ovenfor barnet at mamma er best og pappa er slem.

 

Hva med å ta kontakt med hjelpeinstanser slik at far kan få veiledning (og tilsyn) og far og barn kan bygge et forhold uten at mamma skal passe på og overvåke alt?

Ja du høres veldig dum ut nå hvertfall! Hun skriver da ikke alt som har skjedd her akkurat nå.Det må du vel forstå, at de er enda flere ting som har skjedd. Og ikke sikkert hjelpeinstanser som du sier får hjulpet, hvis far nekter. Hadde selvfølgelig vært med jeg også hvis det var mulig. Så ikke ungen min ble skadet av fars oppførsel ja!!

 

 

Anonymous poster hash: e18f3...c6d

skadet? Ingenting her indikerer vold eller misbruk. Snakk om hysterisk.

 

Dersom fars oppførsel ovenfor barnet er så ille kontakter man barnevernet og de undersøker og arrangerer eventuelt tilsyn ved samvær.

 

At mor er med på samvær og på toppen av det hele tar hele ansvaret under samværet ved å gjøre alt mens far sover er jo ikke samvær? Det er derimot en fin måte å forvirre barnet på når det kommer til familie og forhold.

 

Jeg er ikke uenig i at dersom far ikke er god må barnet beskyttes, men den måten å gjøre det på er, etter min mening, mer skadelig for barnet enn at far brøler eller krever at barnet skal sitte i ro.

 

så dum er jeg.

[Anonym bruker]

Nei er ikke noe vold eller misbruk men far er likevel så ikke at helsesøster syns det var på plass med en beskymringsmelding til barnevernet,å oppfordret meg til å være med på alle samvær fremover så jeg kan gå imellom når det blir for ille der.

 

Anonymous poster hash: ee8b1...1a8

[Anonym bruker]

Jeg hater ikke far, men liker han ikke.

 

Jeg har måtte betale store deler av hans gjeld, siden vi var gift, og han klarte å pådra oss mye gjeld grunnet spilleavhengighet. Så har han valgt å gå inn og ut av barna sitt liv, da han har de, sette de opp mot meg. Ringer barnevernet jevnlig, prøver å få omsorgen for barna. Han behandler de 3 nye stebarna sine utrolig bra, selv da hans barn er på besøk, blir stebarna behandlet mye bedre. Han har hele veien straffet barna, for å straffe meg. Så ser han ikke at det er barna han straffer. Han har heller ikke vært så flink til å ta seg av barna da de er der. Skaffer barnevakt for å feste, sover hele dagen. Så største måtte skifte bleier og ta seg av minste.

 

Største barnet ville i flere år flytte til sin far. Siden det var eneste mulighet for å se far, og som barnet sa, mamma du stiller alltid opp for meg, så flytter jeg til pappa, får jeg fortsatt se deg ofte. Dette var jo litt sårt når jeg var den som alltid var der, mens far nesten aldri var der. Men for ett år siden, kom barnet gråtende til meg, sviktet av far for hundrede gang, og da takket barnet meg, fordi jeg har nektet barnet og flytte til far. Barnet sa at det ville ikke hatt det noe bra hos far, og har det mye bedre hos meg.

 

Og det er det, når barna blir store nok så ser de ting selv. Men samtidig er han den eneste faren barna har, og jeg ønsker at de skal ha et best mulig forhold. Jeg har aldri snakket stygt om han, eller dratt barna inn i våres konflikt.

Anonymous poster hash: 0861b...ba2

[Anonym bruker]

Jeg er vel i den kategorien ja.... Her stakk barnefar når jeg var 3 mnd på vei. Når barnet var 7 år tok han kontakt, da hadde han tatt en god utdannelse og tjente gode penger..

 

Han fikk igjennom vanlig samvær med barnet. Jeg er bitter fordi hadde han vært der hele veien hadde jeg også hatt mulighet til å ta utdannelse..Nå som hun er stor og selvstendig må jeg dele alle ferier, helligdager osv med han. Føler på en måte at jeg sitter igjen som den store taperen her.

 

Men barnet vet ingenting om mine følelser, støtter henne når hun skal til pappa.

 

Jeg vet at i hennes hjerte er jeg nr 1, og hadde jeg vist min bitterhet ovebnfor henne hadd jeg nok bare blitt en enda større taper i situasjonen.

 

Jeg drar innom fam.vernkontoret og prater litt innimellom når jeg trenger å blåse ut og se situasjonen fra andres synspunkt..

 

Syns det virker som moren din ikke klarer å legge bort sine egne følelser så du kan få ha dine.

 

Anonymous poster hash: cca37...ea9

Det skjønner jeg at er en stor og tung kamel å svelge. Du er veldig flink som blåser ut på fvk i stedet for på far og datter da. Du er flink 👍

 

Anonymous poster hash: 0d6df...124

[Anonym bruker]

Hva er det med deg og blomster?

 

Anonymous poster hash: 645e2...9ac

[Anonym bruker]

 

Nei er ikke noe vold eller misbruk men far er likevel så ikke at helsesøster syns det var på plass med en beskymringsmelding til barnevernet,å oppfordret meg til å være med på alle samvær fremover så jeg kan gå imellom når det blir for ille der.

 

 

Anonymous poster hash: ee8b1...1a8

Kanskje ikke vold eller misbruk, men omsorgssvikt? Det virker som om far trenger veiledning her og ikke "ser" barnet.

 

All ære til deg som stiller opp så mye! Du virker som en god mor!

 

 

Anonymous poster hash: f7117...942

[Anonym bruker]

Jeg skal ærlig innrømme at jeg er litt bitter og håper mi sønn ikke velger faren sin.

 

Jeg er den som faktisk er den ydmyke og "den som glemmer" eller sier vi må begynne med blanke ark etter behandlingen han har gitt meg. Håper det går til helvete med forholdet han er i som han hadde på si som han fikk barn med mens jeg var gravid. Han sa så mange stygge ting til meg og prøvde å true meg til mye. Men jeg gjør alt for at de skal få ett godt forhold men faren bryr seg lite. Og sønnen min blir så forskjellsbehandlet at jeg håper at sønnen min innser hvordan faren er. Det er nesten sånn at jeg har lyst til å flytte langt vekk så samvær ikke finner sted for ting er vanskelig bok for faren nå.

 

Jeg må ordne med alt og legge til rette...

 

Når min sønn vokser opp tror jeg ham innser hva faren har gjort. Men jeg sier ikke noe stygt om faren og sier at skal det ikke bli gøy å reise en tur til pappa så prøver for all del men inni mitt brusende sinn så ønsker jeg ikke dette samværet.

 

Anonymous poster hash: 3d955...912