Anonym bruker Skrevet 26. februar 2015 #1 Skrevet 26. februar 2015 Kan dere fortelle om hverdagen deres? Har dere stort hus, deler mange rom? Alderen på barna? Har dere store mellomrom mellom barna? Jeg er litt nysgjerrig på hvordan en storfamilie funker. Jeg har to barn, drømmer om 4-5-6barn, men nå er minste 2,5, og jeg vet ikke om jeg vil ha flere, for syns han er så stor nå. nesten litt for sent. Men drømmen om en skikkelig storfamilie er der i bakhodet. Jeg er enebarn, så må ta det igjen nå. Anonymous poster hash: eecad...496
Aquatis Skrevet 26. februar 2015 #2 Skrevet 26. februar 2015 Vi har barn på 1, 3 og 8 år, tvillinger på 7, og jeg har en datter på 15 med en annen mann hverdagen med så mange små barn pluss en stor er selvsagt travle, men vi har jo valgt det selv vi har et relativt stort hus, men tvillingene deler rom, og de to minste. Jeg vil anbefale at hvis du vil ha mange barn, er det en god ide å få dem, uansett om du syns minste er for stor jeg kommer selv fra en søsken flokk på fire, jeg er nest yngst, er fire år eldre enn min lillesøster, og vi har nesten aldri merket noe til alders forskjellen, bortsett fra når vi var veldig små så jeg tror ikke det er for sent for deg å få flere barn nå, hvis det er alders forskjellen du er redd for. Men du velger selvfølgelig selv
Anonym bruker Skrevet 26. februar 2015 #3 Skrevet 26. februar 2015 Vi har seks barn. To av barna er mine fra tidligere ekteskap. De er 11 og 14 og bor ca 70 % hos oss. Tre av barna er mannens fra tidligere forhold, de er 12, 15 og 17. De bor ca 50 % hos oss. Vi har også ett barn sammen, hun er 3 år. Vi har fem soverom og det er egentlig en utfordring særlig nå når de begynner å bli så store og har behov for privatliv.. Vi har også kjellerstue og har etter mye klabb og babb innført reservasjonsrett med listesystemer for kjellerstuen (som om vi var en institusjon). Barna har mye besøk så vi har huset proppfullt tidlig og sent.. Stressende til tider, men du for en nydelig gjeng vi er rundt middagsbordet Anonymous poster hash: 3e61f...5d9
Anonym bruker Skrevet 26. februar 2015 #4 Skrevet 26. februar 2015 Vi har 9 barn til sammen (jeg hadde 5, han 2 og 2 sammen). Han sine er 12 og 10, mine er 12, 9, 7, 6 og 5. Vi bor på en stor, gammel gård med 8 soverom. Guttene som er 9 og 7 deler rom , jentene på 6 og 5 deler rom og tvillingjentene på 2 deler rom. Vi har et soverom ekstra som vi bruker som lekerom. Mulig det blir et soverom etterhvert. Men fåreløpig går det fint og de som deler rom vil gjerne fortsette med det. Men det kan jo forandre seg når de blir eldre. Hverdagen er absolutt slitsom, men veldig gøy. Her skjer det noe hele tiden Overraskende nok er det minimalt med krangling og barna er stort sett gode venner. Kommer noen heftige diskusjoner av og til, men med litt hjelp av oss voksne ordner det seg greit Jeg er veldig glad for at vi fikk så mange barn. Det gir utrolig mye glede. Vi prøver å få tid til å gjøre noe alene med hvert enkelt barn i løpet av dagen, om det så bare er å snakke på sengekanten. Det er utrolig viktig. Barna er hos sin andre foreldrer annen hver uke og da samler vi masse energi til å leke massemasse når de kommer uken etter. Denne uka har vi "bare" tvillingene og det blir utrolig stille. Kjenner jeg gleder meg til de kommer til lørdag og søndag! Vi har valgt å gjøre det sånn at han sine barn kommer dagen før mine sånn at de får litt alene tid meg pappa, meg og lillesøstrene som bor her hele tiden. Så kommer mine på søndag og får da en dag alene med oss når de andre reiser på lørdag (mine reiser søndag). Får oss funker det veldig bra Jeg føler meg utrolig heldig som har så mange fine barn og bonusbarn. Jeg kaller det bare et herlig kaos Anonymous poster hash: fb6ca...b5b
Hun med alle ungene Skrevet 26. februar 2015 #5 Skrevet 26. februar 2015 Vi har 9 barn til sammen (jeg hadde 5, han 2 og 2 sammen). Han sine er 12 og 10, mine er 12, 9, 7, 6 og 5. Vi bor på en stor, gammel gård med 8 soverom. Guttene som er 9 og 7 deler rom , jentene på 6 og 5 deler rom og tvillingjentene på 2 deler rom. Vi har et soverom ekstra som vi bruker som lekerom. Mulig det blir et soverom etterhvert. Men fåreløpig går det fint og de som deler rom vil gjerne fortsette med det. Men det kan jo forandre seg når de blir eldre. Hverdagen er absolutt slitsom, men veldig gøy. Her skjer det noe hele tiden Overraskende nok er det minimalt med krangling og barna er stort sett gode venner. Kommer noen heftige diskusjoner av og til, men med litt hjelp av oss voksne ordner det seg greit Jeg er veldig glad for at vi fikk så mange barn. Det gir utrolig mye glede. Vi prøver å få tid til å gjøre noe alene med hvert enkelt barn i løpet av dagen, om det så bare er å snakke på sengekanten. Det er utrolig viktig. Barna er hos sin andre foreldrer annen hver uke og da samler vi masse energi til å leke massemasse når de kommer uken etter. Denne uka har vi "bare" tvillingene og det blir utrolig stille. Kjenner jeg gleder meg til de kommer til lørdag og søndag! Vi har valgt å gjøre det sånn at han sine barn kommer dagen før mine sånn at de får litt alene tid meg pappa, meg og lillesøstrene som bor her hele tiden. Så kommer mine på søndag og får da en dag alene med oss når de andre reiser på lørdag (mine reiser søndag). Får oss funker det veldig bra Jeg føler meg utrolig heldig som har så mange fine barn og bonusbarn. Jeg kaller det bare et herlig kaos Anonymous poster hash: fb6ca...b5b Den ble vist postet som anonym
Anonym bruker Skrevet 26. februar 2015 #6 Skrevet 26. februar 2015 Vi har 6 barn, ville bare ha ett fjerde barn- så fikk vi trillinger! Trillingene er 1 år og de andre er 3, 6 og 7 år. Vi bor i en storby i en enebolig på ca 350 kvm. Vi har 7 soverom, 2 stuer og 3 bad. Trillingene har hver sitt rom, for alle er veldig urolige på natten. Dette er for at dem ikke skal vekke hverandre, men tror vi blir å flytte dem sammen etterhvert når de roer seg om natten. 3-åringen har også eget rom, mens 6 og 7 åringene deler rom etter eget ønske. Det siste rommet blir brukt som lekerom, men dette blir endret når de eldste får behov for hversine rom.Dagene er sinnsykt hektiske, det er mye stress å få 6 barn på skole og i barnehage før kl 8. Mannen jobber 100%, mens jeg jobber 50% for å få dagene til å gå rundt. Dette er kun for en periode, til barna blir litt større og er mindre avhengig av meg. Vi har gode utdannelser og godt betalte yrker begge to, så økonomisk sett er det ikke noe problem for meg å jobbe redusert. Mannen kunne også gjort det, men det er ikke helt behov for det nå. Jeg og mannen står opp klokken 6 for å ordne oss selv. Etter det lager en frokost og matpakker, mens den andre starter med å vekke og stelle barna. Så kommer barna og spiser etterhvert som dem er ferdige. Har desverre ikke mulighet til noen fellesfrokost, selv om vi skulle ønske vi fikk den tidem sammen. Når alle har fått mat er det å kle på og komme oss ut døren. Jeg tar somregel de minste i barnehagen, mens mannen tar de eldste til skolen. Så drar vi på jobb. Selv om jeg jobber 50%, har jeg ønsket å jobbe hver dag, men heller kortere dager. Dette for at jeg skal ha mulighet å rydde litt hjemme, vaske klær og lage middag, fremfor at hele ettermiddagen skal gå bort til dette. Så i halv-4tiden drar jeg i barnehagen og henter barna. Da er jeg hjemme i 4-tiden, til mannen og de to eldste kommer hjem. Så spiser vi middag sammen. Ettermiddagene går til leking og aktiviteter, vi prøver å komme oss mest mulig ut for å få ettermiddagene til å gå fortere. Da sovner ikke barna av inne eller blir like sur og grinete. I 7-tiden spiser vi alle kveldsmat sammen, så frem til at de to eldste er hjemme da.Etter det tar en seg av stelling, mens den andre tar oppvask fra middag og kvelds. Så legger vi barna sammen. Vi sitter somregel i vår seng og leser ei bok og synger ett par sanger først. De to eldste legger seg litt senere, så får dem litt ro og alenetid sammen med oss. De fire minste tar mye tid og oppmerksomhet, så derfor prøver vi å gjøre litt ekstra på kveldene for å ta vare på de to eldste også. Det er veldig slitsomt og gjør vondt langt inn i mammahjertet å må "skyve di litt bort", siden de er så stor og selvstendig. 3 åringen er i sin verste trass, og er full av faen for tiden. Ser han ei vaskebøtte med vann, kan han godt helle den over. Er et vindu åpent, kan han klatre ut. han kan kaste ting i do, spytte på lekene til de andre osv. Og 1-åringene som akkurat har lært seg å gå.. De må fotfølges til enhver tid! Og somregel skiller de seg og springer til hver sin kant og finner på rampestreker. Akkurat som dem planlegger å la oss springe mest mulig etter dem Det er veldig slitsomt, og somsagt går dette alt for mye utover de to eldste. Så når dem er lagt, legger vi frem klær til neste dag, rydder, støvsuger og forbereder en ny dag. Nå det er gjort, er vi såpass slitne at vi legger oss. For de 1-åringene har en lei tendens til å våkne mellom 3-6 ganger på natten!!! Dagene er hektiske, men siden vi er to klarer vi å balansere det greit. Det sliter godt på parforholdet, for vi får alt for liten tid til å pleie kjærligheten og hverandre. Vi gir en klem og et nattakyss hver kveld før vi legger oss, men det blir ikke mye sex eller hudkontakt. Vi jobber fantastisk godt sammen, vi er ett godt team og er enige om det meste ang regler, barneoppdragelse og arbeidsfordeling. Og mannen er fantastisk flink å trå til, og han ser hva som må gjøres heldigvis Det blir desverre veldig lite alenetid for oss to, men også til å være sosial med venner. Det er ikke lett å finne barnepass til 6 stykker, og slettes ikke til 3 1-åringer som ikke sover om natten. Selv om det er mye kaos og styr, ville jeg ikke byttet mot noe i verden. Jeg elsker å ha en stor familie, selv om det ikke var planen med så mange. Hadde det ikke vært for at mannen var så flink, hadde det alldeles ikke gått så bra som det gjør. Må si som hun over, det er et herlig kaos- og jeg ville aldri byttet med noen! Anonymous poster hash: e80d5...bbf
Fandens Oldemor Skrevet 26. februar 2015 #7 Skrevet 26. februar 2015 Vi har 9 barn til sammen (jeg hadde 5, han 2 og 2 sammen). Han sine er 12 og 10, mine er 12, 9, 7, 6 og 5. Vi bor på en stor, gammel gård med 8 soverom. Guttene som er 9 og 7 deler rom , jentene på 6 og 5 deler rom og tvillingjentene på 2 deler rom. Vi har et soverom ekstra som vi bruker som lekerom. Mulig det blir et soverom etterhvert. Men fåreløpig går det fint og de som deler rom vil gjerne fortsette med det. Men det kan jo forandre seg når de blir eldre. Hverdagen er absolutt slitsom, men veldig gøy. Her skjer det noe hele tiden Overraskende nok er det minimalt med krangling og barna er stort sett gode venner. Kommer noen heftige diskusjoner av og til, men med litt hjelp av oss voksne ordner det seg greit Jeg er veldig glad for at vi fikk så mange barn. Det gir utrolig mye glede. Vi prøver å få tid til å gjøre noe alene med hvert enkelt barn i løpet av dagen, om det så bare er å snakke på sengekanten. Det er utrolig viktig. Barna er hos sin andre foreldrer annen hver uke og da samler vi masse energi til å leke massemasse når de kommer uken etter. Denne uka har vi "bare" tvillingene og det blir utrolig stille. Kjenner jeg gleder meg til de kommer til lørdag og søndag! Vi har valgt å gjøre det sånn at han sine barn kommer dagen før mine sånn at de får litt alene tid meg pappa, meg og lillesøstrene som bor her hele tiden. Så kommer mine på søndag og får da en dag alene med oss når de andre reiser på lørdag (mine reiser søndag). Får oss funker det veldig bra Jeg føler meg utrolig heldig som har så mange fine barn og bonusbarn. Jeg kaller det bare et herlig kaos Anonymous poster hash: fb6ca...b5b Den ble vist postet som anonym Haha, fantastisk nick
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2015 #8 Skrevet 27. februar 2015 Jeg og samboeren har fem barn til sammen, men det er selvsagt helt annerledes enn å ha fem barn sammen. Vi har to av barna ca 70% og tre av dem rundt 40%. Da har vi iblant tid bare oss to også. Det som gjør det hakket vanskeligere er at man ikke har kontroll på hvordan ting blir gjort i det andre hjemmet og det er vanskeligere å forstå hvorfor barna gjør som de gjør i noen situasjoner. Uansett, jeg elsker det når alle barna er hos oss! Men jeg hadde nok aldri valgt fem babytider... Barna våre er mellom 6 og 12 år gamle, ingen er samme årskull. De har veldig stor glede av hverandre alle sammen. Vi er på jakt etter hus nå og jeg håper at ingen trenger å dele rom, for jeg ser ingen åpenbare løsninger på det problemet. De er ulike kjønn og har ulike behov. Noen trenger å sove lenge, noen kortere. Noen trenger å ha det mørkt om natta, noen med litt lys. Så jeg håper vi får til seks soverom. Men det blir spennende å se. Anonymous poster hash: c930e...f3c
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2015 #9 Skrevet 27. februar 2015 Hvordan får dere økonomien til å gå rundt med så stor familie? Der er en av tingene jeg tenker på... Ønsker meg stooor familie siden jeg har 5 søsken selv:) Anonymous poster hash: 94238...aaa
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå