Samboern er så gnien..

[Anonym bruker]

Og jeg blir så lei av det. Ikke det at jeg pleier å øse ut penger i øst og vest, til det har jeg alltid hatt for dårlig råd. Men for meg er det helt ok å kjøpe vafler til barna en gang innimellom når vi er på forballcup en helg, men for samboern er det utenkelig. Har vi med brødskiver hjemmefra så spiser vi bare det og sløser ikke bort noe.

Han har alltid med matpakke, uansett! Og sverger til den. Skulle hente noe 8 timer unna med bil og da var det ikke snakk om å stoppe på bensinstasjon å kjøpe mat der..det ble matpakke og medbrakt vannflaske...til jeg bare måtte stoppe for å gå på do og benyttet sjansen til å handle meg litt veimat..

En helg overnattet han på hotell pga et kurs, tror dere han gikk ut å spiste mens han var der? Neida, kjøpte med seg brød, smør og ost og laget seg mat på hotellrommet. Frokosten fikk han jo så det var middagen han laget seg.

Han sjekker alltid kilopris ol på matvarer, klager alltid på prisene, kjøper aldri dyre gaver til barna eller noen andre.

På den andre siden så kan han kjøpe seg ting som er dyre så lenge kvaliteten er bra, har flere klesplagg i dyre merker, kamera til 15 000 osv, han synes det er ok å bruke penger så lenge han har en nytte ut av det og det er noe som varer. Gret nok dete,men summen av alt er virkelig et irritasjonsmoment for meg. Når han i tillegg tjener i bøtter og spann så er det litt vanskelig å forstå..

Anonymous poster hash: f130f...104

[Anonym bruker]

Tjener du ikke penger selv da?

Anonymous poster hash: c298b...41a

[Anonym bruker]

Det der hadde jeg aldri giddet....

 

Anonymous poster hash: babcd...a35

[Anonym bruker]

 

Tjener du ikke penger selv da?

 

Anonymous poster hash: c298b...41a

 

Jo, selvfølgelig. Men jeg liker ikke å bli kritisert hver gang jeg kjøper meg noe som ikke er absolutt nødvendig for å overleve.. Å det er heller ikke så kjekt å aldri få en oppmerksomhet på bursdager, jul, morsdag fordi det koster penger.. Jeg er også drittlei av å trave rundt i butikker for å sammenligne kilosprisen på diverse matvarer, om han er med vel og merke.

 

Anonymous poster hash: f130f...104

[Plutselig_gravid]

Jeg hadde blitt sprø. Det finnes en mellomting liksom

[*Nøtta*]

Her hadde jeg smurt en matpakke til ham og sendt ham på dør.

 

Noe sånt hadde aldri passet meg i alle fall.

[Anonym bruker]

Høres slitsomt ut. Jeg å er en person som egentlig prøver å ikke sløse med så mye, men om man har råd er det jo ille å ikke skulle unne seg å kose seg i hverdagen. Hva skal man med penger om man bare har de i banken. Altså skjønner man bør spare til hus, bil etc. men om man har råd bør man jo unne seg noen hverdagsgleder

Anonymous poster hash: c4af7...8b6

[Anonym bruker]

Hadde aldri giddi det der. Velger du han, velger du et liv i sparsomlighet. Sparing er en slags sykdom, når man først har den slutter man ikke selvom man når noen mål p veien. Det er som de synes det gøyeste i verden er å se bankkontoen vokse. 

Anonymous poster hash: c4af7...8b6

[Anonym bruker]

 

 

Tjener du ikke penger selv da?

 

Anonymous poster hash: c298b...41a

 

Jo, selvfølgelig. Men jeg liker ikke å bli kritisert hver gang jeg kjøper meg noe som ikke er absolutt nødvendig for å overleve.. Å det er heller ikke så kjekt å aldri få en oppmerksomhet på bursdager, jul, morsdag fordi det koster penger.. Jeg er også drittlei av å trave rundt i butikker for å sammenligne kilosprisen på diverse matvarer, om han er med vel og merke.

 

Anonymous poster hash: f130f...104

 

Hadde det vært meg hadde han blitt fortalt hvor skapet skal stå for lenge siden.

Så lenge du tjener egne penger og ikke bruker over evne, så må du kunne bruke penger på det du vil.

 

Skjønner det med å ikke få oppmerksomhet på bursdager og slikt. Sånn er det dels for meg også, men ikke bare fordi han ikke vil bruke penger på meg, han er helst usikker på hva han skal kjøpe. Men jeg tar skjeen(eller kortet da) i egen hånd og kjøper selv jeg. Han har heldigvis ikke så mye i mot det, og blir stadig flinkere.

 

Anonymous poster hash: c298b...41a

[Anonym bruker]

Utrolig turn-off med gnien mann. Hadde en sånn eks, som kun spiste kneipp til 6 kroner med servelat og klaget på at han mistet matlysta. Rart det da... Hvis jeg kjøpte ordentlig mat som grønnsaker, rent kjøtt og fisk, steinovnsbakt brød med mye smak osv så kommenterte han det. Neida, der var det lungemos og blodpølse for alle penga... Argh! Han kjøpte bursdagsgave til meg en gang og spurte om jeg kunne legge ut (var noe til 1000 kroner), så skulle jeg få tilbake dagen etter da han fikk lønn. Men neida, dagen etter kunne han ikke oppdrive de pengene. Vel, jeg var nødt til å selge min egen bursdagsgave til 700 kroner, fordi jeg ikke hadde råd til å beholde det. Var da fattig student mens han mottok over 400 000 i uføretrygd. Samtidig som å kjøpe dyre skipakker til seg selv og dattera, det hadde han råd til...

Anonymous poster hash: 2c4bb...da0

[Anonym bruker]

Det finnes alltid en gyllen middelvei. Broren min er gnien. Ble sur på resturant hvor vi feiret mannen min sin bursdag, han lagde gørr fordi regninga ble delt på hoder og ikke ut i fra hva hverenkelt hadde spist. Dessuten hadde jeg informerte han om dette på forhånd. Så flau har jeg aldri vært.

Vi må bli enige om gavebeløp til julepresanger. Blir gal av han, godt mannen min ikke er slik.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 27c9a...d4a

[Superdolly]

Jeg synes det er noe utrolig usympatisk over å være gjennomført sparsommelig (les gjerrig) når pengene skal brukes på familien, dvs andre enn ham selv. Og samtidig uten videre øse uten tusenlapper tilsynelatende uten sperrer når det er til seg selv. Det er en måte å fortelle hvem som er viktig og hvem som ikke er det, uten å si det med ord.

 

Han både trenger og fortjener et kamera til 15 000 kroner. Du, hans samboer, fortjener ikke en varm pølse i løpet av en åtte timers kjøretur.

 

Jeg hadde ikke giddet.

[Anonym bruker]

For mange er det en treningssak å bruke penger på "unyttige" ting. Snakk med ham om det og utvid langsomt "smertegrensen". Jeg har aldri spandert på meg mat på vei til hytta, men min mann har lært meg opp. Det samme med å unne seg ting ute, gjør det nå mye mer enn før.

 

Snakk med ham, det er sikkert håp hvis du beskriver at det er viktig for deg!!!

Anonymous poster hash: 0c2dd...cbd

[Anonym bruker]

Skjønner godt at du er lei av hans oppførsel. Fint å være sparsommelig men så gnien er litt trist synes jeg... Jeg sjekker også tilbudsaviser for gode kjøp, men noen ganger er det sparing av energi, tid og bensin å handle alt på et sted. Å ikke unne sine barn og samboer en vaffel cup eller pølse på bensinstasjon en sjelden gang er ikke hygge.

 

Vi bruker heller ikke penger på morsdag, farsdag, Valentinesday og andre "kjøpepress"-dager men gir hverandre julegaver og gave på bursdag. Tror dette kommer til å bli et større irritasjonsmoment med tiden og du må nok tøffe deg opp til å ta en diskusjon om dette for å finne en gylden middelvei, muligens et ultimatum om han ikke ønsker endring....

 

Anonymous poster hash: 022f4...4ab

[Anonym bruker]

Huff, sånn var jeg da jeg traff mannen. Stakkaren fikk ikke lov til å kjøpe seg en kopp kaffe på kafé, for det var jo mye billigere å lage kaffen hjemme. Nesten gratis i forhold faktisk!

 

Heldigvis lot jeg meg påvirke, sånn at vi kan kose oss litt og ikke bare tenke pris hele tiden. Livet er jo mye enklere og hyggeligere på den måten. (Forutsatt at man har råd til det selvfølgelig.)

Anonymous poster hash: 6f716...c80

[klg,2 boys now:)]

Trist og tragisk 😖

[Anonym bruker]

Gjerrige mennesker er skikkelig turnoff. Mener ikke at man skal sløse, men hvis man aldri kan unne seg - eller enda viktigere - de man er glad i noe koselig så er det noe i topplokket som ikke sitter som det skal. 

Anonymous poster hash: fbbf0...abb

[Anonym bruker]

 

Huff, sånn var jeg da jeg traff mannen. Stakkaren fikk ikke lov til å kjøpe seg en kopp kaffe på kafé, for det var jo mye billigere å lage kaffen hjemme. Nesten gratis i forhold faktisk!

 

Heldigvis lot jeg meg påvirke, sånn at vi kan kose oss litt og ikke bare tenke pris hele tiden. Livet er jo mye enklere og hyggeligere på den måten. (Forutsatt at man har råd til det selvfølgelig.)

 

Anonymous poster hash: 6f716...c80

 

Vel, jeg har gitt opp å forandre mannen, han er over 40 og har disse (u)vanene godt innarbeidet. Hadde han holdt seg til det selv uten å legge seg borti hva jeg gjør så hadde det vært greit men når det går utover meg så blir jeg lei.. Og han tjener godt over 1 mill i året.HI

 

Anonymous poster hash: f130f...104

[Anonym bruker]

 

Hadde aldri giddi det der. Velger du han, velger du et liv i sparsomlighet. Sparing er en slags sykdom, når man først har den slutter man ikke selvom man når noen mål p veien. Det er som de synes det gøyeste i verden er å se bankkontoen vokse. 

 

Anonymous poster hash: c4af7...8b6

 

Men kontoen vokser ikke, for han unner seg selv, men ikke andre i familien. Det er det verste med gnienheten. 

 

Anonymous poster hash: 37848...b88

[Anonym bruker]

Han er jo ikke gnien, han er utrolig egoistsk!!!!!!

Anonymous poster hash: c612b...026

[MammantilNurket]

Min eks-mann var en skikkelig gjerrigknark. Hadde aldri giddet det igjen.

[Anonym bruker]

Hvis han i tillegg bruker opp pengene på seg selv så hadde jeg ikke giddet. En ting er at han vil bruke pengene på kvalitet (eks et bra kamera), men da burde han kunne kjøpe litt kvalitet til deg og barn også da.. Nei det der hadde jeg bare ikke giddi. Han har tydeligvis orden på økonomien da, og han har full oversikt så han kan spare alle pengene til seg. Veldig usympatisk trekk. Hadde ikke giddi å lært han opp engang, slik noen ovenfor foresår- Skikkelig turnof med gjerrige egoister

Anonymous poster hash: c4af7...8b6

[Anonym bruker]

Jeg er også opptatt av å være økonomisk og passer på å handle stort på tilbudsvarer, salg ol, fyller på bilen om søndagene i stede for mandagene for eks og hater å bruke penger på unødvendige ting, MEN det finnes en mellomting da. Nettopp på grunn av det har jeg ikke problemer med å unne ungene vafler på cup, en pølse på biltur eller et blad for å kose seg ol.Alt med måte, og den måten som samboeren din holder på virker bare veldig slitsom og nesten manisk. I tillegg er det jo trist at han klarer å unne seg selv dyre ting, men ikke deg/dere. Det skurrer i mine ører. Når du tjener egne penger må jo også du kunne ha litt i si ift økonomien deres? Har dere felles bolig, lån ol eller helt separat økonomi?

Anonymous poster hash: 4aedf...c10

[Anonym bruker]

Hva er det egentlig du spør om, HI?

Anonymous poster hash: 63387...a6b

[Anonym bruker]

Blir feil å si at mannen din er gnien HI, han er egoistisk langt mer en han er gnien vil jeg tørre å påstå.

En Gnien person sparer for å spare og er nærmest redd for å bruke penger.

Mannen din har tydeligvis ikke problemer med å bruke penger i fleng bare det er til han selv.

Når han ikke er villig til å bruke penger på samme måte på sine barn, og ikke engang gidder å kjøpe jule/bursdagsgave til sin kone er han ene og alene egoistisk.

 

 

Anonymous poster hash: 87c10...7ea