Andre som misliker å ha overnattingsgjester?

[Anonym bruker]

Vi har flere barn i alderen 6-13 år og alle barna har flere gode venner. De er både hos oss, hos vennene sine og ute, og de er selvsagt hjertelig velkommen alle vennene, vi har åpent hus. Ungene har også noen kusiner og fettere som er her innimellom. Problemet mitt er overnatting, jeg kan rett og slett ikke fordra overnattingsbesøk.

 

En ting er det rent praktiske, bære opp madrasser, legge på sengetøy osv, og da etterpå ta det av igjen og vaske det. Jeg synes det er litt stress, men det går jo selvsagt fint. Kvelden pleier også å gå fint, ungene styrer jo på selv for det meste, men jeg synes det også kan være litt kavete. Som regel er jeg rimelig utslitt på kveldstid og synes det er litt forstyrrende med ekstra barn her da. Det minste barnet sover dårlig og vi må hele tiden hysje litt på den/de store som har overnattingsbesøket for at de ikke skal vekke minsten. I tillegg blir det alltid sent, selv de gangene vi får dem i seng til rimelig tid, så ligger de jo og snakker. Det hadde også vært helt i orden hadde det ikke vært for at mine unger er av den typen som spretter opp før fuglene fiser uansett hvor sent oppe de er, men da med en sen kveld dagen før er de myglende sure og gretne hele neste dag. I tillegg sover jeg også veldig dårlig med overnattingsgjester i hus pga. det ekstra ansvaret, og etter 10-11 år med mye nattevåk tåler jeg ekstremt dårlig netter med mindre søvn.

 

De to store problemene er morgningen etterpå og hvordan mine egne barn oppfører seg. Jeg liker rolige morgninger, og det skjer ikke med overnattingsgjester i hus fordi mine egne unger spesielt blir veldig giret av å ha overnattingsgjester (nevnte jeg at de våkner grytidlig og er sure(!) og dermed veldig kranglete?). Innen frokosten har vi vanligvis måtte løse opp i et utall av konflikter mellom egne barn. Så er det etter frokost og fram til det er "lov" å sende gjesten hjem igjen. Jeg føler liksom et press på å finne på noe, men helgene/søndagene er eneste dagen hele uken hvor det er mulig å hente seg litt inn igjen. Jeg kan gjerne gå en tur og sånt, men det pleier ikke å være så populært. De vil heller på svømming, kino, bowling eller noe kult, men det blir rett og slett for dyrt med så mange barn. I tillegg er ungene kranglete, og eldstemann helt på tuppa fordi han er så sliten og stresset (han har en diagnose som gjør at han takler veldig dårlig å ikke kunne trekke seg tilbake når han trenger det, og det blir jo umulig når han selv har en overnattingsgjest).

 

Jeg innser at innlegget mitt bærer preg av å bare se på ting som problem, være veldig negativ og å ikke ha noe fokus på det positive, men for å være helt ærlig synes jeg ikke det er så veldig mye positivt med overnatting. Ikke her sånn som ungene våre reagerer og blir. De kan gjerne være sammen med venner og kusiner/fettere hele dagen, ut på kvelden litt også, men så vil jeg helst at vennene skal gå hjem sånn at vi får roet ned, og så kan de gjerne leke sammen igjen dagen etter. Jeg har null problem med å ha store mengder med barn i huset på dagtid, det er denne trangen til å overnatte er helt ubegripelig for meg rett og slett... Men jeg føler meg altså veldig alene om dette, jeg synes alle rundt meg og folk her inne, bare eeeelsker å ha overnattingsgjester fordi det er såååå koselig. Er det virkelig sånn?

Anonymous poster hash: 7da02...a13

[Anonym bruker]

Når de kan klare seg selv kan det nok være koselig med overnattingsgjester.

 

Jeg er som deg, helt utslitt etter 4-åringen vi hadde i helgen. Tisset i sengen, trommet i bordet under måltid, tramping i gulvet (og vi har leieboer under oss), slo både meg og katten med spade. Nei, har nok med mine egne barn frem til alle når skolealder kjenner jeg.

 

Anonymous poster hash: 06abe...221

[Anonym bruker]

Kjenner at jeg også sliter litt med dagen etter.. Hadde 2 unger på overnatting i natt, og det gikk veldig greit frem til lunsj.. Nå venter jeg på at tiden skal gå, sånn at de kan bli hentet... Vinterferie her, så jeg har barnepass i dag frem til foreldrene er ferdige på jobb...

 

Anonymous poster hash: b7958...ddd

[Anonym bruker]

Guttene mine på 11 og 13 har stadig overnattingsgjester, men de klarer seg selv. Bærer madrasser selv, gjestene har med sovepose så de trenger bare tre på et laken. Her overnattes det stort sett hver eneste helg så det har blitt sedvane at ungene har sovepose med for å slippe merarbeidet med å vaske dynetrekk.

 

Frokost lager de seg selv, og er de fulle av krutt sender jeg de rett ut. Gjestene pakker tingene sine og setter de klare i gangen til foreldrene kan hente det også må ungene være ute å leke.

Anonymous poster hash: 3885b...f9d

[Anonym bruker]

 

Guttene mine på 11 og 13 har stadig overnattingsgjester, men de klarer seg selv. Bærer madrasser selv, gjestene har med sovepose så de trenger bare tre på et laken. Her overnattes det stort sett hver eneste helg så det har blitt sedvane at ungene har sovepose med for å slippe merarbeidet med å vaske dynetrekk.

 

Frokost lager de seg selv, og er de fulle av krutt sender jeg de rett ut. Gjestene pakker tingene sine og setter de klare i gangen til foreldrene kan hente det også må ungene være ute å leke.

 

Anonymous poster hash: 3885b...f9d

 

Guttene mine er like gamle, men her fungerer det ikke likevel, og jeg synes det er dumt. Sovepose var en god ide, det skal jeg huske. Men sover guttene dine og er i greit humør dagen etter? For mine blir da altså utrolig overgiret, sure og kranglete, og det ender opp med at jeg bare går og kjefter nesten til slutt og det er jo ikke gøy for verken dem, overnattingsgjesten eller meg.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 7da02...a13