Gravid etter provosert abort

[Anonym bruker]

Hei.. Trenger sårt noen ord eller å høre om andre som har vært i lignende situasjon.. 

 

Jeg må først si at jeg alltid har sagt til meg selv at jeg IKKE skal ta abort, da jeg visste hvor mye det ville gå inn på meg.. Det har seg sånn at jeg møtte en mann for 2 år siden, og etter en mnd så ble jeg gravid (gikk på minipille, og er tydeligvis veldig fertil), han overtalte meg til abort.. Noe jeg angrer så utrolig mye på.. Selv om det har gått 2 år så tenker jeg på det hver enste dag, hver eneste time, ja så og si HELE tiden.. Skyldfølelsen, og følelsen av å velge bort et barn har ødelagt meg helt.. Jeg har alltid vært en livsglad jente, nå føler jeg meg sliten og lei hele tiden.. Angrer så veldig, det gjør vondt i hjerte.. Akkurat som en del av meg er borte.. 

 

Etter noen mnd ble jeg gravid igjen (med samme mann, gikk på p-piller da, men ble gravid etter en runde med omgangssyke), og abort var uaktuelt.. Jeg ble kjempeglad, noe jeg forsåvidt var den først gangen også.. Nå har jeg en nydelig datter på litt over ett år.. Problemet er at jeg føler sorgen over den første aborten har tatt over litt av gleden over datteren min, missforstå meg rett: jeg elsker henne uendelig høyt og ville ikke vært foruten. Men samtidig som jeg kjenner en uendelig morskjærlighet for henne så er det noe som skjærer i hjerte mitt, for jeg følte det samme for det første "barnet" mitt også.. Når jeg sier "god natt, mamma elsker deg" til datteren min, gråter jeg når jeg går ut av rommet hennes fordi jeg elsket det første barnet mitt like høyt.. Er så vondt å tenke på at jeg har valgt bort et barn.. 

 

Er det noen som har noen råd? Gjerne dere som har vært i lignende situasjon? Jeg vet jeg bør oppsøke hjelp, og det er absolutt noe jeg skal gjøre.. Men foreløpig er det første skrittet dette forumet. 

 

Takk for svar.

Anonymous poster hash: 4ff17...95a

Anonymous poster hash: 64e32...da1

[Anonym bruker]

Så utrolig trist og vondt. Du bør absolutt snakke med noen, for du trenger å bearbeide følelser og tanker.

 

Husk at du kanskje ikke hadde hatt datteren din om du hadde fått det første barnet. En litt spesiell trøst kanskje, men dog...

 

Sender deg en klem<3

 

Anonymous poster hash: c9195...1b4