Er det noe i "hysterisk førstegangsfødende"?

[Anonym bruker]

Med første unge, var jeg ganske hysterisk. Dvs jeg var livredd for å miste hele tiden, og hadde masse bekymringer, veldig hysterisk ang. mat og så videre. Denne gangen er jeg mye mer rolig og tar bare én dag av gangen... Er det sånn de fleste er?

 

Anonymous poster hash: 6ea9e...983

[Anonym bruker]

Jeg er helt motsatt! Har blitt mer hysterisk for hvert barn.

 

Anonymous poster hash: ac058...52b

[Anonym bruker]

Jeg var kanskje ikke overdrevent hysterisk med første, men nå er jeg gravid med andre, og tar det mye mer med ro. 

Anonymous poster hash: 10779...d15

[Gjest flykræsj]

For meg var det motsatt... Med første var jeg veldig rolig hele tiden. Tok liksom ikke helt inn over meg at jeg var gravid, i hvert fall tenkte jeg lite på det. Tror rett og slett det var litt uvirkelig alt sammen. Med nummer to visste jeg jo hvor fantastisk det ville bli, og ble dermed veldig redd for å miste eller at noe galt skulle skje under fødsel. Til tider var jeg så nervøs at jeg måtte gi meg selv forbud mot å gå inn på forum og lese SA/MA-tråder.

 

Det sagt: når barnet først var født, var jeg mye mer laidback og rolig med nummer to enn med nummer en.

[Anonym bruker]

For meg var det motsatt... Med første var jeg veldig rolig hele tiden. Tok liksom ikke helt inn over meg at jeg var gravid, i hvert fall tenkte jeg lite på det. Tror rett og slett det var litt uvirkelig alt sammen. Med nummer to visste jeg jo hvor fantastisk det ville bli, og ble dermed veldig redd for å miste eller at noe galt skulle skje under fødsel. Til tider var jeg så nervøs at jeg måtte gi meg selv forbud mot å gå inn på forum og lese SA/MA-tråder.

 

Det sagt: når barnet først var født, var jeg mye mer laidback og rolig med nummer to enn med nummer en.

Slik med meg og! Veldig rolig med første, måtte til og med ha ekstra oppfølging, pga noen medisiner mannen gikk på. Men var veldig rolig og tenkte ikke over ting som kunne gå galt. Er nå gravid med nummer to, er mye mer bekymret denne gang. Kan nok se for meg at dette går over når barnet kommer.

 

 

Anonymous poster hash: b22e2...660

[Appelsinpiken]

Helt motsatt her, adskillig mer bekymret med nr 2 enn med nr 1

[Anonym bruker]

Motsatt her også. Var veldig avslappet med nr.1. Nummer 2 var jeg litt verre og med nr.3 er jeg skikkelig hønemor.

Anonymous poster hash: 4bdd8...c08

[LillaGorilla♥♥]

Jeg var som flere her, mye mer bekymret med nr 2. Men så mistet jeg også 3 ganger mellom dem da, siste gangen i uke 14, så jeg var naturlig nok redd for å miste igjen eller at det skulle være noe galt.

[aria90]

Jeg er førstegangs og ekstremt bekymret, så håper virkelig at det vil bli bedre med en evt. nr 2!

[Anonym bruker]

Jeg var rolig med 2. Visste jeg hadde klart det før. Naturlig mener jeg, da alt som er nytt er litt skremmende. Erfaring gjør deg rolig.

 

Anonymous poster hash: 85f41...435

[Anonym bruker]

Jeg er førstegangs, og tar det hele helt med ro. Hadde langt flere bekymringer før jeg ble gravid, men etter at jeg tisset på pinnen bare "visste" jeg at dette kom til å gå bra.

 

Tror ikke jeg blir særlig hysterisk etter fødsel heller, da håndtering av baby/barn ikke er nytt for meg. Men det vil jo tiden vise. Det kan jo føles annerledes når det nå er mitt barn

Anonymous poster hash: c514a...08c

[Violeta]

Jeg er motsatt. Har blitt mer bekymret for hvert svangerskap som har gått bra. Har tenkt at i det tredje/fjerde svangerskapet må det vel skje noe galt når alt har gått på skinner de to første. Slik har det heldigvis ikke blitt

[Anonym bruker]

Jeg er på vei med nr to, var redd for å miste første gangen, og er enda mer redd denne gangen. Har til og med ekstra oppfølging på helsestasjonen pga dette. Blir ikke noen fler på meg, av denne grunnen! Alt for belastende!

 

Anonymous poster hash: 06f66...f9f

[Elsker livet]

Første gangen var jeg mye mer bekymret for å miste. De andre gangene hjalp det at det hadde gått bra en gang, og jeg hadde fått oppleve det å bli mamma. Men alle gangene har jeg fulgt de rådene som blir gitt i forhold til kosthold og sikkerhet, og ser på det som å være fornuftig, ikke hysterisk. Første gangen brukte jeg gravidbelte i bil fordi det ikke var noen offentlige råd, og jeg ville være på den sikre siden.

[Anonym bruker]

Med førstemann tenkte jeg på at jeg var gravid hele tiden, visste alltid hvilken uke jeg var i etc. Med andremann hadde jeg ikke tid til å tenke så mye på det.

Anonymous poster hash: e0507...410

[Anonym bruker]

Det som er med førstegangsfødende/gravide er at de googler alt, leser alt, ser på alt, alt er så nytt og spennende, de vet ikke hva de skal igjennom så de oppsøker andres historier og de trenger jo ikke alltid være sukkersøte og betryggende. Og da blir de redde og nervøse. Når man sitter her inne så ser jeg for meg at en førstegangs blir livredd inne på 1. trimester, for der tester de jo om de er gravide før mensen skulle kommet og ser skyggestreker som beviser de er gravide (for dem selv) og kaller det abort når mensen kommer (ja, det er nesten så ille). Det er helt utrolig å lese der inne noen ganger og jeg kan forstå at en førstegangs blir livredd. Jeg er 3. gangs nå og har aldri vært gravid uten at det har kommet en unge utav det, så det er ingenting å være redd for, for det er sånn det som regel er, men oppsøker man de skumleste ting finner man dem også.

Jeg tar det helt med ro, det som skjer det skjer, det er ingenting en kan gjøre med dette fra eller til, dette må utvikles selv, graviditet - et utrolig maskineri

Anonymous poster hash: 3d6a2...b74

[Anonym bruker]

Når gjelder  både graviditet, fødsel og spedbarnstid kan jeg vel si at jeg har blitt stigende opptatt av å gjøre alt riktig, med antall barn jeg har fått. Førstefødte fikk for eksempel skrikekur, noe sistemann aldri i verden hadde fått, selv om han egentlig trenger det.. he he.

Anonymous poster hash: 61d78...0e8