Hva er riktig tilnærming?

[Anonym bruker]

Har en på snart 2 som trasser. I går var det jakka som ikke skulle på..! Lo og gråt om hverandre. På kvelden i går var det anfall fordi hun ikke ville skifte bleie. Helt krakilsk.. hva gjør man, hva er riktig tilnærming? Hun lukker ørene, og er ikke noe god i språk enda. Vet ikke hvor mye hun forstår (skjønner bleia, jakka osv, men vet ikke om hun skjønner forklaringer...). Tips???

 

Anonymous poster hash: b56a9...fe8

[Anonym bruker]

Dytt

 

Anonymous poster hash: b56a9...fe8

[Anonym bruker]

Finnes nok ingen fasit! Med første tok jeg alle kamper og det værste er at vi fremdeles har det slik periodevis, nå er han 8 år. Med sistemann som nå er 4 år sier jeg må sette på deg jakka, nekter han minner jeg bare på at det er kaldt og ønsker han lykke til. Han kommer raskt inn igjen etter jakka... De viktige tingene som å pusse tenner og bruke sikkerhetsbelte i bilen feks traseer jeg igjennom, men mye annet lar jeg han nå bare erfare. Hva som er best vet jeg ikke, men mer harmonisk i hjemmet her og nå uten alle konfrontasjoner ihvertfall

 

Anonymous poster hash: dbc81...f95

[Anonym bruker]

Noen barn er mer viljesterke enn andre. Det blir en kjempeegenskap når de blir store, forutsatt at de lærer å bruke det riktig og aksepterer at det går ann å gi seg uten at det blir kamp hver gang.

 

Det var ganske tøft å få gutten på 2 til å akseptere at han ikke var sjefen i huset. Jeg hadde så få regler som mulig, men de var absolutte og det var ingen åpning for tras/diskusjon. Vil du ikke pusse tenner? De blir pusset likevel. Har du tatt av deg støvlene i bilen på vei hjem fra bhg for n-te gang? Da må du gå barfot til huset. Osv.

 

Det blir bedre når de har bedre kontroll over egne i impuls og følelser samt mer utviklet språk. Gutten vår er fremdeles en dreven kverulant, bare at han har skjønt akkurat hvor langt han kan dra motstanden og pleier å stoppe før han passerer grensen.

 

Vi synes det er greit at han er så sta, men det krever mer av oss ift å være bestemt og konsekvent enn av foreldre har barn som ikke utfordrer grenser i like stor grad. Samtidig er det områder der han er veldig enkel, jeg tenker at det jevner seg ut om man ser på totalbildet.

 

Anonymous poster hash: 18d2b...3a4

[Anonym bruker]

En kjent problemstilling det der, men det finnes flere triks.

 

1: La barnet få følelsen av å medvirke. Finn frem to aktuelle jakker og la barnet velge mellom dem. Kjøp noen kule bleier med ulikt mønster og la barnet velge mellom panda eller ape for eksempel. Eller hvis det er mulig, la barnet gå uten bleie og kjenne hvordan det er å tisse på seg.

 

2: Innfør humor. Bruk for eksempel kosebamsen til barnet og lat som om det er den som snakker. "Hallo, hallo har du ikke tatt på deg jakka di ennå?". Med morsom bamsestemme går det meste som en lek.

 

3: Innfør konkurranse. For noen barn funker det veldig bra. Førstemann og jeg vinner er en slager her. Det å late som ting er borte er også supert. Jeg sier ofte: Å, nei.. Nå finner jeg ikke bleia. Vet du hvor den er? Når barnet finner bleia kan du gi masse skryt og smette bleia på i en fei. Det går som regel bra, for da er barnet stolt som en hane fordi hun/han fant bleia.

 

4: Hvis barnet virkelig har satt seg på bakbeina, er det mye bedre å snakke om følelsene til barnet enn å trumfe gjennom med tvang. Det går ofte fortere også. Er du lei deg, ble du sint osv? Inviter gjerne barnet opp på fanget, gi aksept og forståelse, før du prøver på nytt med en annen innfallsvinkel. F.eks bamsestemme, førstemann til å finne skoene e.l.

 

Hovedtrikset er egentlig at du må være i forkant og forutse hvilke situasjoner som kan oppstå, og legge en slagplan ut fra det.

 

Hilsen mamma til tvillinger på to år. 😊👍

 

Anonymous poster hash: de654...b2e

[Anonym bruker]

Vi har god erfaring med å kutte ut dill. Mamma og pappa bestemmer. Nekter barnet blir det tvang. For at det ikke skal bli ulevelig har barna fått bestemme bagateller som hvilken lue og hvilke strømpebukser, men har mamma bestemt at barnet skal ha strømpebukse så blir den tredd på enten barnet vil eller ikke.

 

Vi har nien runder med trass fra tid til annen, men uten respons går det fort over.

 

Anonymous poster hash: e1b75...e57

[Anonym bruker]

En kjent problemstilling det der, men det finnes flere triks.

1: La barnet få følelsen av å medvirke. Finn frem to aktuelle jakker og la barnet velge mellom dem. Kjøp noen kule bleier med ulikt mønster og la barnet velge mellom panda eller ape for eksempel. Eller hvis det er mulig, la barnet gå uten bleie og kjenne hvordan det er å tisse på seg.

2: Innfør humor. Bruk for eksempel kosebamsen til barnet og lat som om det er den som snakker. "Hallo, hallo har du ikke tatt på deg jakka di ennå?". Med morsom bamsestemme går det meste som en lek.

3: Innfør konkurranse. For noen barn funker det veldig bra. Førstemann og jeg vinner er en slager her. Det å late som ting er borte er også supert. Jeg sier ofte: Å, nei.. Nå finner jeg ikke bleia. Vet du hvor den er? Når barnet finner bleia kan du gi masse skryt og smette bleia på i en fei. Det går som regel bra, for da er barnet stolt som en hane fordi hun/han fant bleia.

4: Hvis barnet virkelig har satt seg på bakbeina, er det mye bedre å snakke om følelsene til barnet enn å trumfe gjennom med tvang. Det går ofte fortere også. Er du lei deg, ble du sint osv? Inviter gjerne barnet opp på fanget, gi aksept og forståelse, før du prøver på nytt med en annen innfallsvinkel. F.eks bamsestemme, førstemann til å finne skoene e.l.

Hovedtrikset er egentlig at du må være i forkant og forutse hvilke situasjoner som kan oppstå, og legge en slagplan ut fra det.

Hilsen mamma til tvillinger på to år. Anonymous poster hash: de654...b2e

De tipsene fungerer med veldig mange barn. Dessverre ikke like godt med de mest viljesterke. Hos oss:

1) ville han ikke kle på seg, hjalp det ikke å gi han valg. Da ville han ikke kle på seg, basta. Men ellers fungerte det greit å gi ha valg mellom 2 plagg (men ikke flere!), så sant det ble gjort klart at valget var endelig.

 

2) humor har aldri fungert av samme grunn, det var helt umulig å få fokuset bort fra det han ville/ikke ville. For han var det nemlig såre alvor.

 

3) konkurranse likeså dersom det var noe som var viktig for han (kroneksemplet: ta på seg klær til bhg). Men det fungerte om det var noe han ikke brydde seg så mye om men bare ikke ønsket å komme i gang med (ta på seg klær for å gå på lekeplassen).

 

4) å snakke om følelser er kjempe viktig, ikke minst snakke om hvordan man uttrykke følelser. Jeg skjønner godt at man ikke ønsker å gå på bhg, men å slå mamma med en støvel for å uttrykke det er...ikke riktig. Med veldig viljesterke barn, må man også snakke om å gi slipp og akseptere at mamma og pappa bestemmer. At det ikke er et tap eller enden av verden å ikke få gjennom viljen sin, men at man må erkjenne at de voksne har mer erfaring på visse områder.

 

Utenom det har vi passet på å gi han mest mulig frihet til å bestemme selv, retten til å uttrykke at han er uenig (så lenge han hører etter før eller siden) og forståelse for at han synes at det er kjipt å ikke bestemme alt. Og vi bruker MYE erfaringsbasert læring da han er veldig ute etter legitimiteten bak regler og praksis. Han får "lov" til å erfare hva som skjer om han tar en dårlig beslutning, f.eks. gå barfot i slapsen noen meter fordi han tok av seg støvlene i bilen. Eller gå uten votter noen dager fordi han har mistet det tredje paret denne vinteren (hadde ikke det travelt med å erstatte den).

 

For noen barn er "fordi mamma/pappa sier det" ikke nok. Om ikke han finner en logikk i hva jeg ber han om, må jeg i hvert fall sørge for at han stoler på at jeg vet bedre og aksepterer det. Litt mer jobb i begynnelsen, men over tid er det eit fordi han viser evnen til p tenke selv.

 

 

 

Anonymous poster hash: 18d2b...3a4

[Anonym bruker]

Poenget er jo at dere skal forebygge. Morsom bamsestemme FØR ungen begynner å nekte. Ta frem jakka og si førstemann!, ikke vent til han har sagt at han ikke vil ha jakke på. Da blir det ikke krangel, fordi du ikke gir anledning til å krangle.

 

Hilsen viljesterk mamma med viljesterk sønn.

 

Anonymous poster hash: d2fca...bc0

[Anonym bruker]

Problemet er at Hun ikke skjønner "konkurranse"

 

Anonymous poster hash: b56a9...fe8