Tilknytningsvansker og adhd

[Lurifaxa]

Det er kaos i hodet mitt for tiden. Jeg er ganske sikker på at jeg har adhd uoppmerksomtype. Jeg har lest litt om at man kan har 10 ganger større risiko for å utvikle adhd om man opplever uavbrutte gråteepisoder. http://www.xn--barnogsvn-r8a.com/?page_id=51

 

Jeg vet at moren min lot meg ligge å gråte når jeg var under året. Hun gadd ikke alltid komme inn til meg når jeg gråt, hun så på det som trass.

Jeg har alltid undret meg over at jeg har så "overfladisk" kontakt med henne. Jeg syns det er ubehagelig å ha henne for tett innpå, fysisk nærhet og dele følelser. Jeg har skylt på meg selv, det er jeg som er rar, som har trekt meg unna henne. Men saken er den, at når jeg tenker etter, så har mamma aldri vært interessert i mitt liv. Det er kun hun som står i fokus. (Jeg tror hun har adhd også.) Så ting hun ikke liker, gidder hun ikke. Husarbeid som hun hatet, fikk vi (tre søsken) i oppgaver. Det var veldig kjekt å ha tre slaver som gjorde jobben, så hun slapp! Det var aldri slik at hun tok oss med, sammen med henne på ulike oppgaver slik at vi kunne lære. Vaske tøy syns hun var ok å gjøre selv, så det kan jeg aldri huske vi gjorde. Aldri viste hun meg hvordan jeg skulle lage mat, vår oppgave var å skrelle poteter, raspe ost og hakke salat, for det var så kjekt at vi gjorde, for det hatet hun selv.

-Og rydde av bordet. Hun hadde tross alt laget maten.. Og vi måtte alltid springe å hente ting hun hadde glemt, hun hadde, som sagt, laget maten. 

Hun fant sjeldent på noe sammen med oss. Følte meg overlatt til meg selv. Født til å klare meg selv. Aldri interesse av hva jeg gjorde på skolen, interesser eller venner.

 

Mamma har ikke gjort noe for å være "slem", dette kommer nok av at hun sannsynligvis har adhd. Jeg føler at jeg har blitt totalt "oversett", hun var der, men like vel var hun der aldri..har måttet finne ut av ting selv fra tidlig barndom. Kan dette ha ført til at jeg har kan ha utviklet adhd? Jeg har ikke sjekket, men er ganske sikker på at jeg har det! Det er så MYE mer, men akkurat nå orker jeg ikke å utdype.

 

Noen her som har tilknytningsvansker og adhd?

[Anonym bruker]

ADHD er MEDFØDT Det er en funksjonsforstyrrelse i hjernen og det uvikler man bare ikke, feks pga mye skriking som baby. Men alle opplever at ting som skjer i livet som former de, så mye skriking som baby kan sikkert gjøre koe med ADHDen. Sies jo at alle babyer kan få tilknytningsvansker av å ligge og skrike og ikke bli tatt opp.

 

Jeg har ADD og har ikke tilknytningsvansker, men har problemer med å dele følelsene mine med andre. Var innelsuttet og hadde sosial angst, det er nok fordi jeg ble kjeftet på hele skolegangen fordi jeg var "lat" som gjorde det dårlig på skolen, ble ikke utredet som barn. Jeg var ikke lat men hadde konsentrasjonsvansker.

 

Be legen din om en henvisning for utredelse for ADD (det var vel det du mente?) om du har slitt med diagnosen hele livet. Om du tror at du har fått ADD i voksen alder så er det umulig, da er det noe annet med deg. Enten psykisk eller fysisk, f.eks så kan problemer med stoffskiftet gi konsentrasjonsvansker. Snakk med legen din og lykke til

 

Anonymous poster hash: ade19...88a

[Anonym bruker]

Adhd er ikke nødvendigvis medfødt. Adhd er en diagnose som settes etter en utredning som viser en bestemt atferd. Det er ulike grunner til at mennesker utvikler symptomer på adhd. Til hi, diagnose innenforområdet tilknytningsvansker er en kompleks diagnose. Ofte settes den på barn som allerede er under omsorg av barnevern eller som er adoptert. Husk at adhd har en sterk genetisk komponent. Jeg ville først og fremst tenkt dette.

 

Anonymous poster hash: 8ba88...670

[Lurifaxa]

ADHD er MEDFØDT Det er en funksjonsforstyrrelse i hjernen og det uvikler man bare ikke, feks pga mye skriking som baby. Men alle opplever at ting som skjer i livet som former de, så mye skriking som baby kan sikkert gjøre koe med ADHDen. Sies jo at alle babyer kan få tilknytningsvansker av å ligge og skrike og ikke bli tatt opp.

 

Jeg har ADD og har ikke tilknytningsvansker, men har problemer med å dele følelsene mine med andre. Var innelsuttet og hadde sosial angst, det er nok fordi jeg ble kjeftet på hele skolegangen fordi jeg var "lat" som gjorde det dårlig på skolen, ble ikke utredet som barn. Jeg var ikke lat men hadde konsentrasjonsvansker.

 

Be legen din om en henvisning for utredelse for ADD (det var vel det du mente?) om du har slitt med diagnosen hele livet. Om du tror at du har fått ADD i voksen alder så er det umulig, da er det noe annet med deg. Enten psykisk eller fysisk, f.eks så kan problemer med stoffskiftet gi konsentrasjonsvansker. Snakk med legen din og lykke til

 

Anonymous poster hash: ade19...88a

 

I følge denne forskningen (som jeg la ut), står det at man kan få adhd, fordi hjernen ikke utvikler seg som den skal.

 

Jeg har hatt disse vanskene hele livet ja. Har alltid følt meg anderledes en alle andre. Har alltid følt det urettferdig at noen kan lese gjennom leksene èn gang, og så sitter det. Mens jeg må lese om og om igjen. Når jeg leser en side tar jeg meg stadig i "å lese" nedover, men tenker på noe helt annet. Må ofte lese en side 4-5 ganger for å få det med meg. (hvis det er snakk om "vanskelig" innhold som skal læres). Bøker som kun er underholdning f.eks krimbøker går som en lek!

Jeg har aldri hatt gode karakterer, hverken på grunnskole, vgs eller høyskole. Jeg måtte ta opp fag jeg hadde støket i for å komme inn på høyskolen (som ikke hadde noen grenser på karakterer). Jeg brukte tilsammen 6 år på å "fullføre" bachelorgraden min. DVS jeg har fått lov til å tatt hovedprosjektet og fått godkjent det, (Og greide faktisk å oppnå en C!!) Ellers har jeg kun fått E`er og D`er og mangler fortsatt 3-4 fag jeg har strøket i for å få vitnemål. Det er nå 4 årsiden jeg gikk ut. Vet ikke når jeg orker å begynne på disse fagene for å fullføre. Jeg har blitt mamma i mellomtiden, og da er det i alle fall ikke lett!

 

Jeg vi så gjerne ta en utredning, men må snakke mer med mannen  min om dette først. Han tror ikke jeg kan ha det. For jeg er jo så rolig. Men innvendig er det kaos og i huset er det kaos. Jeg sliter med å holde orden og ha det ryddig. Jeg sliter med å konsentrere meg og følge med på samtaler. Jeg greier ikke å følge opp venninnene mine. Føler jeg lever "her og nå". Blir fort sliten. Masse folk gjør meg sliten. Livredd store forsamlinger.

 

Jeg er så redd for at dette skal påvirke barnet mitt. jeg vil ikke bli som moren min! Jeg vil være der for h*n og støtte h*n. Men hva om jeg ikke greier det i det lange løp? Hva om jeg også lever inn i mitt eget liv og "driter" i de rundt meg? Jeg er så redd for det at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Av og til tenker jeg at det hadde vært bedre om jeg var død. Men jeg vet jo at barnet mitt lide for å ha mistet moren sin. 

 

Som sagt, det er kaos i hodet. (mer en før!) 

[Lurifaxa]

 

Det er det jeg også har lest. Men jeg lurer like vel på om det kan gjelde for meg, selv om jeg i utgangspunktet har hatt det fin i oppveksten. Mamma var jo der. Hun var snill, aldri slem med meg. Jeg hadde alt jeg trengte av mat og klær og hun trøstet meg jo når jeg gråt, det skal hun ha. Men jeg tror at det første leveåret endret meg veldig mye da mamma IKKE kom når jeg gråt. Når jeg trengte henne som mest, var hun ikke der for meg. Når jeg kanskje var kjempe redd, kom hun ikke. 

 

Jeg vet ikke. 

Endret 24. februar 2015 av Lurifaxa

[Anonym bruker]

Det kan naturligvis godt tenkes at du har ADHD. Men bortsett fra det så høres du også noe deprimert og i overkant sensitiv ut akkurat nå, siden du reagerer så sterkt på ting de færreste hadde husket som så vonde som jeg får inntrykk av at du synes de er.

 

Jeg er helt enig med deg i at barn bør tas opp når de gråter, men vil også minne deg på at på 50- tallet var normen å la barna skrike, og de færreste av disse utviklet en tilknytningsforstyrrelse av den grunn.

 

Anonymous poster hash: 0e86c...29b

[Anonym bruker]

Adhd er ikke nødvendigvis medfødt. Adhd er en diagnose som settes etter en utredning som viser en bestemt atferd. Det er ulike grunner til at mennesker utvikler symptomer på adhd. Til hi, diagnose innenforområdet tilknytningsvansker er en kompleks diagnose. Ofte settes den på barn som allerede er under omsorg av barnevern eller som er adoptert. Husk at adhd har en sterk genetisk komponent. Jeg ville først og fremst tenkt dette.

 

Anonymous poster hash: 8ba88...670

Les deg opp på forskningen.

 

Anonymous poster hash: d0c29...123

[Lurifaxa]

 

Det kan naturlg godt tenkes at du har ADHD. Men bortsett fra det så høres du også noe deprimert og i overkant sensitiv ut akkurat nå, siden du reagerer så sterkt på ting de færreste hadde husket som så vonde som jeg får inntrykk av at du synes de er.

 

Jeg er helt enig med deg i at barn bør tas opp når de gråter, men vil også minne deg på at på 50- tallet var normen å la barna skrike, og de færreste av disse utviklet en tilknytningsforstyrrelse av den grunn.

 

 

Anonymous poster hash: 0e86c...29b

Jeg er nok ekstra sensitiv nå ja. Det er så mye som kverner og går akkurat nå. Masse grier med mamma. Og når jeg nå har fått barn selv, er jeg så redd for at jeg skal bli slik som henne. Jeg vil så gjerne ha ett godt forhold til barnet mitt. Jeg vil ikke tvinge det på h*n, men at det skal være naturlig god kontakt.