Er det vanlig at 4 åringer er så needy?

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt som fyllet 4 år i desember.

Han forlanger at jeg leker med han hele tiden å blir hysterisk om jeg ikke vil bli med en inn på rommet hans når han vil inn der å leke.

Selv når han har en jevnaldre gutt på besøk som han liker å  være med,så nkrever han fortsatt at jeg må leke med han,å nåde meg om jeg går inn i stuen for å snakke med mor til gutten vi har på besøk.

Skal jeg på do så følger han alltid med,å skal jeg dusje så skriker han til jeg er ferdig!

Er det vanlig at 4 åringer er så needy?

Anonymous poster hash: 24b66...bbc

[Anonym bruker]

Nei

 

Anonymous poster hash: f43f2...742

[Anonym bruker]

Nei. Men vet om en som er slik fordi mora ikke klarer å si nei.

 

Anonymous poster hash: bf814...31f

[Anonym bruker]

Det tviler jeg sterkt på er vanlig. Jeg hadde blitt smågal...

Anonymous poster hash: 31b43...80b

[Anonym bruker]

Er han førstefødt? Det er litt typisk førstefødt å kreve konstant tilstedeværelse... Men ikke vanlig slik du beskriver det, nei. 

Anonymous poster hash: cda90...752

[Anonym bruker]

Begynner å bli ganske slitsomt ja!

 

Anonymous poster hash: 24b66...bbc

[Anonym bruker]

Ja han er er alenebarn.

Anonymous poster hash: 24b66...bbc

[Anonym bruker]

ENEBARN

Anonymous poster hash: 24b66...bbc

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt som er 4 år, han er attpåklatt og jeg merker godt at han ikke har jevnaldrende søsken Feks så vil han helst leke med meg, mange ganger for dagen. Og han er så søt når han spør at jeg sier ja. Mamma, vil du leke med meg? Please? *store blinkende øyne og stort smil*

Han lar meg dusje og gå på do, men han har hengt på døra og mast på om jeg er ferdig snart. Han er helst der jeg er. Men når han har besøk, så er jeg glemt. Han er veldig sosial og vil helst ha masse besøk, han er ikke så glad i å besøke andre.

 

Anonymous poster hash: 8d0d0...355

[me_87]

Sønnen min er bare 3 år enda men han er ikke sånn hvertfall.

Er vi alene så vil han gjerne leke med meg,men er også blitt veldig flink til å leke alene.

Er vi på besøk så vil han gjerne ha meg med i begynnelsen,men etter hvert som han blir varm i trøyen så spør han ikke lengre om å ha meg med.

Når det gjelder å gå på do så er det noen ganger han følger etter meg å blir med inn,å noen ganger forsetter han bare å leke på gulvet.

Han foretrekker å være i samme rom som meg,men han kan også helt fint være alene inne på rommet sitt å leke uten at han syns det gjør noe.

[Anonym bruker]

Jeg har et enebarn som nettopp ble 6 år, og han bar aldri som ditt.

 

Jeg begynte tidlig med å venne han til å leke selv, vekslet mellom å leke med han og la han fikse seg selv. Det er faktisk noe barn må lære, for selv barn med søsken må kunne klare seg på egen hånd i perioder.

 

Det er ikke for sent for å begynne, men det vil ta tid. Begynn med korte perioder og øk de gradvis, gi masse ros når han tar initiativ til egen aktivitet og pass på å bruke tid med barnet til å gjøre ting som gleder dere begge. Jeg sitter ikke på gulvet og leker med Playmobil, men vi bygger masse Lego og spiller brettspill i tillegg til å lese sammen, reise, stå på ski, stå på skøyter og gå tur sammen.

 

Anonymous poster hash: 088c8...5d8

[Anonym bruker]

Han har kanskje blitt litt bortskjemt med å få all oppmerksomheten.

Anonymous poster hash: 24b66...bbc

[Anonym bruker]

Minner om vår gutt, også enebarn. Har alltid villet være sammen med oss/leke med oss. Var vel ca 4-5 år når han startet å leke litt selv. Dette er jo ganske forskjellig fra person til person, vi er alle forskjellige:)

 

Anonymous poster hash: 9f118...114

[Anonym bruker]

Nei, bortskjemt kalles det. Ta tak i det, for dere begges del.

 

Anonymous poster hash: 37014...ae5

[Anonym bruker]

Når han krever, gir du etter?

 

Jeg har 4 barn og hadde noen av dem KREVD noe som helst av meg så hadde jeg sagt klart og tydelig at "du styrer ikke sjappa her, gitt".. De må gjerne leke der jeg er, men hadde de krevd at jeg leker med dem så hadde jeg blitt sint. De er barn, det er ikke de som bestemmer!

 

Dessverre høres det litt ut som at han er vant til å få vilja si, er du veldig ettergivende?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 10ddb...f56

[oslofrk]

Du må sette grenser!

[*Nøtta*]

Nei. Jeg har også et enebarn på 4 år, og selvsagt foretrekker hun at jeg leker med henne- helst hele dagen.

 

Men her har hun lært at jeg gjerne kan leke litt, men når jeg er feridiglekt, så må hun leke alene. Og det er ikke et tema engang å leke sammen med henne når hun har besk av andre barn.

 

Du må begynne å forklare ham at vi voksne ikke leker hele dagen. At han må klare det selv.

[Anonym bruker]

Når han krever, gir du etter?

 

Jeg har 4 barn og hadde noen av dem KREVD noe som helst av meg så hadde jeg sagt klart og tydelig at "du styrer ikke sjappa her, gitt".. De må gjerne leke der jeg er, men hadde de krevd at jeg leker med dem så hadde jeg blitt sint. De er barn, det er ikke de som bestemmer!

 

Dessverre høres det litt ut som at han er vant til å få vilja si, er du veldig ettergivende?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 10ddb...f56

Hvis jeg ikke gjør det hyler og skriker han,å blir skikkelig sint.

 

Anonymous poster hash: 24b66...bbc

[Modesty Blaise.]

 

 

Når han krever, gir du etter?

 

Jeg har 4 barn og hadde noen av dem KREVD noe som helst av meg så hadde jeg sagt klart og tydelig at "du styrer ikke sjappa her, gitt".. De må gjerne leke der jeg er, men hadde de krevd at jeg leker med dem så hadde jeg blitt sint. De er barn, det er ikke de som bestemmer!

 

Dessverre høres det litt ut som at han er vant til å få vilja si, er du veldig ettergivende?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 10ddb...f56

Hvis jeg ikke gjør det hyler og skriker han,å blir skikkelig sint.

 

Anonymous poster hash: 24b66...bbc

Gjør det noe? At han skriker og blir sint mener jeg...

[Anonym bruker]

 

Når han krever, gir du etter?Jeg har 4 barn og hadde noen av dem KREVD noe som helst av meg så hadde jeg sagt klart og tydelig at "du styrer ikke sjappa her, gitt".. De må gjerne leke der jeg er, men hadde de krevd at jeg leker med dem så hadde jeg blitt sint. De er barn, det er ikke de som bestemmer!Dessverre høres det litt ut som at han er vant til å få vilja si, er du veldig ettergivende?Anonymous poster hash: 10ddb...f56

Hvis jeg ikke gjør det hyler og skriker han,å blir skikkelig sint. Anonymous poster hash: 24b66...bbc

Fordi han ikke ser på deg som en ansvarlig voksen med egne oppgaver, lyster og behov, men som "sin" voksen som skal gjøre det han vil til enhver tid. Det er lettere når barn har søsken fordi tiden må fordeles, men enebarn må også lære at de ikke kan legge beslag på 100% av foreldrenes tid og krefter.

 

Det er faktisk en del av din rolle som mor å lære 1) at det er greit å kjede seg; 2) at han må kunne finne på ting selv; 3) at verden ikke spinner rundt han; 4) at litt frustrasjon dreper ingen; 5) at mamma ikke er en evig lekekamerat men en ansvarlig voksen som hverken har tid eller lyst til å alltid leke med gullklumpen.

 

Det virker på meg som om du blander litt rollen som mor og venn med barnet ditt. Akkurat nå trenget gutten en mor som er trygg på sin oppdragerrolle, ikke en venn som tilbringer timesvis på gulvet.

 

Anonymous poster hash: 088c8...5d8

[Anonym bruker]

 

 

Når han krever, gir du etter?

 

Jeg har 4 barn og hadde noen av dem KREVD noe som helst av meg så hadde jeg sagt klart og tydelig at "du styrer ikke sjappa her, gitt".. De må gjerne leke der jeg er, men hadde de krevd at jeg leker med dem så hadde jeg blitt sint. De er barn, det er ikke de som bestemmer!

 

Dessverre høres det litt ut som at han er vant til å få vilja si, er du veldig ettergivende?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 10ddb...f56

Hvis jeg ikke gjør det hyler og skriker han,å blir skikkelig sint.

 

Anonymous poster hash: 24b66...bbc

Sånn kan ungene mine også prøve seg, de altså, men cluet er å ikke gi seg. Jeg er staere enn dem, og de vet sabla godt at mamma ikke gir seg, hun blir bare sint. Og hvis hun først blir sint, ja da kan de I HVERT FALL bare glemme å få vilja si

 

Minstemann er like gammel som sønnen din, og hun trasser som et uvær for tiden. Men jeg tar henne bare under armen og lemper henne inn på rommet om hun oppfører seg dårlig. Jeg er ingen fan av å dille med ungene. De får beskjedene i klartekst, mine avgjørelser er ikke oppe for diskusjon, det hjelper ikke å argumentere eller krangle på det. Men til gjengjeld er det selvfølgelig viktig at jeg faktisk har tenkt igjennom svaret først. Jeg sier ikke nei bare for å si nei, liksom

 

Jeg vet det kan være tøft, men det er ikke synd på dem om de ikke får vilja si bestandig. Jo eldre de blir før man tar kampen, dess vanskeligere blir det. Du må bare ta deg sammen og sette foten ned, hi.

 

Anonymous poster hash: 10ddb...f56

[Mamma_til_2]

Som man reder ligger man!

 

Du må ikke Være redd for at gutten din skal hyle og bli sint, du har gitt etter helt til nå 8g klart han blir sint når du plutselig slutter!

Han er stor nok til og forstå men spm er om du er sterk nok til og takle han!for han kommer ikke til 9g gi seg uten kamp.