Anonym bruker Skrevet 22. februar 2015 #1 Skrevet 22. februar 2015 Vi to hadde jentekveld i går. Vi drakk ikke mye alkohol, hadde kun 3 små glass vin hver. Jeg merket at hun var sliten, og vi snakket sammen. Hun kom med mange innrømmelser. Hun er alenemor til to på 6 og 4 år. Hun har barn som er relativt krevende, men ingen diagnoser eller lignende. Hun fortalte meg: 1. Hun blir ofte sint på de. Skriker høyt så barna blir redde. 2. Hun ber de dra til helvete 3. Kaller de jævla drittunger 4. Truer de med at de må sove ute om de ikke legger seg fint 5. Sier til de at hun ikke orker å ha de mer og at de må flytte til faren sin Mange sånne ting. Jeg tror hun trenger hjelp. Slik jeg har oppfattet henne og barna, så har hun barn som er trygge på henne, og hun er veldig glad i de, men jeg kan ikke tro at dette er bra for barn å vokse opp med? Hva kan jeg gjøre her? Anonymous poster hash: ff229...07a
Anonym bruker Skrevet 22. februar 2015 #2 Skrevet 22. februar 2015 Prat med henne og overbevis henne om at hjelp trengs. Er ikke bra, men hun trenger nok avlastning og er kommet i en ond sirkel. Anonymous poster hash: 03ce7...ccf
Anonym bruker Skrevet 22. februar 2015 #3 Skrevet 22. februar 2015 Du kan si hun må be om hjelp fra helsestasjon, der kan man få de utrolige årene kurs! ellers må du vel bare kontakte barnevern, det er jo mentalt misshandle barna sine! Anonymous poster hash: b9f6b...859
Anonym bruker Skrevet 22. februar 2015 #4 Skrevet 22. februar 2015 Huff, stakkars barn, dette var hjerteskjærende.. En mamma skal vise barna at hun er glad i de uansett, dette er ikke bra. Anonymous poster hash: 4d933...2d7
Anonym bruker Skrevet 22. februar 2015 #5 Skrevet 22. februar 2015 Vanskelig svare hva en ville gjort. Høres langtfra bra ut, men var dette noe som ofte skjer, eller kom hun med innrømmelser ang oppførsel som hun skammer seg over? Oppførsel hvor hver ting har skjedd en gang f.eks? Om dere er veldig gode venninner bær du jo også kanskje tilby deg å avlaste henne noe. Hva med å prate med henne, være ærlig med henne ang dine tanker og tilby henne hjelp? Anonymous poster hash: 1d46c...326
Nyttårs barn Skrevet 22. februar 2015 #6 Skrevet 22. februar 2015 Jeg ville ikke meldt min venninne til bv etter innrømmelser på fest, men tatt en alvorsprat med henne i edru tilstand. Kanskje du kunne hjelpe henne, høres ut som hun trenger avlastning.
Anonym bruker Skrevet 22. februar 2015 #7 Skrevet 22. februar 2015 Dette var ting som skjer ofte, hun sa ikke hvor ofte, men jeg forstod at det var mer eller mindre "normalen". Og dette var ingen fest, og jeg vil kalle oss edru. Vi drakk disse glassene med vin til mat, og hun var hos meg fra kl 19-02, så vi var absolutt ikke fulle. Anonymous poster hash: ff229...07a
Anonym bruker Skrevet 22. februar 2015 #8 Skrevet 22. februar 2015 Jeg ville ikke meldt min venninne til bv etter innrømmelser på fest, men tatt en alvorsprat med henne i edru tilstand. Kanskje du kunne hjelpe henne, høres ut som hun trenger avlastning. Enig. Bv gjør heller ingenting med dette. Kanskje noe kurs bare. Hbis dette er en venninne burde du da hjelpe henne! Ikke meld henne. Så ille var ikke disse innrømmelsene. Anonymous poster hash: dd1a4...092
Anonym bruker Skrevet 22. februar 2015 #9 Skrevet 22. februar 2015 Ja, men hva kan jeg hjelpe henne med? Hun har veldig mye mer barnefri enn meg. Jeg har 3 barn 100%, ja jeg har mann, men han jobber mer eller mindre 150%. Hun har barna 50%, i tillegg til at hun ofte har avlastning fra foreldrene sine. Jeg kan ikke skjønne at mer avlastning kan hjelpe. Anonymous poster hash: ff229...07a
Anonym bruker Skrevet 22. februar 2015 #10 Skrevet 22. februar 2015 Enig. Bv gjør heller ingenting med dette. Kanskje noe kurs bare. Anonymous poster hash: dd1a4...092 Er du en av disse som mener barneverntjenesten driver med omsorgsovertakelse eller ingenting? Selvfølgelig settes det inn tiltak når folk driver emosjonell omsorgssvikt. HI: Jeg synes du skal melde bekymring for barna. Samtidig synes jeg du skal ta opp dette med venninnen din. Fortell henne at du har tenkt på det hun fortalte og at du er nødt å melde fra. Du tror hun trenger hjelp til å bli en bedre mamma. Du kan også høre med henne om det er ting hun tenker du kan bidra med. Kan du være med henne og snakke med barnas far, kan han ta en større del av omsorgen? Strever hun psykisk, vil hun at du blir med til legen? Kan du passe barna fast f.eks noen timer i helgen? Anonymous poster hash: c0b6c...bf8
Anonym bruker Skrevet 22. februar 2015 #11 Skrevet 22. februar 2015 Til HI, jeg synes det er utrolig at du vurderer å melde din beste venninne til barnevernet. Hvis det er ille, bør du først og fremst hjelpe henne. Hjelpe henne med barna, hjelpe henne så hun får mer hjelp etc. Du tenker ikke først å ta dette opp med henne og hjelpe henne. Du tenker først å melde henne til barnevernet. Det synes jeg er grusomt. Anonymous poster hash: 3860f...7d4
Anonym bruker Skrevet 22. februar 2015 #12 Skrevet 22. februar 2015 Du vurderer å melde din bestevenninne til BV etter at hun har åpnet seg for deg. Hun er i en vanskelig situasjon der hun trenger hjelp! Å melde henne til barnevernet vil være mot sin hensikt! Hverken hun eller barna får det bedre om hun mister omsorgen el. Makan til dårlig venn! Hjelp nå denne stakkars kvinnen istede for å trampe på henne når hun allerede ligger nede! Jobber du i moralpolitiet? Hun burde kontakte HS for avlastning. Kanskje pappaen eller noen andre kan hjelpe henne litt også. Hun er ikke nødvendigvis en dårlig mor selv om hun får disse utbruddene. Hun er rett og slett utmattet! Å være alenemamma er tøft, at du som venninne vurderer å melde henne sier jo litt om deg. Kjenner jeg blir skikkelig sint inni meg når jeg leser slikt! Skulle gjerne gitt denne stakkars mammaen en god klem og litt avlastning. Anonymous poster hash: 71818...69a
Anonym bruker Skrevet 22. februar 2015 #13 Skrevet 22. februar 2015 Du kan tipse henne om at BUP arrangerer kurs i å håndtere barn, og at barnevernet kan tilby avlasting. Det å koble inn barnevernet er ikke alltid ensbetydende med omsorgssvikt, men også som et ledd i å avlaste foreldre som kan risikere å gi sviktende omsorg dersom de ikke får litt hjelp. Jeg ville møtt henne med forståelse, men også lagt litt press på at hun må søke hjelp utenifra for å selv komme seg opp igjen. Anonymous poster hash: 02e21...721
Anonym bruker Skrevet 22. februar 2015 #14 Skrevet 22. februar 2015 Du vurderer å melde din bestevenninne til BV etter at hun har åpnet seg for deg. Hun er i en vanskelig situasjon der hun trenger hjelp! Å melde henne til barnevernet vil være mot sin hensikt! Hverken hun eller barna får det bedre om hun mister omsorgen el. Makan til dårlig venn! Hjelp nå denne stakkars kvinnen istede for å trampe på henne når hun allerede ligger nede! Jobber du i moralpolitiet? Hun burde kontakte HS for avlastning. Kanskje pappaen eller noen andre kan hjelpe henne litt også. Hun er ikke nødvendigvis en dårlig mor selv om hun får disse utbruddene. Hun er rett og slett utmattet! Å være alenemamma er tøft, at du som venninne vurderer å melde henne sier jo litt om deg. Kjenner jeg blir skikkelig sint inni meg når jeg leser slikt! Skulle gjerne gitt denne stakkars mammaen en god klem og litt avlastning. Anonymous poster hash: 71818...69a Og at du mener at barnevernet umulig kan være til hjelp sier noe om deg.. Alle dere som er så negative til bv virker rett og slett mindre inteligente. Barnevernet er den instansen som har mulighet til å avlaste denne moren. Synes du Hi burde sette sin venninnes behov foran barnas behov? Anonymous poster hash: 156e8...ad4
Gjest enlitenfraatilå Skrevet 22. februar 2015 #15 Skrevet 22. februar 2015 Om dette virkelig er bestevenninnen din så ville jeg har prøvd å prate med henne eller noen i familien hennes både en,, to og tre ganger før jeg meldte til bv. Det er gjerne noe du eller familien kan hjelpe med? Uten å involvere andre instanser, som tross alt har myndighet til å ta barna fra henne.
Anonym bruker Skrevet 22. februar 2015 #16 Skrevet 22. februar 2015 Vettu hva! Ingen er perfekte og de fleste av oss kan miste besinnelsen og lire av oss noen gloser til barna våre. De tar ikke skade av kjeft i ny og ne, så lenge de forstår at mammaen ble sint - og at det går over. Om du melder til barnevernet så er du ei drittkjærring og et jævla dårlig menneske. Hjelp venninna di med å avlaste henne litt, kanskje ha ungene på overnatting, tilby å hente i BHG osv. Ikke sitt der på din høye hest og lat som om du har alt på stell, plutselig kan du få det tungt og da kan venninna di ( eller andre ) være god å ha! Anonymous poster hash: 4d68a...08c
Anonym bruker Skrevet 22. februar 2015 #17 Skrevet 22. februar 2015 Leser dere hva HI skriver? Venninnen har barna 50%, i tillegg har foreldrene barna en del. Hvor mye avlastning trenger denne dama da? Tror neppe det er der problemet ligger.... Anonymous poster hash: fb60a...28f
Anonym bruker Skrevet 22. februar 2015 #18 Skrevet 22. februar 2015 Finn heller ut sammen med henne hva problemet egentlig er, for som du sier så har hun masse avlastning og slikt, men det kan jo være andre ting som plager henne, f.eks. økonomiske problemer. Dette fører jo ofte til depresjoner og stress. Finn ut hva dette handler om, med henne, og så kan du hjelpe henne å finne løsninger på problemet. BV vil ikke klare å hjelpe henne på langt nær så godt som du kunne klart. OM du er bestevenninna da. Anonymous poster hash: 96234...022
Anonym bruker Skrevet 22. februar 2015 #19 Skrevet 22. februar 2015 Jeg ville absolutt tatt en prat med venninna før jeg evt gjorde noe mer. Si at du har tenkt masse på det dere snakket om, og at du er bekymret for henne og barna. Hvis du melder henne til barnevernet, hvor mye lengre er dere bestevenninner tror du? Anonymous poster hash: d1664...5c8
Anonym bruker Skrevet 22. februar 2015 #20 Skrevet 22. februar 2015 Seriøst folkens! Jeg har stor tro på barnevernet. Jeg mener absolutt ikke at hun skal miste barna sine, noe som heller ikke kommer til å skje. Men jeg mener at hun absolutt burde få hjelp og veiledning, muligens kurs eller lignende. Jeg har ikke kapasitet til å hjelpe henne. Hadde det vært avlastning som var problemet så hadde jeg selvfølgelig hjulpet henne, men hun har mer avlastning enn de fleste, faktisk så mener jeg at hun bruker for lite tid med barna sine, og det har jeg også fortalt henne. Jeg kan feks inne huske sist hun hadde de en helg. De er alltid borte i helger, enten hos far eller hos besteforeldre. Hun mente selv at hun ikke har noen problemer, annet enn med sinne. Jeg mener også at hun har et sinne problem, det har hun hatt siden vi var små. Anonymous poster hash: ff229...07a
Hjertefru Skrevet 22. februar 2015 #21 Skrevet 22. februar 2015 Hadde min beste venninne meldt meg til BV etter sånne innrømmelser over et par glass vin, hadde jeg følt meg sveket. Dypt. Sier ikke at din venninne ikke trenger hjelp, men å ringe til bv etter sånne betroelser... Har ikke ord. Syns ikke det venninna fortalte var så ille. Helt naturlig at man av og til blir sint på barna sine, å aldri bli sint er mer merkelig. Hvis du er en god venninne holder du et våkent øye med mor og barn. Må du melde så gjør du det selvsagt, men ikke på det grunnlaget. Hvis du må melde spiller du med åpne kort for henne, og gir beskjed om at du melder da forholdene i heimen er så ille at du ikke har noe valg.
Iiiiik Skrevet 22. februar 2015 #22 Skrevet 22. februar 2015 Jeg ville snakket med henne. Sagt at jeg har tenkt mye på det hun fortalte og at jeg har vondt av både henne og barna. "Det høres ut til at dere har kommet inn i en ond sirkel og at du ikke har nok krefter og overskudd til å takle livet ditt sånn som det er nå". Har du selv noen erfaringer med å være sliten og kjefte mer enn du liker, kan du gjerne fortelle om det. "Jeg tror du trenger hjelp for å sikre at du og barna har det godt når dere er sammen. Jeg vet ikke helt hva slags hjelp du trenger, men kanskje vi kan finne ut av det sammen? Dessverre har jeg ikke så mye praktisk hjelp å tilby for tiden, men hjelper deg gjerne med å finne ut hvilken type hjelp som er tilgjengelig".
Anonym bruker Skrevet 22. februar 2015 #23 Skrevet 22. februar 2015 Jeg hadde absolutt ikke meldt min beste venninne til bv etter noen sånne innrømmelser. I en slitsom og presset situasjon kan enhver `perfekt` forelder buse ut med noe som man kanskje ikke burde sagt. Jeg regner med at alle oss som sitter her kan kjenne seg igjen i det. Uansett. Snakk med henne om det. Si at du har tenkt på det hun sa, reflekter litt rundt det sammen med henne. Er reaksjonen hennes derimot; ja, de fortjener de, de drittungene, eller `Jeg juler dem opp også, om det blir for ille!`, så bør man kanskje ta en ny runde med seg selv, om barnevernet er tingen -allikevel. Anonymous poster hash: 40dde...a04
Anonym bruker Skrevet 22. februar 2015 #24 Skrevet 22. februar 2015 Vi to hadde jentekveld i går. Vi drakk ikke mye alkohol, hadde kun 3 små glass vin hver. Jeg merket at hun var sliten, og vi snakket sammen. Hun kom med mange innrømmelser. Hun er alenemor til to på 6 og 4 år. Hun har barn som er relativt krevende, men ingen diagnoser eller lignende. Hun fortalte meg: 1. Hun blir ofte sint på de. Skriker høyt så barna blir redde. 2. Hun ber de dra til helvete 3. Kaller de jævla drittunger 4. Truer de med at de må sove ute om de ikke legger seg fint 5. Sier til de at hun ikke orker å ha de mer og at de må flytte til faren sin Mange sånne ting. Jeg tror hun trenger hjelp. Slik jeg har oppfattet henne og barna, så har hun barn som er trygge på henne, og hun er veldig glad i de, men jeg kan ikke tro at dette er bra for barn å vokse opp med? Hva kan jeg gjøre her? Anonymous poster hash: ff229...07a Je har også klikket fullstendig i en situasjon der jeg ikke har klart å holde inne lenger og klart å si ting som dette. Skjer ikke ofte. Og kunne sikkert ha innrømmet det til en nær venninne og regnet med hun hadde forstått det. Ungen er trygg på meg og vi får bare positive tilbakemeldinger fra helsestasjon, barnehage, lege, venner.. Som sier je har gjort alt riktig i oppdragelsen.. Tenker de skulle bare visst.. Har da klikket et par ganger. Men det går faktisk an. Det betyr ikke at det er sånn hele tiden. Kun en sjelden gang. Og jeg sier alltid unnskyld etterpå at jeg ble sint men er glad i henne og mente det ikke. Det forstår hun. Og vi har det veldig fint alle sammen. Syns ikke dette er noe å melde til barnevernet for. Anonymous poster hash: 98d04...adc
Anonym bruker Skrevet 22. februar 2015 #25 Skrevet 22. februar 2015 Vi snakket om dette i et par timer, og dette er noe som skjer relativt ofte, sa hun. Flere ganger per uke. Jeg spurte om hva som er problemet. Sliten? Økonomi? Sinne? Følelser? Utbrenthet? Og hun sa at det er rent sinne. Som jeg nevnte tidligere så har hun alltid hatt problemer med sinne. Hun har aldri vært voldelig, men hun er en dramaqueen og hun er hissig som en sint veps. Hun mente bestemt at hun ikke trenger hjelp av noe slag og at barna hennes tålte det fint. Jeg mener, tåler det fint? Tåler en 6/4 åring å høre at mamma ber han dra til helvete flere ganger i uken? Skal et lite barn tåle trussel om å sove i snø og minusgrader? Bli kalt for en drittunge? Jeg er ikke perfekt! Jeg sprekker i blandt og blir ordentlig sint på mine barn, men å snakke til de sånn kunne ikke falt meg inn! HI Anonymous poster hash: ff229...07a
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå