Det føles som om vi snakker om to ulike barn...

[Anonym bruker]

Jeg har flere barn, og med de eldste har jeg alltid nikket og smilt gjenkjennende når ped.leder under samtaler har fortalt om barna mine. Selvsagt er det noen ting som ikke alltid har stemt overens, som at "Per kler alltid så fort og fint på seg", mens jeg hjemme opplever at Per ligger som et illskrikende monster på gulvet helt ute av stand til å ta på seg så mye som en sokk, men det generelle bildet har stemt overens. Jeg vil også legge tila t de utfordringene vi har med minsten er helt nye for oss. De andre barna har alltid vært noenlunde fornuftige, fulgt beskjeder osv.

 

Sånn er det ikke med minsten! Og forskjellen blir større for hver gang. Noen ting kjenner jeg igjen, som at hun er morsom, inkluderende og lærer fort, men det meste annet?

 

Barnehagen sier de at hun elsker å gå på turer og er litt forsiktig av seg motorisk. Hjemme hater hun å gå turer og kan finne på å hoppe utfor skråninger og store steiner uten snev av frykt. Selv nå som 5-åring må vi passe godt på henne sånn at hun ikke skader seg, for hun evner ikke å selv skjønne at å hoppe utfor en 2 meter høy stein kan være farlig.

 

Barnehagen forteller at hun har et likeverdig forhold til venninnene sine. Hjemme må vi stadig inn for å dempe og regulere henne når hun har venninner med seg hjem fordi hun totalt ville overkjørt dem om ikke. Hun mener det så godt, men er så overivrig at hun blir superintens.

 

Barnehagen forteller at hun kan sitte i ro med noe lenge. Hjemme er hun en liten turbo og sitter aldri i ro med mindre hun har 40 i feber. Selv på fanget makker hun seg rundt, eller fikler med noe.

 

Barnehagen forteller at hun sitter pent med bordet og spiser godt. Hjemme spiser hun mindre enn en fuglunge og jeg kan telle på en hånd de gangene hun har sittet pent og i ro med bordet (og tro meg, vi jobber mye med dette!).

 

Jeg kunne skrevet mye mer, men dere skjønner sikkert tegningen. Er det flere som opplever dette? At måten barnehagen oppfatter barnet ditt, eller måten barnet oppfører seg der, er så totalt annerledes enn hjemme?

Anonymous poster hash: 326c8...93a

[Anonym bruker]

Ja!

Barnehagen sier at han er passiv ute å bare står å ser på de andre som leker.

Barnehagen prøver å hjelpe han i gang med å leke men da blir han sint.

Hjemme er han aktiv ute hele tiden å trenger aldri å aktivisere han der.

De sier også at han ikke snakker i barnehagen,men at de vet at han KAN snakke ettersom han begynner med det når jeg kommer inn.

Hjemme snakker han hele tiden selv når han leker alene på rommet.

 

Anonymous poster hash: 71ed4...c35

[ulenissen]

Barn kan oppføre seg temmelig forskjellig hjemme og i barnehagen. De endrer roller etter hvor de er og hvem de er sammen med, akuratt som oss voksne. De fleste av oss oppfører oss ulikt sammen med nære venninner, på jobb, med svigers osv. Slik er barn også! Ikke uvanlig!

[Anonym bruker]

Barn kan oppføre seg temmelig forskjellig hjemme og i barnehagen. De endrer roller etter hvor de er og hvem de er sammen med, akuratt som oss voksne. De fleste av oss oppfører oss ulikt sammen med nære venninner, på jobb, med svigers osv. Slik er barn også! Ikke uvanlig!

Sant nok, men hadde likevel lurt på om bh egentlig ikke vet så mye om barnet ditt, og bare finner på litt for å ha noe å si.

 

 

Anonymous poster hash: 672a1...5d3

[Anonym bruker]

Barn kan oppføre seg temmelig forskjellig hjemme og i barnehagen. De endrer roller etter hvor de er og hvem de er sammen med, akuratt som oss voksne. De fleste av oss oppfører oss ulikt sammen med nære venninner, på jobb, med svigers osv. Slik er barn også! Ikke uvanlig!

Joda, men jeg har som sagt eldre barn der jeg ikke opplever denne enorme ulikheten. Dessuten er barn mer tilstede i øyeblikket enn vi voksne er, så de burde jo ikke forandre personligheten sin så mye som det vi voksne gjerne gjør. Og jeg synes endringene, eller forskjellene, er så store! Men igjen, det kan jo godt være at det er hun som er den normale og de eldste som er rare

 

HI

 

Anonymous poster hash: 326c8...93a

[Anonym bruker]

Min på 1,5 år oppfører seg og forskjellig. Hjemme er han rampete men i barnehagen er han et tent lys som aldri gjør noe galt. Han er beskjeden når han ikke er alene med oss.

 

Anonymous poster hash: 6cd43...bd6