Flyttet hjem til hjembygda.

[Anonym bruker]

I klassene til mine barn er det to fedre som var forelska i meg da jeg enda bodde hjemme, jeg treffer jo helst mødrene på alle mulige fritidsaktiviteter og skoleaktiviteter, men også av og til fedrene. Begge to flørter med meg som bare tusan. Han ene drev jeg å rota med, og han ville det skulle bli noe mer, han andre var bare døds forelska i flere år. 

 

Tror dere konene deres vet hvem jeg er, og hvilken posisijon jeg hadde i livene til mennene deres for mer enn 10 år tilbake? Min mann synes dette er morsomt, jeg føler det er ubehagelig. Noe som gjør det enda mer ubehagelig er at flere av de andre mødrene rundt her er også vokst opp her, og kjenner oss godt alle sammen, og de vet jo hva som var situasjonen den gang for mange år tilbake. 

 

Hva hadde du tenkt om du var kona til en av de? Jeg føler hun ene motarbeider meg litt, samtidig som hun er litt mer enn bare vanlig inkluderende. Flørtingen som foregår nå er temmelig uskyldig, men jeg får mye oppmerksomhet av begge to. 

 

Min gmale kjæreste har flytta til nabobygda, men om han hadde bodd her og hatt barn på samme alder så hadde jeg nok fulgt litt ekstra med på han, fordi om jeg er helt ferdig med han. Mulig jeg bare er innbilsk, men jeg synest at det er litt som i gamle dager, oppmerksomheten er den samme, men det er ingen som ber meg ut, eller kjøper blomster til meg nå da, heller foregår det ingen klining og slow dans. 

Anonymous poster hash: b4539...8a7

[LillaGorilla♥♥]

Jeg hadde ikke brydd meg. Mannen er nå gift med meg, og så lenge han ikke gjør noe annet enn å være normalt hyggelig mot en gammel venn, så er det da ingen fare. Fortid er fortid, det som teller er her og nå.

[Anonym bruker]

Jeg er også vokst opp på bygda og det skal godt gjøres å finne noen som ikke har flørta, kyssa, klint, rota, pult eller vært kjæreste med en sambygding

Hadde ikke leet på et øyelokk en gang for noe som skjedde for 10 år siden. Helt vanlig opplegg at folk på bygda har seg med hverandre og det skal godt gjøres å finne en fra bygda som ikke har hatt et humleopplegg med en sambygding

Anonymous poster hash: 4dcce...edd

[Anonym bruker]

Hadde ikke brydd meg. Men sitter igjen med kvelningsfornemmelser etter å ha lest innlegget ditt. Alle disse intrigene og det gjennomsiktige samfunnet. Jeg hadde dødd om jeg måtte flytte tilbake. Har knapt vært der siden jeg flyttet hjemmefra for nesten 20 år siden. Møter helst foreldrene mine på hytta i nabokommunen. De gangene jeg har måttet dra tilbake har det føltes som om jeg har hatt en stor Stein i magen. Ikke ble jeg mobbet, og jeg hadde gode venner og fine kjærester. Det føles bare kvelende og dystert.

 

Anonymous poster hash: b6055...674

[Anonym bruker]

De fleste har vel hatt både kjæreste- og sexopplevelser før man gifter seg... Ser ikke problemet!

 

Bor selv på et lite sted. Da jeg var 18 var jeg dødsforelsket i en som endte opp med å gifte seg med en av mine beste venninner. Fullstendig uproblematisk!

Hadde selv et sexforhold til en mann som viste seg å være kompis til min kommende mann, FØR jeg traff ham. Sånn er d bare! Alle vet om d, og i ettertid synes vi d er rett så morsomt

 

Anonymous poster hash: 55f60...8cc

[Anonym bruker]

Hadde ikke brydd meg. Men sitter igjen med kvelningsfornemmelser etter å ha lest innlegget ditt. Alle disse intrigene og det gjennomsiktige samfunnet. Jeg hadde dødd om jeg måtte flytte tilbake. Har knapt vært der siden jeg flyttet hjemmefra for nesten 20 år siden. Møter helst foreldrene mine på hytta i nabokommunen. De gangene jeg har måttet dra tilbake har det føltes som om jeg har hatt en stor Stein i magen. Ikke ble jeg mobbet, og jeg hadde gode venner og fine kjærester. Det føles bare kvelende og dystert.

 

Anonymous poster hash: b6055...674

Er du meg?? Jeg har akkurat samme følelsen. Det er en grunn til at jeg bor i byen og ALDRI kommer til å flytte tilbake selv om husene der nesten en gratis sammenlignet med en leilighet i byen.

 

Anonymous poster hash: 026bb...34f

[Anonym bruker]

 

Hadde ikke brydd meg. Men sitter igjen med kvelningsfornemmelser etter å ha lest innlegget ditt. Alle disse intrigene og det gjennomsiktige samfunnet. Jeg hadde dødd om jeg måtte flytte tilbake. Har knapt vært der siden jeg flyttet hjemmefra for nesten 20 år siden. Møter helst foreldrene mine på hytta i nabokommunen. De gangene jeg har måttet dra tilbake har det føltes som om jeg har hatt en stor Stein i magen. Ikke ble jeg mobbet, og jeg hadde gode venner og fine kjærester. Det føles bare kvelende og dystert.

 

Anonymous poster hash: b6055...674

Er du meg?? Jeg har akkurat samme følelsen. Det er en grunn til at jeg bor i byen og ALDRI kommer til å flytte tilbake selv om husene der nesten en gratis sammenlignet med en leilighet i byen.

 

Anonymous poster hash: 026bb...34f

 

Eller meg.

Jeg er bare på besøk annet hvert år med familien min.

Møter heller foreldrene mine hos oss etter i utlandet på ferie sammen.

 

Anonymous poster hash: bbd0c...ee2

[Anonym bruker]

Det er helt normalt å omgås dem man en gang var forelsket i eller rotet med. Det gjør nesten alle som bor på hjemstedet sitt. Sån har det vært i alle generasjoner. Du trenger ikke bekymre deg. Konene vet det sikkert og bryr seg nok ikke noe mer enn mannen din. De vet hvem som ble valgt som ektefelle. Det er det som betyr noe i det lange løp.

 

Anonymous poster hash: 5b543...6bd