Når har det gått "for langt" i et forhold?

[Anonym bruker]

Det er det jeg lurer på, når kan man si at dette ikke kan repareres?

 

Har vært med min kjæreste i 4 år, vi har en gutt på 2 år, forholdet er følelsesmessig dødt...

 

 

Så når vet man at det ikke er noen vei tilbake, erfaringer vær så snill.....

 

Anonymous poster hash: 9c35f...4f7

[Anonym bruker]

Er dere samboere eller kjærester? Har man barn tar man en tur på familievernkontoret, kanskje får man litt hjelp og veiledning der. Det er ikke uvanlig at forhold kjølner med tiden. 

Anonymous poster hash: 0054a...b6f

[Anonym bruker]

Han nekter og er ikke interessert i det! Sukk.....

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5eadf...6a6

[Anonym bruker]

Den dagen man er gladere når man er borte fra hverandre enn når man er sammen (i samme rom/hus).

 

Anonymous poster hash: c9acd...cd6

[Anonym bruker]

Vi er samboere forresten, forlovet faktisk.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5eadf...6a6

[Anonym bruker]

Jeg lurer egentlig på det samme som deg, HI.

Jeg har ingen "kjærestefølelser" for mannen mer. HATER å ha sex med ham, har aldri lyst. Han har ikke gitt meg orgasme på 2-3 år, sikkert fordi jeg mangler de rette følelsene.... Ikke noe gøy å ha det sånn.....

Anonymous poster hash: 5198c...1be

[Anonym bruker]

Den dagen man er gladere når man er borte fra hverandre enn når man er sammen (i samme rom/hus). Anonymous poster hash: c9acd...cd6

 

 

Men hvordan vet man det før man har prøvd???

 

 

Er ikke bare-bare når man eier hus sammen og har huslån å betale, kan ikke bare flytte ut for en periode liksom, selv om det kanskje hadde vært det beste for å se.........

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5eadf...6a6

[Anonym bruker]

Du kan gå på FVK alene. 

Dessuten, går dere fra hverandre, MÅ dere til mekling enten dere vil eller ei, når dere har barn sammen.

Anonymous poster hash: 1599f...979

[Anonym bruker]

Jeg lurer egentlig på det samme som deg, HI.Jeg har ingen "kjærestefølelser" for mannen mer. HATER å ha sex med ham, har aldri lyst. Han har ikke gitt meg orgasme på 2-3 år, sikkert fordi jeg mangler de rette følelsene.... Ikke noe gøy å ha det sånn..... Anonymous poster hash: 5198c...1be

 

Huff, fler som meg.. Føler med deg.. her er det ikke mye sex i gården, ca 2 mnd siden sist( og kanskje 4-5 ggr siste året), over 1år siden jeg fikk orgasme for å si det sånn.... Han sover på sofa, jeg i sengen.

 

Men når kan man liksom si at "dette kan ikke fikses"??? Når skal jeg gi opp ???

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5eadf...6a6

[Anonym bruker]

Når det er barn involvert så prøver man hardt, ikke bare sover i forskjellige rom. Men jobbe med forholdet eller seg selv, vite man har prøvd er viktig i etterkant. Vil ikke han så gå å luft ting selv, du kan få nyttig innsikt som kan hjelpe deg. Å den innsikten er fin enten du velger å gå eller bli, få ting i i perspektiv er det beste du kan Gjøre for deg å barnet.

Bestill time og invitert han med til familievernkontoret, mulig han møter da timen er bestilt. Vist ikke drar du selv, lykke til:)

Vet det er en lang veg og tøffe tak, men er godt å vite du ga alt og ikke bare lot det skure å gå til dere flytter fra hverandre.

 

 

Anonymous poster hash: ea18a...56a

[Gjest Gul stjerne]

Familievernkontoret er oppskrytt, i allefall her jeg bor. Ingen hjelp å få. I dette forume virker det som om familievernkontoret er selveste løsningen på alle samlivsproblemer, men hold dine forventninger lave.

Men død kjærlighet, tja, har hørt,terapi kan hjelpe.

[Anonym bruker]

Prøv nå og piff opp forhold da. Dere har vel noen fantasier som dere kan dele ? Og begynn å tren foreksempel ? Er dere noen som ikke passer på utseende deres så skjønner jeg at noen forhold går i dass. Man skal pynte seg og se bra ut selv om man er i et forhold.

 

Anonymous poster hash: b2b17...43e

[Anonym bruker]

Kan ikke forvente å være forelsket hele tiden, men man må alltid ha respekt for hverandre (slik man bør ha for de fleste mennesker). Følelser og holdninger må jobbes med. Jeg synes det har gått for langt når det er vold inne i bildet. Evt også oftest ved utroskap (økonomisk og fysisk) og rus.

 

Anonymous poster hash: a7b24...cb6

[Mamma_til_2]

Dere må jo snakke sammen, skikkelig! Og så må dere gjøre noen forandringer i måten dere er mot hverandre på, dere må jobbe mot samme mål så ordner det seg,det hjelper ikke at du sitter på en kant og gir han skylden og han på en annen kant og gir deg skylden.

[Anonym bruker]

Har dere ikke barn er det bare å gå hver sin vei.

 

Om dere har barn, bretter dere opp ermene og begynner å jobbe for å være en ordentlig familie. Det fordrer at begge er voksne nok til å innse at dere ikke kan fortsette på denne måten. Hvordan du og samboeren opptrer vil ikke bare påvirke barnas opplevelse av barndommen, det vil også forme deres syn på det motsatte kjønn og på kjæresteforhold. Dere har et ansvar for å vise et godt eksempel.

 

Jeg ville gått fra mannen om han sveket oss på alvorlig vis uten å vise anger og forsøke å reparere skaden, om det var vold i forholdet (ikke bare fysisk vold) eller om det var misbruk (alkohol/dop/gambling) over lang tid som han ikke ønsket/klart å komme seg ut av. Altså graverende forhold som kan påvirke våre barn negativt.

 

Utover det har jeg ganske høy terskel for å gå, vi har vært sammen i over 20 år og jeg har innsett at man kommer seg gjennom det meste med litt arbeid og sterk vilje. Vi har ikke alltid vært like forelsket, hvor nye sex vi har har variert fra flere ganger per døgn til noen få ganger i året og vi er ikke alltid like flinke til å ta være på romantikken. Men vi er veldig bevisst på å alltid respektere hverandre og behandle den andre pent samt ta være på vennskapet.

 

Men utgangspunktet vårt er at barn trenger 2 involverte foreldre i livet sitt og at vi skal gjør vårt ytterste for at våre barn skal få vokse opp med begge foreldre til stedet.

 

Anonymous poster hash: 70ecd...03d

[Nodisc]

Om du går nå, føler du at du har gjort alt du kunne for forholdet og for å holde familien samlet? Om ikke, tenk på hva du hadde følt du kunne gjort også gjør du de tingene.

[Luksusdyret]

Prøv nå og piff opp forhold da. Dere har vel noen fantasier som dere kan dele ? Og begynn å tren foreksempel ? Er dere noen som ikke passer på utseende deres så skjønner jeg at noen forhold går i dass. Man skal pynte seg og se bra ut selv om man er i et forhold.

 

Anonymous poster hash: b2b17...43e

 

 

Nei, man skal ikke behøve å pynte seg hver dag! Hele poenget med å bo sammen er å akseptere hverandre slik man er. Hvis man er nødt til å sminke seg før mannen står opp eller gå i full ut-på-byen-stæsj på en vanlig slapp søndag, har man ikke et godt forhold. Jeg eier ikke en eneste joggebukse, men er nå gravid og ikke så veldig attraktiv. Jeg har ikke ork til å stå opp halvtime før og ordne meg for mannen, dessverre. Er alvorlig syk og sykmeldt nå de siste ukene, og konsentrerer meg om å bære frem barnet.

[Anonym bruker]

Den dagen man er gladere når man er borte fra hverandre enn når man er sammen (i samme rom/hus).

 

Anonymous poster hash: c9acd...cd6

Oi! Sånn er det her....

 

Anonymous poster hash: c7e67...baf

[Anonym bruker]

Det sies jo at så lenge det er følelser så er det håp. Selv sinne...

 

Likegyldighet er drepen, når ikke det er noen følelser å vende så er det ikke mer igjen...

 

Anonymous poster hash: 7e99e...8bc

[Anonym bruker]

Tja. Det spørs hva du vil?

Vårt forhold døde for 8 år siden etter 1 år som kjærester.

jeg ble gravid og følelsene og all intimitet forduftet.

Vi er fortsatt sammen, bor sammen, og har fått to nye barn etter det første.

forholdet er helt punktert. Men vi har funnet andre verdier i hverandre.

 

Jeg sier ikke dette er for alle.

Vi har ingen historie med utroskap og krangling. Det er bare dødt.

 

Anonymous poster hash: a2603...9e2

[Anonym bruker]

Følelser kommer og går. Det er ikke en god nok grunn til brudd med barn i bildet. 

Anonymous poster hash: 14998...a70

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg synes det er merkelig at noen mener det er helt normalt at det går opp og ned i et forhold, med en nedtur som varer typ 1 år.... Eller at følelsene kjølner. Hvorfor syntes dere det?

 

Jeg er samboer på 13 året og 2 barn, og skulle aldri kunne godta ett forhold hvor vi kjente sånn for hverandre (og det at han ikke vil forsøke løse det). Det er ikke bra for barna heller å se slik følelsesløshet.

Jeg er oppvokst med en mor og far som kjenner slik for hverandre; anklagelser og bitterhet er en del av hverdagen. Det har gjort at jeg ikke firer på mine krav og hvis jeg finner ut at grunnen til at de var sammen var oss barna, blir jeg uhorvelig trist og får skyldfølelse så jeg håperdet bare er for at de er feige.

 

Du har ett liv, tenk på hvordan du vil bruke det før det er for sent.

 

 

Anonymous poster hash: 836b4...046

[Anonym bruker]

Alle dere som sier følelser kommer og går...hva mener dere? jeg syntes ikke de gjør det Da har de vel ikke vært der..... (Og vi har vært gjennom en del med flytting både i og utenfor Europa, fødsler, vanskelige personlige situasjoner etc)

 

Anonymous poster hash: 836b4...046

[Anonym bruker]

Jeg kan bare snakke for meg selv og vårt forhold, men på over 20 år sammen har vår lengste krise vart ca. 1 år. Ellers har ting pleid å roe seg ned ila en 3-mndrs periode. De varme følelsene har til tiders vært temmelig lunkne, men respekt og vennskap har vi alltid beholdt. Og som en over skriver, så lenge det er følelser er det håp, vi har aldri kommet til et punkt der vi ikke bryr oss om hverandre; vi har alltid tatt noen grep før det.

 

Vi har gått gjennom en del siden vi traff hverandre, utenlandsflytting (flere av de), utroskap, depresjon, alvorlig sykdom i familien, dødsfall, ufrivillig barnløshet, krevende barn når det kom, pendling, studier, økonomiske problemer, oppussing, you name it. Men det meste går seg til med litt god vilje fra begge parter.

 

Anonymous poster hash: 70ecd...03d