Er det lov å være lei seg?

[Anonym bruker]

Jeg og samboeren er i en vanskelig situasjon... Jeg bor på en plass og har våre fire barn fra mand-fred. Han pendler og jobber overtid. Vi er begge sliten og har dårlig kommunikasjon.

 

I kveld var vi borte på besøk og hele kvelden sitter han å gir komplimenter til en annen dame. Jeg synes i grunn ikke at det er noe feil i det, men synes bare det er sårt når jeg bare får stygge og sårende ord fra han hele tiden. Han henger meg ut og får framstiller meg som dum, han får iallfall meg til å føle det slik.... Eller kanskje jeg virkelig er dum, jeg vet ikke...

 

Jeg er iaf skikkelig lei meg.....

 

Anonymous poster hash: 16cff...43b

[Liv & Røre]

Selvfølgelig har du lov til å bli lei deg!

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal få ham med på familievernkontoret, for som du selv sier så kommuniserer dere ikke noe bra.

 

Når han foran andre kritiserer deg og i tillegg bare gir kompliment til en annen dame, da virker det som om han driver og psyker deg ned, og det skal du ikke finne deg i!

 

Det han har gjort er det absolutt lov å bli lei seg for!

 

Men det du må gjøre er å finne ut hva du skal gjøre videre, for slik kan dere jo ikke fortsette å ha det!

 

Han vil sikkert si at han ikke kan bli med på fvk pga. jobben, men hvis han ønsker å redde forholdet så får han rett og slett avspasere (han jobber jo en del overtid) eller ta ut noen feriedager fordelt ut over x antall uker.

 

Kanskje du skal ta noen timer på fvk alene først før du får med deg ham.

 

Du fortjener langt bedre enn du har opplevd nå!

 

Klem

Anonymous poster hash: b5be8...54a

[Anonym bruker]

Jeg vart skikkelig lei meg i går... Å prate med han går ikke fordi jeg har prøvd. Har prøvd å si hva det er jeg trenger med å legge det fram som at vi er i en vanskelig situasjon, og det er ingen sin skyld, men når sånn og sånn skjer får det meg til å føle.... Men han blir bare rasende og tar det som kritikk.

 

Du har nok rett i at jeg må få han m på fvk... Situasjonen er virkelig ikke noe god.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 16cff...43b

[Anonym bruker]

Jeg stod opp i morges... Han hopper over meg (verbalt) og anklager meg for å ha stengt han ute. Jeg dro hjem før han fordi jeg var sliten, og for en gang skyld kom han ikke lenge etter..men jeg hadde låst siden jeg ikke visste når han kom hjem. Hadde sendt han mld om dette...

 

Jeg stod å stelte meg på badet og i mellomtiden hadde han prøvd å sende mld og ringe, men tlf stod på lydløs.

 

Nå skylder han på meg. Han sier det er min skyld han har blitt ansvarlig og at siden jeg var sur (i hans øyne, men jeg var lei meg) så hadde jeg viten og vilje latt han stå utenfor huset i hele 10 min.

 

Jeg blir så sint!! Fatter ikke hvordan han kan være så stygg m meg. Blir skikkelig lei meg over alt det stygge han hele tiden anklager meg for. Hadde i tillegg det værste forhøre her hjemme om hvor han argumenterte for at jeg måtte ha ventet med å åpne døra m overlegg...

 

Begynner å lure på om vi har noen framtiden.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 16cff...43b

[Iiiiik]

Ja, det er lov å være lei seg. Først og fremst fordi du er i en relasjon hvor dere ikke gjør hverandre godt. Det er skikkelig dumt av ham å rakke ned på deg og gi en annen dame komplimenter. Det er også litt dumt av deg å reise hjem før ham når dere først er sammen og det er temmelig dumt å sette telefonen på lydløs når du har låst døren og han ikke (?) har nøkkel. 

 

Jeg lurer på hva som er bra i relasjonen, hva som er bra ved ham. Hva er det som oppveier hans negative egenskaper og det vonde i relasjonen. Når har dere det fint og er det så fint at det skaper en buffer mot det vonde? Har dere problemløsningsevner som gjør at det har noe for seg å oppsøke familievernkontoret? Er du villig til å se på egne bidrag til at det blir vanskelig eller vil du bare ha hjelp til å få ham til å skjønne at han må endre seg? 

[Anonym bruker]

Er ikke enig med iiiik her!

Hadde kjæresten min gitt masse komplimenter til en annen dame så hadde ikke jeg giddet å være der lenge!

At han blir sur pga det hadde jeg gitt en god faen i!

Vil han ha meg der så får han behandle meg med respekt!

Hadde jeg ville gått tidligere pga at jeg var sliten så hadde jeg forventet at kjæresten hadde forståelse for det!

Skal virkelig måtte sitte å halvsove i sofaen bare fordi det "blir dumt" å ikke reise hjem sammen,når jeg er skikkelig trøtt og sliten??

Nei vettu hva det hadde ikke jeg funnet meg i!

Er jeg trøtt og sliten så drar jeg selvsagt hjem uten at det burde bli noe sure miner av det!

 

Å låse døren OG ta telefonen på lydløs derimot var ikke så lurt når han ikke hadde nøkkel.

Da hadde jeg enten lagt ut nøkkelen å sendt en melding på hvor den lå,eller hatt høy lyd på mobilen så jeg vet jeg våkner av sms/samtale.

 

Anonymous poster hash: dd466...3c0

[Anonym bruker]

Tlf min hadde stått på lydløs siden tidlig på morgenen i forbindelse med et møte jeg var i. Hadde rett og slett glemt å sette lyden på igjen. Det betyr ikke at jeg ikke ville ha sett på tlf før jeg la meg.

 

Man kan si at det var dumt at vi ikke gikk hjem sammen, men vi har aldri hatt for vane å gjøre det. Han mener han godt kan sitte lengre selv om jeg vil dra hjem. Jeg har alltid syntes at det har vært dumt, mens han ikke ser poenget.

 

Nei, jeg vil ikke endre han. Jeg ønsker å kommunisere bedre, men jeg er ikke sikker på om det å få hjelp vil endre noe. Han snakker så stygt til meg at jeg bli inderlig lei meg. Alt jeg sier fremstiller han som at jeg er at kaldt monster. Hvis jeg sier at jeg har behov for en bedre kommunikasjon og hvordan kan vi få til dette på en bra måte, så sier han at jeg anklager han for alt i verden. I tillegg dikter han opp ting og meninger jeg aldri har sagt eller tenkt. Ting som høres så stygge ut. Jeg blir så fortvila og lei meg

 

Klart jeg er ikke perfekt jeg heller. Jeg blir jo sint når han holder på slik, og når jeg blir lei meg slik at jeg er på randen til å grine så stenger jeg han ute. Men jeg prøver så langt jeg kan å holde meg til saken og prøve å kommunisere på en god måte, men jeg lykkes ikke og da er det jo klart jeg gjør noe feil

 

Jeg vet bare ikke om jeg klarer dette mere ... Jeg elsker, men hater han. Vi har store problemer. Vi har barn sammen, men når han er hjemme er jeg bare trist.

 

Situasjonen vi er i krever så mye av begge parter og vi er begge helt utslitt. I tillegg kan jeg ikke tro at han elsker meg noe mer når han sier slike ting til meg.. Han har alltid krevd mer enn meg enn det han klarer å levere selv..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 16cff...43b

[Anonym bruker]

Jeg trodde faktisk han hadde nøkkel m seg siden vi aldri drar hjem sammen, og det er det som har vært vanlig. Uansett så åpnet jeg jo etter 10 min så jeg synes ikke han burde lage så big deal av det.

 

Jeg trodde jo ikke at han kom hjem, og jeg vil ikke legge meg med huset fullt av unger med døra ulåst i en av Norges største byer på en fredags natt.

 

Kan jo selvfølgelig skjønne at han syntes det var irriterende, men å hugge hode sv meg for 10 min synes jeg er å ta litt hardt i.

 

Anonymous poster hash: 16cff...43b

[Anonym bruker]

Jeg hadde jo ikke lagt meg, og jeg ville ha sjekket tlf for å se om han hadde sett mld. Hadde han ikke svart eller sett mld ville jeg ha ringt for å lagt ut nøkkel til han. Jeg bruker jo å gjøre det...

 

Tror saken her er at vi er i en vanskelig situasjon. Desverre har forholdet vært preget av det, og min tillit til han når vi har hatt det vankelig er dårlig fordi han alltid svikter meg og har ikke energien/lysten eller hva det måtte være, til å ordne opp. Det er alltid jeg som må få forholdet til å fungere mens han lar det bare skure å gå.

 

Vi passer nok ikke sammen lengre. Han har ville latt alt stå på pause for karriere og utdannelse. Så vi har aldri hatt nå tid til å pleie forholdet som jeg har grått masse for. Nå etter så mange år så lurer jeg på om det er for sent. Om vi kanskje bare har vokst fra hverandre, jeg vet ikke. Jeg har det iaf ikke noe godt og da kan jeg ikke tro at han har det heller.

 

hi

Anonymous poster hash: 16cff...43b