Er det flaut å være arbeidsledig?

[Anonym bruker]

Jeg ser en dame skriver her inne at det burde være flaut å presentere seg som arbeidsledig..

 

Hvorfor det?

 

Jeg er alene med barn, jeg har høyskoleutdannelse, men jeg er hjemmeværende.

 

Jeg har valgt det, av egen fri vilje. Jeg vil bruke tiden min på barna mine. Jada, de går i bhg, men kun ca 5 timer per dag. Jeg liker friheten, jeg liker tiden, og jeg liker at vi her mulighet til å ha rolige dager.

 

Jeg mottar ingen andre stønader enn barnetrygd og barnebidrag. Jeg klarer meg fint selv, på oppsparte midler.

 

Skal jeg gå å være flau over dette?

 

Anonymous poster hash: 6d5ae...4dd

[Mamma_til_2]

Nei du skal være stolt av at du kan være der for barna dine, du kommer ikke i tidsklemma

[Anonym bruker]

Så lenge du klarer deg på oppsparte midler, så er det noe helt annet.

Da lever du ikke av staten, og dessuten har du et utdannelse, så du kommer til å bidra.

 

Det er stor forskjell på deg og en NAVER!

 

( var meg som skrev innlegget du referer til)

 

Anonymous poster hash: c877c...101

[Anonym bruker]

Det kommer vel litt an på hvor man bor.. Er selv arbeidsledig for første gang i mitt liv. Hadde vi bodd på en plass det var mange ledige stillinger og vikarstillinger så hadde jeg vært flau. Det hadde etter mitt syn betydd at jeg 1. var for kravstor eller lat, 2. at jeg var totalt mislykket fordi jeg ikke fikk meg jobb når det var så mange å velge mellom...

 

I kommunen vi bor i nå er det helt krise. Arbeidsplasser har blitt lagt ned av staten og bygdesamfunnet har fått seg en skikkelig smell! Det har ikke vært utlyst en eneste stilling i kommunen på over et år, og kommunen har full stopp i ansettelser. Både høyt utdannede og de uten utdannelse. Vi er mange uten jobb. Det er langt å pendle til nærliggende steder. Uten bil: 2 timer pr vei i rush. 

 

Mange har solgt hus og hjem og flyttet. Ikke alle har mulighet til det. Man får ikke solgt huset sitt pga situasjonen i kommunen.

Jeg er heldig, for mannen min har fremdeles jobben sin i behold. Jeg mottar dagpenger (for første gang i mitt liv) med god samvittighet. Jeg er villig til å pendle og tar derfor på meg vikaroppdrag langt borte når jeg har mulighet. Men igjen, det skal klaffe med mannens jobb, og barna. Man skal få kabalen til å gå opp med henting og levering, fritidsaktiviteter osv.

 

Har full tro på at kommunen snart er oppe og går igjen. Nye arbeidsplasser er allerede under planlegging.

 

Så når jeg presenterer meg selv som arbeidsledig her på bygden er det ikke flaut. Når jeg er i byen derimot, er det ganske flaut. De er vant med at det alltid er en jobb ledig og tror det er sånn overalt. Da føler jeg meg dum selv om det egentlig er de som er dumme.

Anonymous poster hash: f0985...b82

[rytme]

Neida, ikke flaut å være arbeidsledig eller hjemmeværende så lenge man ikke mottar noe arbeidsledighetstrygd e.l. Da synes jeg også at det burde være flaut.

 

 

Men vet ikke om jeg ville tenkt at det var så lurt da Hadde nok vurdert å tatt meg en deltidsstilling eller tilkallingsvikarstilling i alle fall for å spe på litt etterhvert istedenfor å bruke opp oppsparte midler. Kan fortsatt ha mange rolige dager hvis man jobber bare litt.

 

Men det er bare min mening, og det er du som vet best hva du prioriterer

[pifi med tre nurk]

Jeg vet ikke med flaut, men jeg vet ikke helt hvilken fremtid det er i å leve av oppsparte midler?? På et tidspunkt må jo pengene ta slutt, hva gjør du da?

Jeg hadde vikariat da jeg ble gravid første gang, hadde derfor ikke jobb å gå tilbake til når permisjon var ferdig, jeg brukte jo da selvfølgelig de siste månedene på å søke jobber/ gå på intervjuer. Ville aldri falt meg inn å tatt det med ro og søkt dagpenger. Da måtte det vært fordi jeg hadde søkt på ALT og ikke fått noe...

[Anonym bruker]

Jeg venter en arv på veldig mye penger i løpet av 5-10 år.

 

Jeg vet at vi kommer til å klare oss veldig bra. Jeg har drevet med eiendom, vært heldig og tjent meg opp på det.

 

Jeg er ikke bekymret for det økonomiske ved fremtiden.

 

Jeg kommer også til å jobbe om 1-2 år.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 6d5ae...4dd

[Anonym bruker]

Synes ikke du har noen grunn til å være flau. Men jeg er flau!

Det til tross for at jeg har vært sykemeldt og er på aap, så altså ikke "bare" arbeidsledig, men alikevel, jo. Jeg kan ut i jobb nå, men kommer ikke inn noen plass...

 

Synes det er skitflaut, og spesielt nå som jeg er gravid, og det første spm man får hos lege, gynekolog, jormord og diverse er "hva jobber du med"? Som om det har noe med noen ting med hvorfor jeg er der hos dem. Og jeg skjemmes over å måtte si at jeg er arbeidsledig/arbeidssøker. Har en bitteliten stilling på 2 timer i uken, men dette er jo liksom ikke godt nok...

 

 

Anonymous poster hash: 5541c...87b

[Anonym bruker]

Så lenge du prøver å skaffe deg jobb, så er det absolutt godt nok!

 

HI

 

Anonymous poster hash: 6d5ae...4dd

[Anonym bruker]

Du har det økonomisk bra og vært flink til å spare, det er en forskjell når man ufrivillig er arbeidsløs og er avhengig av NAV for å klare seg. Du er ikke arbeidsledig etter min definisjon, men velger å ikke jobbe.

 

Beklager men synes dette bare var et skryteinnlegg

 

Anonymous poster hash: a28a4...cba

[Anonym bruker]

Jeg forstår godt at du kan oppfatte det som et skryteinnlegg, men det var faktisk ikke ment som det.

 

Jeg har ofte fått rare blikk, når jeg forteller folk at jeg er frivillig hjemmeværende med barn.

Jeg utdyper selvfølgelig ikke den økonomiske situasjonen min når jeg snakker med andre mennesker, så mulig de tror at jeg da mottar sosialhjelp eller lignende.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 6d5ae...4dd