Ingen mulighet for kirugisk abort etter uke 12?

[Anonym bruker]

Det er alvorlig missdannelser hos fosteret.

 

Anonymous poster hash: 7d1b5...8f5

[Anonym bruker]

Det er alvorlig missdannelser hos fosteret.

 

Anonymous poster hash: 7d1b5...8f5

 

Det er det vel, i særskilte tilfeller? Hvis det er alvorlige misdannelser skulle du fått orientering om dette.

 

Anonymous poster hash: f9317...a4a

[Anonym bruker]

Du må søke om det, senabort. Man får det som regel innvilget, særlig med så gode grunner som du forteller om.

Anonymous poster hash: 770d9...0ed

[Anonym bruker]

 

 

Det er alvorlig missdannelser hos fosteret.

 

Anonymous poster hash: 7d1b5...8f5

Det er det vel, i særskilte tilfeller? Hvis det er alvorlige misdannelser skulle du fått orientering om dette.

 

Anonymous poster hash: f9317...a4a

Jeg vet at dette tillfellet blir godkjent som senabort. Men utfordringen er å skulle føde det "vanlig". Det er allerede grusomt nok som det er.

 

Anonymous poster hash: 7d1b5...8f5

[Anonym bruker]

 

 

Det er alvorlig missdannelser hos fosteret.

 

Anonymous poster hash: 7d1b5...8f5

Det er det vel, i særskilte tilfeller? Hvis det er alvorlige misdannelser skulle du fått orientering om dette.

 

Anonymous poster hash: f9317...a4a

Jeg vet at dette tillfellet blir godkjent som senabort. Men utfordringen er å skulle føde det "vanlig". Det er allerede grusomt nok som det er.

 

Anonymous poster hash: 7d1b5...8f5

 

 

Men dette er vel ikke noe du skal måtte søke informasjon om på nettet? Slikt skal du bli orientert om fra lege.

 

Anonymous poster hash: f9317...a4a

[Anonym bruker]

Sjekk med sykehuset om det er mulighet for å få slippe å føde. Kanskje de har noen ordninger, men tror ikke det går igjennom. Det er kostnader som avgjør vil jeg tro.

Anonymous poster hash: 770d9...0ed

[Anonym bruker]

 

 

Det er alvorlig missdannelser hos fosteret.

 

Anonymous poster hash: 7d1b5...8f5

Det er det vel, i særskilte tilfeller? Hvis det er alvorlige misdannelser skulle du fått orientering om dette.

 

Anonymous poster hash: f9317...a4a

Jeg vet at dette tillfellet blir godkjent som senabort. Men utfordringen er å skulle føde det "vanlig". Det er allerede grusomt nok som det er.

 

Anonymous poster hash: 7d1b5...8f5

 

Du har vel fått opplyst av legen hvorfor du må føde det?

Det er flere grunner til det.

 

Anonymous poster hash: 6b94a...b3e

[Iselilja]

Jeg har ingen erfaring eller kunnskap. Vil bare gi deg en god klem💕 Håper du har noen å støtte deg på.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Det er alvorlig missdannelser hos fosteret.

 

Anonymous poster hash: 7d1b5...8f5

Det er det vel, i særskilte tilfeller? Hvis det er alvorlige misdannelser skulle du fått orientering om dette.

 

Anonymous poster hash: f9317...a4a

Jeg vet at dette tillfellet blir godkjent som senabort. Men utfordringen er å skulle føde det "vanlig". Det er allerede grusomt nok som det er.

 

Anonymous poster hash: 7d1b5...8f5

Men dette er vel ikke noe du skal måtte søke informasjon om på nettet? Slikt skal du bli orientert om fra lege.

 

Anonymous poster hash: f9317...a4a

Vi har ikke tatt avgjørelsen offisielt enda. Men fordi diagnosen er såpass alvorlig, så blir det mest antagelig abort. Har ikke snakket og abortprosessen enda. Jeg vet det er vanlig å måtte "føde". Men tanken på å "føde" ut barnet mitt er helt grusomt, og gjør situasjonen mye værre.

 

Anonymous poster hash: 7d1b5...8f5

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Det er alvorlig missdannelser hos fosteret.

 

Anonymous poster hash: 7d1b5...8f5

Det er det vel, i særskilte tilfeller? Hvis det er alvorlige misdannelser skulle du fått orientering om dette.

 

Anonymous poster hash: f9317...a4a

Jeg vet at dette tillfellet blir godkjent som senabort. Men utfordringen er å skulle føde det "vanlig". Det er allerede grusomt nok som det er.

 

Anonymous poster hash: 7d1b5...8f5

Men dette er vel ikke noe du skal måtte søke informasjon om på nettet? Slikt skal du bli orientert om fra lege.

 

Anonymous poster hash: f9317...a4a

Vi har ikke tatt avgjørelsen offisielt enda. Men fordi diagnosen er såpass alvorlig, så blir det mest antagelig abort. Har ikke snakket og abortprosessen enda. Jeg vet det er vanlig å måtte "føde". Men tanken på å "føde" ut barnet mitt er helt grusomt, og gjør situasjonen mye værre.

 

Anonymous poster hash: 7d1b5...8f5

 

 

Men selv om dere ikke har tatt avgjørelsen, så må dere jo få ingormasjon om hva et svangerskapsavbrudd vil innebære? Det kan jo være av betydning for avgørelsen deres. Jeg vet ikke hvor grensen går mellom kirurgisk abort og igangsatt fødsel, men det vil være avgjørende hvor langt på vei du er. Dette høres grusomt ut, og dere skulle virkelig ikke behøve å bruke kreftene deres til å lete etter denne informasjonen! Sender dere alle gode tanker.

 

Anonymous poster hash: f9317...a4a

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Det er alvorlig missdannelser hos fosteret.

 

Anonymous poster hash: 7d1b5...8f5

Det er det vel, i særskilte tilfeller? Hvis det er alvorlige misdannelser skulle du fått orientering om dette.

 

Anonymous poster hash: f9317...a4a

Jeg vet at dette tillfellet blir godkjent som senabort. Men utfordringen er å skulle føde det "vanlig". Det er allerede grusomt nok som det er.

 

Anonymous poster hash: 7d1b5...8f5

Men dette er vel ikke noe du skal måtte søke informasjon om på nettet? Slikt skal du bli orientert om fra lege.

 

Anonymous poster hash: f9317...a4a

Vi har ikke tatt avgjørelsen offisielt enda. Men fordi diagnosen er såpass alvorlig, så blir det mest antagelig abort. Har ikke snakket og abortprosessen enda. Jeg vet det er vanlig å måtte "føde". Men tanken på å "føde" ut barnet mitt er helt grusomt, og gjør situasjonen mye værre.

 

Anonymous poster hash: 7d1b5...8f5

Men selv om dere ikke har tatt avgjørelsen, så må dere jo få ingormasjon om hva et svangerskapsavbrudd vil innebære? Det kan jo være av betydning for avgørelsen deres. Jeg vet ikke hvor grensen går mellom kirurgisk abort og igangsatt fødsel, men det vil være avgjørende hvor langt på vei du er. Dette høres grusomt ut, og dere skulle virkelig ikke behøve å bruke kreftene deres til å lete etter denne informasjonen! Sender dere alle gode tanker.

 

Anonymous poster hash: f9317...a4a

Fått litt informasjon og lest litt. Men dessverre gjør "fødedelen" det MYE vanskeligere. :-(

 

Anonymous poster hash: 7d1b5...8f5

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

 

 

 

 

 

 

 

Det er alvorlig missdannelser hos fosteret.

 

Anonymous poster hash: 7d1b5...8f5

Det er det vel, i særskilte tilfeller? Hvis det er alvorlige misdannelser skulle du fått orientering om dette.

 

Anonymous poster hash: f9317...a4a

Jeg vet at dette tillfellet blir godkjent som senabort. Men utfordringen er å skulle føde det "vanlig". Det er allerede grusomt nok som det er.

 

Anonymous poster hash: 7d1b5...8f5

Men dette er vel ikke noe du skal måtte søke informasjon om på nettet? Slikt skal du bli orientert om fra lege.

 

Anonymous poster hash: f9317...a4a

Vi har ikke tatt avgjørelsen offisielt enda. Men fordi diagnosen er såpass alvorlig, så blir det mest antagelig abort. Har ikke snakket og abortprosessen enda. Jeg vet det er vanlig å måtte "føde". Men tanken på å "føde" ut barnet mitt er helt grusomt, og gjør situasjonen mye værre.

 

Anonymous poster hash: 7d1b5...8f5

Men selv om dere ikke har tatt avgjørelsen, så må dere jo få ingormasjon om hva et svangerskapsavbrudd vil innebære? Det kan jo være av betydning for avgørelsen deres. Jeg vet ikke hvor grensen går mellom kirurgisk abort og igangsatt fødsel, men det vil være avgjørende hvor langt på vei du er. Dette høres grusomt ut, og dere skulle virkelig ikke behøve å bruke kreftene deres til å lete etter denne informasjonen! Sender dere alle gode tanker.

 

Anonymous poster hash: f9317...a4a

Fått litt informasjon og lest litt. Men dessverre gjør "fødedelen" det MYE vanskeligere. :-(

 

Anonymous poster hash: 7d1b5...8f5

Jeg vet ikke hva som er mulig i en slik situasjon, men jeg tenker at du bør ta opp denne bekymringen med sykehuset/legen. Det kan godt hende at de tar hensyn til det du føler, men det kommer nok Ann på hvor langt du er på vei vil jeg tro.

Sender deg en klem❤️

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er alvorlig missdannelser hos fosteret.

 

Anonymous poster hash: 7d1b5...8f5

Det er det vel, i særskilte tilfeller? Hvis det er alvorlige misdannelser skulle du fått orientering om dette.

 

Anonymous poster hash: f9317...a4a

Jeg vet at dette tillfellet blir godkjent som senabort. Men utfordringen er å skulle føde det "vanlig". Det er allerede grusomt nok som det er.

 

Anonymous poster hash: 7d1b5...8f5

Men dette er vel ikke noe du skal måtte søke informasjon om på nettet? Slikt skal du bli orientert om fra lege.

 

Anonymous poster hash: f9317...a4a

Vi har ikke tatt avgjørelsen offisielt enda. Men fordi diagnosen er såpass alvorlig, så blir det mest antagelig abort. Har ikke snakket og abortprosessen enda. Jeg vet det er vanlig å måtte "føde". Men tanken på å "føde" ut barnet mitt er helt grusomt, og gjør situasjonen mye værre.

 

Anonymous poster hash: 7d1b5...8f5

Men selv om dere ikke har tatt avgjørelsen, så må dere jo få ingormasjon om hva et svangerskapsavbrudd vil innebære? Det kan jo være av betydning for avgørelsen deres. Jeg vet ikke hvor grensen går mellom kirurgisk abort og igangsatt fødsel, men det vil være avgjørende hvor langt på vei du er. Dette høres grusomt ut, og dere skulle virkelig ikke behøve å bruke kreftene deres til å lete etter denne informasjonen! Sender dere alle gode tanker.

 

Anonymous poster hash: f9317...a4a

Fått litt informasjon og lest litt. Men dessverre gjør "fødedelen" det MYE vanskeligere. :-(

 

Anonymous poster hash: 7d1b5...8f5

Jeg vet ikke hva som er mulig i en slik situasjon, men jeg tenker at du bør ta opp denne bekymringen med sykehuset/legen. Det kan godt hende at de tar hensyn til det du føler, men det kommer nok Ann på hvor langt du er på vei vil jeg tro.

Sender deg en klem❤️

Takk for det ♡

 

Anonymous poster hash: 7d1b5...8f5

[Anonym bruker]

Kva slags duste lege har du vert til. Detta skal gå om legen du skal ikkje leite om detta på nettet.

 

Spurte du ikkje legen og fekk dokke ikkje time igjen ?

 

Anonymous poster hash: 14593...c8d

[Anonym bruker]

Det er vanskelig å blokke ut livmorhalsen nok til å ta ut fosteret kirurgisk etter 12 uker, derfor gjøres aborten medisinsk.

Anonymous poster hash: 0307c...b82

[Anonym bruker]

Jeg er i samme situasjon, 15 uker på vei. Det er tragisk nok å måtte gjennomgå en uønsket abort, men tanken på å måtte føde gjør det ekstra tungt. Jeg gruer meg veldig, samtidig som jeg vet at jeg kommer til mennesker som bet hva de skal gjøre og hvordan de best hjelper meg.

 

Jeg hadde en ma i uke 12, og det var knapt smerter i det hele, så kanskje vi slipper enkelt unna dette også.

 

Sender deg de beste ønsker, vi klarer nok dette også.

 

Anonymous poster hash: 282f2...896

[Anonym bruker]

Jeg føler med deg. Av hele meg.

Har vært gjennom det du går gjennom og det er en grusom avgjørelse du må ta.

Jeg var 12 uker på vei da det ble funnet ut at fosteret ikke var friskt og innen jeg var "klar" for å ta abort var jeg nesten 15 uker. Pga jula tok svarene på prøven litt lenger tid.

Ja fødselen er kjip. Hadde vært bedre med narkose. Men du får så mye smertestillende og morfin du trenger. Og siden fosteret er så lite, kjenner man ikke stort i det det kommer ut. Man kan selv velge å se det. Jeg valgte det. Synte det var litt godt.

Jeg hadde fått kraftig omgangsyke like før avorten, så var sterkt redusert og veldig distansert til det hele. Det hjalp meg litt.

 

Hvis du velger å gjennomføre aborten, så vil jeg på det sterkeste anbefale deg å snakke med noen. Jeg tok kontakt med amatheastiftelsen.

Svarer gjerne på spørsmål om du trenger det.

Stor klem

 

 

Anonymous poster hash: aaa07...62b

[Anonym bruker]

Snakk med legen din. Regner med at du må ta en medisinsk abort, men de kan hjelpe deg med mye f.eks smerter osv. 

Stor klem til deg. 

 

Blir så forbannet når jeg leser slikt. Det er helt meningsløst at en skal måtte gå helt til oul for å få avdekket alvorlige avvik her i landet. Det påfører både kvinnen og mannen mye ekstra smerter. 

Anonymous poster hash: 45778...091

[Anonym bruker]

Fødselen min startet i uke 22, for tidlig å redde tvillingene og fødselen lot seg ikke stoppe.

 

Så jeg måtte føde vanlig. Fikk MYE epidural siden barna ville dø uansett. Fikk beskjed jeg ikke skulle ha vondt.

 

Jeg fikk fødestue i ene enden sv avdelingen og en jordmor og assistent var hos oss hele tiden. Belysningen var dempet og jeg følte meg godt ivaretatt.

 

Barna var bitte små så det var ikke vondt å føde. Det ble faktisk en veldig fin opplevelse.

 

Nå vet jeg ikke hvilke misdannelser barnet ditt har. I uke 22 var babyene helt ferdige bare bitte små. De levde noen minutter etter fødselen og vi fikk holde dem og ta bilder.

 

Tiden sammen med barna er veldig viktig for meg og jeg er glad jeg tok bilder. Vi fikk en bitte liten kiste som vi la barna oppi sammen med en bamse.

 

Jeg tror det er bedre for deg i ettertid å føde barnet.

Jeg vet min historie ikke er lik din, men man mister et etterlengtet barn selv om måten er litt ulik.

 

Anonymous poster hash: c6276...f10

[Anonym bruker]

<3

 

Anonymous poster hash: b7b9e...6b3

[Anonym bruker]

Fosteret er for stort for kirurgisk ab etter 12.uke. alle må gjennom medisinsk etter det.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2ba6d...a71

[Anonym bruker]

Hei! først og fremst vil jeg gi deg en kjempestor klem Håper du har folk rundt deg som du kan snakke med nå. <3

Det å ta et slikt valg er noe av det værste som finnes, det vet jeg alt om da jeg på ultralyd fikk vite at jenten min hadde trisomi 13 og fikk vite av legen at hun var uforenelig med liv. vi valgte da å ikke beholde.

vi fikk vite på sykehuset at det beste var å ta medisinsk abort for min egen skyld de praktiserte heller ikke så mye kirurgisk abort.Håper du får all den informasjon du trenger nå.Husker ingen info gikk inn etter jeg opplevde dette var i sjokk.

vet hva du går igjennom nå det er veldig tøft.<3

 

Anonymous poster hash: f1af4...cf6

[Anonym bruker]

Hei. Jeg har igså vært gjennom det samme. Måtte avbryte svangerskapet i uke 20 pga store missdannelser. Fikk først noen tabl som skulle avbryte livet inne i magen. Så sparkene ble svakere og svakere..... Tiden før var verst!! Og jeg gruet meg forferdelig til fødselen!!! Jeg fikk en ganske kjip og vanskelig jordmor, så jeg fikk litesmertestillende.... Så fødelsen var lang og vond!! Jeg sa tilslutt fra at NÅ måååååå jeg få et eller annet. Da fik jeg en morfinsprøyte. Det var nyyydelig da smertene gav seg og etter 30 min kom den lille gutten vår. Vi valgte å se han og ta bilder og ta et verdig farvel. Det var strekt og trist, men også godt. Husker jeg følte meg som en stolt mamma. Han var skadet, men vakker. Og han var gutten vår. Vi valgte minnelund

Jeg tenker på deg og vet hvordan du har det nå..... Unner ingen denne opplevelsen.Men spør etter smertestillende!!!!! Jeg venta for lenge. Grunnen var at jordmoren sa at det ville forsinke fødselen,... Men det var jo motsatt !! Etter morfinsprøyta følte jeg at ting gikk av seg selv!!

Håper du kommer deg gjennom denne pyton opplevelsen. Håper du har mange gode mennesker rundt deg. God klem fra meg

 

Anonymous poster hash: ba371...1e1

[Anonym bruker]

Hei. Jeg har igså vært gjennom det samme. Måtte avbryte svangerskapet i uke 20 pga store missdannelser. Fikk først noen tabl som skulle avbryte livet inne i magen. Så sparkene ble svakere og svakere..... Tiden før var verst!! Og jeg gruet meg forferdelig til fødselen!!! Jeg fikk en ganske kjip og vanskelig jordmor, så jeg fikk litesmertestillende.... Så fødelsen var lang og vond!! Jeg sa tilslutt fra at NÅ måååååå jeg få et eller annet. Da fik jeg en morfinsprøyte. Det var nyyydelig da smertene gav seg og etter 30 min kom den lille gutten vår. Vi valgte å se han og ta bilder og ta et verdig farvel. Det var strekt og trist, men også godt. Husker jeg følte meg som en stolt mamma. Han var skadet, men vakker. Og han var gutten vår. Vi valgte minnelund

Jeg tenker på deg og vet hvordan du har det nå..... Unner ingen denne opplevelsen.Men spør etter smertestillende!!!!! Jeg venta for lenge. Grunnen var at jordmoren sa at det ville forsinke fødselen,... Men det var jo motsatt !! Etter morfinsprøyta følte jeg at ting gikk av seg selv!!

Håper du kommer deg gjennom denne pyton opplevelsen. Håper du har mange gode mennesker rundt deg. God klem fra meg Anonymous poster hash: ba371...1e1

Har ganske lik opplevelse, måtte også avbryte (uke 21). Jeg fikk epidural og det gikk egentlig kjempefint. Tungt psykisk, men hadde en super jordmor som gjorde opplevelsen så god den kunne bli. Det er trist og tøft og tungt, men du kommer deg gjennom det! Sender deg masse gode tanker. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 63465...222

[Anonym bruker]

Takk for mange gode ord og svar. Jeg er ikke redd for smerter. Jeg liker ikke å føle at jeg "tar" livet av barnet mitt. Virkelig ikke det jeg ønsket. Derfor er tanken på å "føde" det så forferdelig.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 7d1b5...8f5