Hvordan var det å føde andremann?

[Anonym bruker]

Da jeg fødte førstemann, var jeg ikke redd. Jeg var sterk, og tok det som det kom. Det gikk greit nok! Men denne gangen har jeg etter mange innleggelser legeskrekk, sykehusskrekk, sprøyteskrekk, skrekk for all smerte, tåler ingenting lenger. Er redd for fødselen, og er bare 4-5 uker på veg... Hvordan var det for deg å føde nummer 2?

 

Anonymous poster hash: f7735...cfb

[Anonym bruker]

helt jævlig fødsel kontra nr 1.. Grua meg ikke før jeg faktisk innså hvor ille det var midt oppi fødselen Intense rier, jordmødre som ikke hørte etter meg og mine ønsker, 14 timer aktiv fødsel hvor jeg hadde hatt modningsrier som kom og gikk 3 netter i forkant.. Nei det var ille! Nå er det snart et år siden, skal ikke ha flere unger. 

Anonymous poster hash: 7fa8a...112

[Anonym bruker]

Da jeg fødte førstemann, var jeg ikke redd. Jeg var sterk, og tok det som det kom. Det gikk greit nok! Men denne gangen har jeg etter mange innleggelser legeskrekk, sykehusskrekk, sprøyteskrekk, skrekk for all smerte, tåler ingenting lenger. Er redd for fødselen, og er bare 4-5 uker på veg... Hvordan var det for deg å føde nummer 2?

 

Anonymous poster hash: f7735...cfb

Nummer to var vardens beste fødsel. Gikk som en drøm, kroppen samarbeidet, og jeg var på beina igjen med en gang! Beste fødselsoppleveksen!

 

Anonymous poster hash: f9c81...9a7

[Gjest mammatilenprins]

Den beste fødselen min:) Alt gikk fortere, jeg var bedre forberedt, opplevde ikke smertene som så intense som første gang. Følte at kroppen kom seg mye fortere også. Alt i alt en god fødselsoppøevelse:)

[Giss]

Tror ens innstilling har mye å si.

Første gang var jeg skikkelig redd, forberedt på det verste. Så for meg flere dager med rier, hastekeisersnitt osv.

Da var virkeligheten ikke så ille i det hele tatt da jeg fikk en rask og grei fødsel, selv om det var intenst og brutalt da det stod på.

 

Siden det gikk såpass greit første gang og "alle" sier det går mye greiere andre gang var jeg innstilt på det andre gang - og det var ikke en god opplevelse. Det var mindre intenst enn første gang men ellers ganske likt. Men siden jeg var innstilt på at det skulle være greiere var det grusomt.

 

Mitt beste råd vil være å ikke være redd for å tenke på fødslen og forberede deg mentalt på hvordan det KAN bli - samtidig som du husker at alle fødsler er forskjellige og det kan faktisk gå mye mye greiere enn man frykter. Ta gjerne en snakk med jordmor om alt du frykter. Min var fantastisk. Hun tok det seriøst og snakket skikkelig igjennom med meg alle tingene jeg fryktet, og det hjalp meg enormt.

Endret 18. februar 2015 av Giss

[Anonym bruker]

Jeg var ung, uredd og tøff første gangen. Jeg hadde en komplisert, tøff og lang fødsel, men likevel klarte jeg og forholde meg rolig. Pustet riktig og spilte på lag med riene. Jeg forsvant på en måte inn i en boble. Jeg var fantastisk dyktig om jeg skal si det selv Men det var traumatisk, men de følelsene kom ikke over meg før jobben var gjort på en måte.

 

Da jeg 6 år etter skulle føde andremann gikk jeg å grudde meg til fødselen, men jeg hadde ikke angst. Men jeg fikk akutt fødselsangst under selve fødselen. Jeg motarbeidet hele prosessen og klarte ikke slappe av. Jeg hylte, skalv og skreik (tror jeg) og kroppen min holdt igjen pressriene. 

Fødselen var over på et øyeblikk egentlig (3-10 cm på 3 min) og dermed mye lettere enn første fødselen, men jeg taklet det bare ikke. 

Jeg tror fødselen hadde vært fantastisk fin hvis jeg ikke hadde fått angst. Angsten kom som lyn fra klar himmel så jeg var ikke forberedt. 

 

Hvis du allerede nå kjenner på den angsten ville jeg bedt om samtaler på sykehuset! Jeg tror det vil være gull verdt!

Anonymous poster hash: 07aa1...a62

[Anonym bruker]

Jeg hadde en traumatisk fødselsopplevelse med førstemann som endte opp med hastesnitt pga navlestrengen rundt hals og kropp. Da jeg ble gravid med nr to grudde jeg meg veldig til fødselen, hadde skikkelig angst. Jeg tok dette opp med jordmor og fikk time på sykehuset for å gå gjennom fødselen sist, samt å planlegge for den forestående. Snakket med en fantastisk lege som gikk gjennom alt med meg og forklarte at slik fødselen forløp seg skulle et ks ha blitt tatt mye tidligere. Fikk jounalført at dersom noe tilsvarende eller andre komplikasjoner skulle forekomme igjen, ville det vurderes ks med en gang. Jeg ble ganske beroliget etter denne samtalen, samtidig som redselen selvsagt ikke forsvant. Da jeg skulle ha lillefrøkna fikk jegplutselig veldig feber og hakket tenner. Fikk beskjed om at jeg hadde en infeksjon i kroppen som gjorde at jeg måtte ha intravenøst antibiotoka, og før denne fikk virke, kunne de ikke ta henne med ks, men at de ville gjøre det så snart feberen gikk ned. Dette fordi hjertelyden var dårlig og vannet var misfartget (samme som med førstemann). Fikk veldig god informasjon og oppfølging hele veien. Det var noe vi syns manglet sist, at vi ikke fikk nok informasjon og at alt skjedde over hodene våre. Da feberen gikk ned og antibiotikaen satte inn, viste det seg at snuppa hadde bedre hjertelyd og at det åpnet seg kjapt og greit. (sist fikk jeg aldri mer enn 3 cm åpning, etter 18 timer med rier)

Alt gikk fint denne gangen og jenta ble født etter 4 timer. En helt annen, og mye bedre opplevelse enn med førstemann.

Så min anbefaling er å få snakket med noen på sykehuset du skal føde, så kanskje det kan hjelpe deg litt på samme måte som det hjelp meg.

Anonymous poster hash: 2451e...b5a

[Anonym bruker]

nr to var den beste fødselen! Ingen riestimulerende, ingen overvåking av babyen utover det normale... alt gikk kjempefint. Vondt på slutten, men kjempebra likevel Hadde også litt angst i svangerskapet på grunn av fødsel nr 1.. men mot slutten så avtok angsten og hadde bare nerver igjen.

Når jeg da skulle ha nr 3 derimot - og var så klar for fødsel da jeg sammenliknet med nr 2 - da kom angsten tilbake og var ikke noen god fødsel eller opplevelse...

Anonymous poster hash: eea2c...e9b

[Chl85]

Altså det gjorde like vondt som med første... Men jeg hadde mye mer kontroll med andremann Fikk ikke panikkfølelse og hadde noe bedre konsentrasjon. 

 

Du trenger ikke stresse med det nå Innen du skal føde så er du sikkert så lei av å være høygravid at å føde blir en befrielse, he he

[Anonym bruker]

Første var grusom. Lang lang lang og vond.

Nr 2 var en drøm helt til det endte i ks pga navlesnorfremfall.

Jeg taklet riene utrolig godt og hadde kommet til å født like rundt ks uansett.

 

Anonymous poster hash: c659c...576

[*Lissi*]

Super enkel, men likevel tøff. 1 time 45 minutt fra jeg kjente svake murringer til babyen var ute. Heldigvis gikk ikke vannet, ellers hadde hun kommet i bilen

[3barnsmamma'n:-)]

Nr to er den desidert beste fødselen jeg har hatt (av tre foreløpig). den mest intense, helt klart, men absolutt den raskeste og den der formen har vert best etterpå. Nr tre var den verste.. Nå er jeg spent på nr fire!!

[Anonym bruker]

Helt forjævlig! Jeg gruet meg ikke, hadde en kjempefin fødselsopplevelse med nr 1, men den andre fødselen trodde jeg at jeg døde (men svimte bare av.) Det var 45 min fra umoden og ingen åpning til barnet var ute. Men stk monsterie som varte i 45 min.. Jordmoren fikk panikk, og alt var kaos

 

Anonymous poster hash: 9b816...8ff

[Anonym bruker]

som en lek i forhold til nummer 1. Første tok 36 timer, og 13 mnd etter kom jenta på 2 timer med åpning/fødsel/smerter

Anonymous poster hash: c2581...6b0

[LME1001]

Andre gangen var som en piknik i forhold til første. Bedre kontroll, raskere, knirkefritt. Hadde epidural. En drømmefødsel.

[HeltLykkelig ♥♥]

Andremann var en drømmefødsel i motsetning til den første som var et totalt mareritt. Fødsel nr 2 kunne jeg tatt om igjen og om igjen hvilken dag som helst

[Anonym bruker]

Fødsel nr 2 gikk som en lek! 5 timer fra første rie til han var ute. Var heftig de siste 3 timene med over hvert minutt og jævlig vondt når han sto med hodet midt i åpningen mens jeg ventet på neste rie(de satte riestimulerende pga dårlig hjertelyd). Han kom livløs ut men kom seg før de rakk å gi han oksygen. Navlesnora rundt halsen stakkar.

 

Nr 1 va igangsatt og stoppet opp etter 6 timer med maserier for så å starte på igjen og vare i 9 timer. Rier hvert minutt her også. Fikk epidural på 2 cm pga ingen fremgang. Var helt utkjørt men gikk bra! Dårlig hjertelyd der også så ble klippet for å få ut baby kjapt (kjente ingenting pga epidural).

 

 

 

Anonymous poster hash: 428a7...fc8

[Anonym bruker]

Andre fødselen var grusom i forhold til den første. Men verdt det når man får belønningen 💕

 

Anonymous poster hash: 09db2...43e

[Leirha]

På sett og vis var fødsel nummer 1 bedre enn nummer 2.
Ift det du beskriver.

Når jeg skulle føde for første gang, hadde jeg INGEN formening om hvordan en fødsel var, skrekkhistorier prellet av, kvinner hadde fødtt i 1000vis av år, dette skulle jeg også klare, kroppen var jo laget til det.
Det ble styrtfødsel og en ufyselig stygge revning, smertefult. Husker smerten skrekkelig godt.

Da jeg skulle føde andremann 11 år senere, så fikk jeg panikk med tanke på den smerten som revningen ga, jeg var livredd for å revne like mye, overbevist om at mitt hull ikke var stort nok.
Selve fødselen, smertene opp mot det var ingenting, jeg hadde opplevd det før, hadde mine egene erfaringer å bygge på..Men erfaringen om revingen psyket meg ut, totalt.
Unødig.
Det var igjen en styrtfødsel på 45min, jordmor tok meg på alvor i min redsel for revning (ikke smprifter, totalruptur).
Hun jobbet veldig med p hundre mest mulig revning.
Da jeg kjente det gikk bra, npr hidet stod i åpneingen, slappet jeg endelig av og lo, faktisk lo.
4sting..Mot 1,5times sying første gang.

Så da 3 fødsel nærmet seg oftret jeg ikke reving sørlig mye tanke, før pressriene begynte, da fikk jeg panikk, var redd jeg ikke hadde påpeket nok for jordmor hvor redd jeg var for at det skulle skje igjen.
Men hun tok det med knusende ro og roet meg helt ned med å si så flaterende etter å ha tøyet meg godt i alle retninger " her er det mer enn mok plass for at en større unge skal kunne pasere".
Ja, fint sagt? I denne sammenheng var det fantastisk.


Så psykisk var opptakt mot første fødsel absolutt å foretrekke.
Mens den tredje var best på alle mulige måter.

[<3Barn&Engler<3]

Fødselen til storebror: 7,5 timer fra første tegn på fødsel til overstått, 2 timer med forferdelige smerter (fra aktiv fødsel, 4 cm) presseriene slo til lenge før jeg fikk presse, og det hele var bare forferdelig, mistet masse blod, uten at de viste hvorfor..

 

Fødselen til lillesøster: 2,5 timer fra første tegn til overstått.. 13 minutter fra 4 cm til overstått fødsel.. Åpningsriene var vonde, lange og intense, men siden de gikk slag i slag rakk jeg ikke tenke over hvor ille de var før fødselen var over.. Selve fødslene gikk super fort, og veldig fint for seg, jenta kom til med navlesnoren 3 ganger rundt halsen, men jordmor fikk fort ordnet opp, og jenta skrek til med det samme Ingen behov for å sy noe heller