Er du våken i natten?

[Anonym bruker]

Sitter her med angst, noen flere som er vkne?

 

Anonymous poster hash: 91079...10b

[HeltLykkelig ♥♥]

Jeg er våken 😊 hvorfor har du angst?

[Anonym bruker]

Jeg er våken ja men ikke pga angst!

Anonymous poster hash: a0f29...e26

[Anonym bruker]

Fordi eg må ta sprøyte i morgen og jeg har sprøyteskrekk

 

Anonymous poster hash: 91079...10b

[Anonym bruker]

Våken her og, nattamming! Men sovner straks igjen

 

Anonymous poster hash: acb90...e84

[Anonym bruker]

Jeg hadde også sprøyteskrekk tidligere, Hi... og tannlegeskrekk.

 

Jeg begynte med å "akseptere" at jeg hadde angsten, og at uansett hvordan jeg hadde følt meg eller reagert mens jeg enten tok blodprøver eller var hos tannlegen, så skulle jeg rose meg selv etterpå. Og jeg roste meg selv bare ved å bestille time, roste meg selv for ikke å avbestille timene ( ), roste meg selv for å møte opp, og roste meg selv for å gjennomføre.... uansett hvordan jeg egentlig følte det.

Sakte, men sikkert endret det seg, og nå tar jeg blodprøver som bare det (er blitt syk og må ta prøver veldig ofte, og mange glass nesten hver gang), og jeg er ikke en gang nervøs. Gleder meg ikke, men det må bare gjøres.

Så det er mulig å snu den angsten du føler, Hi!

 

Jeg gjorde en ting til - det var at jeg bestemte meg for å virkelig stole på den som gjør den jobben jeg synes er ubehagelig. Virkelig stole på at de vet hva de gjør! Det gjør meg tryggere.

 

Og så begynte jeg å snakke med den som f.eks. tok blodprøver på meg (litt vanskeligere akkurat det når man gaper hos tannlegen ), spurte om dem som person, har de familie, har de vært på ferie, hvilke bøker liker de å lese.... jeg har vært innom mange temaer før jeg nå er blitt så vant at jeg er blitt helt rolig.

 

Tenk i morgen at det er lov å føle som du gjør, du aksepterer følelsene din, men du har kontroll over følelsene dine og du gjør som du vet du må, selv om det ikke er like morsomt eller at du trenger å like det. Det er greit å ikke like det, bare du gjennomfører.

 

Jeg skal gjennom en undersøkelse neste uke som innebærer en viss risiko og jeg har samme følelser rundt det som jeg før hadde for å ta blodprøver eller gå til tannlegen. Og jeg har jobbet masse med tankene mine og gjør det fortsatt frem til dagen kommer. Jeg gjentar om og om igjen at jeg stoler på at de vet hva de gjør, at legene er dyktige, at det nesten er rutine for dem (selv om det forhåpentligvis er en-gang-i-livet for meg). Jeg begynte å grue meg mer og mer, inntil jeg fant ut at jeg måtte akseptere at jeg følte det jeg følte (og delvis føler fremdeles). Da begynte tanker og følelser å ro seg litt, og nå er jeg mer der at jeg gruer meg, men ikke lenger er redd for det jeg skal gjennom. Har jobbet med tankene mine en måned nå siden jeg fikk vite at jeg måtte gjennom dette.

 

Håper du får sove, Hi - du fikser det i morgen! Jeg tror på deg

 

 

Jeg er våken fordi jeg sliter med å sove, insomnia....

Anonymous poster hash: 537ae...2d9

[Anonym bruker]

Yup.. Har bursdag i dag, og vil ikke at det skal bli morgen, slik at folk rundt begynner å gratulere meg.. Føler jeg bare vil gjemme meg under dyna og sove bort dagen      Blir superparanoid bare jeg hører noe bråk ovenpå.

Anonymous poster hash: 99579...ac5

[Anonym bruker]

Våken! Nattarbeider her.

Anonymous poster hash: e7360...73b