Blir straks storesøster i en alder av 2. Erfaringer?

[moell5]

Jenta mi er to år og blir storesøster om ca en mnd. Jeg gruer meg veldig til hvordan hun kommer til å takle det hele. Det å måtte dele mamma og pappa med noen osv. Er redd for at jeg ikke kommer til å strekke til godt nok. Hun er en veldig flink jente som kan mye og prater som en foss. Viljesterk og sta, men også veldig omsorgsfull og glad jente. kjenner jeg gruer meg sinnsykt til det første året. Noen som vil dele erfaringer fra den første tiden med søsken med 2 års mellomrom?

[Anonym bruker]

Slutt å se på det som en utfordring, barnet ditt merker din innstilling og vil utnytte den.

 

Det er helt naturlig for alle pattedyr at det kommer en unge til i flokken, det er vi genetisk innstilt på å takle. Se på det som den naturligste ting i verden, behandle det som den naturligste ting i verden, og datteren din vil oppleve det som den naturligste tingen i verden.

 

Er 21 mnd mellom jentene mine, og det var aldri noe problem. Når yngste ble 10-11 mnd, begynte å gå, knabbe lekene til storesøster og ta litt mer plass i familien var det en del knuffing, irritasjon og sjalusi mellom dem, men så fort minste begynte å snakke så de kunne kommunisere ble de perlevenner og har lekt sammen siden.

 

Jeg er helt sikker på at foreldrenes dilling og frykt for sjalusi bygger oppunder sjalusien.

 

Jeg har nå 4 barn, og sjalusi har aldri vært noe problem. De krangler selvfølgelig innimellom, men stort sett er de gode venner og har det veldig greit sammen. De har stor glede av hverandre hver eneste dag.

Anonymous poster hash: 84e06...ddc

[Iselilja]

Det er 18 mnd mellom våre to første. Eldste var skikkelig mammadalt, og den eneste reaksjonen vi merket hos ham var at han i et par uker avviste meg når han var lei seg, og kun ville trøstes av sin far. Sårt mens det stod på, men gikk heldigvis raskt over. Han har alltid vært god som gull mot lillebroren sin. Har senere fått nr tre og fire, og ikke merket noe til sjalusi. Det er to år og en uke mellom nr tre og nr fire. De har alle hele tiden vist en rørende omsorg for hverandre. Masse søskenkjærlighet. Smeller litt innimellom nå når de er eldre, men stort sett er alle brødrene vel forlikte. Som deg har jeg vært litt smånervøs mellom hver fødsel (også nå som vi hvert øyeblikk venter nr fem), men guttene har tatt imot småsøsknene med stolthet og kjærlighet. Lykke til med fødsel og barseltid. Sikker på at storesøster kommer til å elske det lille nurket😊

[Anonym bruker]

21 mnd mellom mine..forbered deg på at ammingen tar mye tid i starten. Jeg hadde helt glemt det og oste nok dårlig samvittighet. Følte sorg over at jeg ikke hadde tid nok til største. Men! Det varer så kort tid..etter 2-3 mnd er det mer struktur og jeg fikk i hvertfall mye mer tid til største igjen. Ble nesten litt i overkant. Heldigvis er minstebarnet en tolmodig sjel <3

 

Anonymous poster hash: d981d...f07

[Anonym bruker]

5 barn på 4, 6, 8, 15 og 17 år. Aldri vert søskensjalusi mellom dem. Lykke til!

Anonymous poster hash: b7291...bd4

[Anonym bruker]

Det tror jeg går fint. Bare husk at eldstemann får litt mamma-tid når pappa kommer hjem fra jobb:)

 

Anonymous poster hash: 241d5...9a5

[¤Hippie¤]

Her var det litt sjalusi til å begynne med, men gikk veldig fort over😊 nå er hun straks et halvt år, og storesøster elsker å være storesøster😄

[Giss]

Hos oss gikk det bare bra.

Storesøster var 23 mndr da Lillebror kom i hus.

Her var det en selvfølge at tiden når han sov var hennes tid med Mamma slik at hun stadig hver dag fikk ha Mamma for seg selv en stund. I tillegg var hun med på det hun kunne, som å hente ting til ham/være med på stellebordet/synge for ham osv. Jeg brukte også å synge med henne mens jeg ammet Lillebror. Sanger som "Hode, skulder, kne og tå", "Bjørnen sover" og "Lille Petter Edderkopp". Så sang vi sammen og hun gjorde alle bevegelsene til. Det ble veldig hyggelig og da ble ikke Storesøster "frosset ut" hver gang Lillebror skulle ha mat.

I dag er de 5 og 7 år og glad i hverandre. Jeg tror det viktigste er at man klarer å holde fokus på den eldste også for selv om hun er større er hun ikke så stor enda. Hun må få ha alenetid med mamma også og ikke alltid settes til side hver gang babyen gir et lite pip. Ut over det slutter man jo ikke å elske sitt første barn fordi man får enda et. Så lenge man viser barna dette i dagligdagen tror jeg mye går bra av seg selv.

Gratulerer med nr to på vei!