Gravid med nr 2

[Anonym bruker]

Ikke helt planlagt, men velkommen.. Hva er de største forandringene fra nr 1 til nr 2?

 

Nr 1 skrek mye, sov ikke en helt natt før 1 år, vært veldig krevende, men selvfølgelig verdens herligste:) Så føler vi forventer "det verste", er det en god ting eller? Noen som vil dele erfaringer?

 

Anonymous poster hash: aa074...231

[Anonym bruker]

Nå har jeg akkurat fått nr.2, men så langt går det veldig fint. Min første var en ekstremt krevende og urolig baby, kolikk, måtte bæres/vugges hele tiden, sov ikke mer enn 1-2 timer i strekk på natta til han var 2 år osv.. Var forberedt på det absolutt verste og gruet meg mye til denne spedbarnstiden, men nr.2 er mye roligere. Vet ikke om det har sammenheng med at jeg er tryggere og roligere i rollen som mor, men det går over all forventing!

 

I natt fikk jeg sove fra 01.00-6.15 før han ville ha mat og det var helt fantastisk!

 

For min del har en vært som 10 og to vært som to Tenker det er greit å være forberedt på det verste og heller få seg en positiv overraskelse om nr.2 er rolig

 

Lykke til, det går nok bra!

 

Anonymous poster hash: 217dc...b27

[Anonym bruker]

Takk ! Godt å lese.. Ja, med førstemann var det jo mye stress, måtte lære oss alt underveis og erfare, nå er det erfart og vi har jo kunnskapen. Kanskje noen triks... Jeg vet at de blir eldre, og at det blir bedre.. da jeg satt der med hylende unge på natta og var utslitt (jeg var nemlig syk også, i et halvt år etter fødsel), så tenkte jeg "er det sånn det skal være de neste ti årene", man tenker jo ikke klart

 

Men tror du har rett i det at man kan forvente slitsomhet og alt det der, og så tar man det som det kommer tror førstemann har godt av et søsken og.

 

Anonymous poster hash: aa074...231

[Anonym bruker]

Nummer to var en drøm, og fulgte bare med på lasset sov sammen med meg og sov som en normal baby, våken for å spise og fortsatte å sove. Koste meg maks. Venter nå på nummer tre og er spent på hvordan det blir

 

Anonymous poster hash: b2406...c8e

[Anonym bruker]

Nummer to var en drøm, og fulgte bare med på lasset sov sammen med meg og sov som en normal baby, våken for å spise og fortsatte å sove. Koste meg maks. Venter nå på nummer tre og er spent på hvordan det blir Anonymous poster hash: b2406...c8e

Deilig da får håpe tre'ern er like snill!

 

Anonymous poster hash: aa074...231

[Anonym bruker]

Jeg tror at den største forskjellen er meg.. Jeg er så utrolig mer avslappet denne gang og jeg lurer på om det smitter litt av på baby. Hun sover, spiser og smiler.. En annen ting jeg ikke var forberedt på er at den store også blir glad i den lille.. Utrolig at jeg ikke tenkte på det, egentlig. Ellers syns jeg ikke det er så stor forskjell. Livsstilen er jo alt med barn, det eneste er kanskje at å dra noen plasser tar lenger tid, jeg har mindre tålmodighet (eller nå deles tålmodigheten på to) og st det tok litt tid før den store ble vant til at den lille var hardhendt og å lære den andre hvor hardhendt man kan være med den lille..

 

Anonymous poster hash: 05a48...35d

[Anonym bruker]

Jeg tror at den største forskjellen er meg.. Jeg er så utrolig mer avslappet denne gang og jeg lurer på om det smitter litt av på baby. Hun sover, spiser og smiler.. En annen ting jeg ikke var forberedt på er at den store også blir glad i den lille.. Utrolig at jeg ikke tenkte på det, egentlig. Ellers syns jeg ikke det er så stor forskjell. Livsstilen er jo alt med barn, det eneste er kanskje at å dra noen plasser tar lenger tid, jeg har mindre tålmodighet (eller nå deles tålmodigheten på to) og st det tok litt tid før den store ble vant til at den lille var hardhendt og å lære den andre hvor hardhendt man kan være med den lille.. Anonymous poster hash: 05a48...35d

Interessant å lese, jeg var nok stresset med førstemann. Ja, det er jo viktig at man får lært den eldste å håndere babyen. Min er 2,5 år når nr 2 kommer, så kan nok være en utfordring.

 

Anonymous poster hash: aa074...231

[Giss]

Nr en: Måtte ha selskap for å sovne. Var mye syk. Undervektig pga sykdom. Sov godt om natten.

Nr to: Klarte ikke å sovne om han ikke lå alene. Var aldri syk. Spiste alt uten problemer og vokste helt etter skjemaet. Våknet 5-7 ganger pr natt i flere år.

 

Man kan vel aldri vite helt hvordan det blir. Søsken kan være så veldig forskjellige.

Hos oss var den største forandringen at nr to hadde så utrolig dårlig nattesøvn. Det viste seg at han hadde feil trykk i ørene pga for store mandler - men det ble først avhjulpet da han var 3,5 år. Ingenting hadde forberedt meg på flere år uten sammenhengende nattesøvn.

Ellers var det mest at periodene med rolig voksentid forsvant. Tidligere kunne man sette seg ned eller ordne praktiske ting når baby sov, men med nr to sto nr en klar for å få hjelp og oppmerksomhet så snart babyen sov. Ingen pust i bakken før begge var i seng om kvelden. Men det plaget meg ikke. Tvert i mot blir man fort så vant med det at man savner det om den ene av ungene ikke er hjemme....

[Anonym bruker]

Hehe, nr 1 er en håndfull nå også, og trenger mye hjelp. Er godt vant til at det ikke er ro før kvelden, men når man er vant til det er det jo bare sånn livet er

 

Anonymous poster hash: aa074...231