Noen med erfaringer med mye kontakt etter samlivsbrudd?

[Anonym bruker]

Står midt oppe i et samlivsbrudd. Kjæresteforholdet er jeg helt ferdig med, nå er det kun barna/familielivet jeg sørger for/over. Vi har alltid samarbeidet godt om barna, og jeg ønsker å gjøre det jeg kan for at barna skal ha det så bra som mulig fremover. Jeg har ingen problemer med å være sammen med min snart ekssamboer, og ønsker derfor å ha noen settinger hvor vi kan være sammen. Jeg tenker da 17.mai, jul, barnebursdager etc. Det må jo være godt for barna å kunne dele opplevelser med begge foreldrene til stede noen ganger? Konfliktnviået er nærmest ikke-eksisterende.Motforestillingene er, så vidt jeg forstår, at barna kan få håp om at vi skal bli sammen igjen, og at det kan bli anstrengt/kleint. Det siste vil ikke skje, og slik jeg ser det kan vel det første forebygges ved samtale med barna. Altså si klart i fra at vi IKKE kommer til å bli sammen igjen, men at vi ønsker å dele noen opplevelser sammen. Jeg regner med at meningene er delte om dette, så vil gjerne høre fra flere. Jeg ser at det hele vil bli mer komplisert hvis en av oss eventuelt for nye partnere, men vi har uansett inngått avtale om at det skal gå minst 2 år før barna skal bli introdusert for noen nye. Er det noen som har egne erfaringer med slik type samvær med eks og barn?

Anonymous poster hash: 983e6...319

[Anonym bruker]

Jeg og min eksmann gikk fra hverandre i september i fjor. Vi har en gutt på 2 1/2 år sammen. Vi har vært sammen i lag med mini slik du beskriver. I dag har vi vært samen store deler av dagen: lekt ute, han spiste middag her, og lekt inne sammen med mini. 

For oss funker det fint enn så lenge, men vet at det blir annerledes den dagen en av oss finner ny kjærest.

 

For andre som ikke forstår at det er mulig  ha det slik, og tenker at "da kan dere jo like godt bo sammen", så er det stor forskjell på å være litt samen 4-5 timer på en søndag, kontra det å bo under samme tak og dele seng

Jul er det  kun en gang i året, samt bursdag til mini

Anonymous poster hash: f6286...1aa

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! Noen andre som har erfaringer å dele? 

 

HI

Anonymous poster hash: 983e6...319

[Nyttårs barn]

Hvis dere klarer å sette barna først så høres jo dette supert ut.

Tror imidlertid at utfordringene kommer når en finner seg ny partner   er man hodestups forelsket i en ny en så blir ting fort mer komplisert og man får automatisk flere og ta hensyn til.

[Anonym bruker]

Min samboer samarbeider slik med moren til barnet sitt. Hun er her på middag innimellom og vi feirer bursdager sammen (samt deltager på div. arrangementer). Har også tenkt å begynne å feire jul sammen så fremt det lar seg gjennomføre med tanke på plass o.l fremover. Begge har nye partnere og vi er inkludert i alt. Vi kan egentlig gjøre det meste sammen og møtes over en kopp kaffe med jevne mellomrom for å planlegge fremover. Det har ikke alltid vært like enkelt og i perioder er stemningen kanskje litt anspent, men vi har stor fokus på å samarbeide godt for mini sin del, så vi får til det meste. Så det lar seg gjøre dersom alle er innstilt og villig til å inngå kompromiss. Blir kanskje litt vanskeligere nå som det kommer flere barn inn i bildet og vi ikke har mulighet til å være fullt så fleksible, men vi skal iallefall strekke oss maksimalt for å få overgangen til å gå så greit som mulig.

Anonymous poster hash: 4456a...5ab

[Gemini77]

Jeg og eksen er over gjennomsnittet gode venner og prates ofte og gjør ting med barna. Vi har barna 50-50 men barna går hjem hit de dagene de ikke har Sfo selv om det er hans uke. Vi kjører barns til aktiviteter uavhengig av hvem sin uke det er. Litt struktur er det altså men vi ringer den andre alltid først før vi ringer besteforeldre etc hvis vi trenger hjelp.

Planlegger og gjennomfører barnebursdager sammen og er alltid sammen på 17.mai. Jul feirer vi hver for oss for jeg er gift på nytt og vi syns det er mest riktig sånn. Men vi bor så nærme hverandre at vi ser barna i julen uansett.

 

Barna sier vi er bestevenner men håper ikke at vi skal bli sammen igjen for "da hadde ikke XXX vært i livet vårt". De elsker ste-pappaen sin! Barna mine er forsvarlig 6 og 8 år.

[Anonym bruker]

Tusen takk til dere som deler. Er veldig godt å høre om gode erfaringer.

HI

 

Anonymous poster hash: 983e6...319

[Mandala]

Jeg og eksen har det også sånn. Vi er sammen på jul,17.mai, bursdager etc. Jeg traff en ny mann ganske kort tid etter at jeg og eksen flyttet fra hverandre, og det har ikke vært noe stress. Jeg feiret likevel jul med eksen de to første julene etter bruddet og i fjor tenkte eksen komme til meg og nye mannen hvis vi hadde feiret jul hjemme. Forrige barnebursdag (og voksenfeiringen) var både eksen og kjæresten der.

Vi har forøvrig også møttes jeg og kjæresten, eksen min, eksen hans og hennes nye samboer med barna våre.

 

Det er helt, helt fantastisk å kunne ha et så avslappet og godt forhold og samarbeid, og jeg er spesielt glad for at både jeg og kjæresten får det til med eksene våre.

 

Yngste datteren har nok tenkt iblant at hun håpet jeg og pappaen ble sammen igjen, så vi har hatt den samtalen noen ganger. Likevel er det ingen tvil om at de kommer best ut av det ved at vi har hatt såpass tette bånd. Begge barna er kjempeglade i stepappaen sin og stesøsknene sine. De kommer utrolig godt overens. Barna mine er 8 og 11 år.

 

Forøvrig - to år er veldig lenge å vente før barna introduseres for en ny kjæreste hvis dere plutselig skulle truffet en ny snart. Pass på så dere ikke avtaler noe som blir vanskelig å holde, så ikke det blir opphav til en konflikt.

Endret 16. februar 2015 av Mandala