hvordan gjøre det best mulig for barna..

[Anonym bruker]

Jeg og mannen har bestemt oss for å gå fra hverandre.. Eller jeg har.. Han vil ikke. Derfor dette er ekstra vanskelig.. Jeg har holdt ut i mange år pga barna, men nå er grensen nådd, jeg må komme meg vekk! 
Han er kjempe snill med barna, men ikke alltid med meg.
 

Men jeg får så vondt av barna. De kommer til å bli knust! Nesten så jeg vurdere å fortsette å leve i et dårlig fohold for at de skal slippe å gå gjennom dette. 
Men vet at det blir det beste for de også. 
Noen tips til hvordan overgangen skal gå mest mulig smertefritt?
Og hvordan skal de klare oss uten en av oss i en uke av gangen? Og hvordan skal jeg klare det? 
Mannen er fast bestemt på 50/50, jeg prøver å overtale han til 60/40, håper jeg klarer det. Vet at 50/50 ikke anbefales. 

Dette ble rotete men.. Er så fortvilet og lei meg nå. Har ikke fortalt dette til noen andre ennå heller, så har liksom ingen å snakke med...  

Anonymous poster hash: 74430...50c

[Anonym bruker]

Hvis han er kjempesnill med barna, kanskje det hjelper hvis han tar 60% og du 40? Går han lettere med på det, eller er han fast bestemt på 50/50? Det viktigste er vel at dere klarer å samarbeide, og holder uenigheter unna barna. Det kommer uansett til å bli helt grusomt for dem, så dere må begge vise at dere støtter dem og respekterer hverandre.

 

Anonymous poster hash: be01c...1f7

[Anonym bruker]

Vil han ikke ha de 60%?

 

 

Anonymous poster hash: 41956...5b7

[Anonym bruker]

Joda han hadde nok fint gått med på å ha de 60. Men det blir ikke aktuelt for meg. Når jeg ikke klarer å ha de 50, hadde jeg hvertfall ikke klart bare 40. Vet at han er like mye rett på de som meg. Men er jeg som alltid er med de. han jobber veldig mye. Jeg er hjemme med de hver kveld når han jobber, gjør så å si alt det praktiske, har mye kortere arbeidsdager enn han, samt to fridager i uken. Alltid jeg som hjelper til med lekser, dusjer de osv.. Han hadde jo såklart gjort det om jeg ikke hadde vært der. 
Men jeg har så mye mer tid til dem enn han har. Hos han hadde de vært i barnehage fra det åpnet til det stengte, jeg kan både hente tidlig og levere sent. 

 

Og siden de er mest meg med, er det såklart meg de er mest avhengig av. De er kjempe glad i pappen sin, så sier ikke at de er mer glad i meg enn han. Men det er meg de er vant til å være med, hele tiden.. Så dette blir tungt for oss alle sammen.. 

 

Anonymous poster hash: 74430...50c

[Anonym bruker]

Det går fint. Tiden legger alle sår og så lenge dere samarbeider bra så vil alle vinne.

Barn har ikke godt av å vokse opp med 2 foreldre som krangler/ikke elsker hverandre!

 

Jeg gikk selv for 1.5 år siden. Vi har 60/40 ordning. Jeg har hovedomsorg:)

 

Anonymous poster hash: c380a...19c

[Anonym bruker]

Det går fint. Tiden legger alle sår og så lenge dere samarbeider bra så vil alle vinne.

Barn har ikke godt av å vokse opp med 2 foreldre som krangler/ikke elsker hverandre!

 

Jeg gikk selv for 1.5 år siden. Vi har 60/40 ordning. Jeg har hovedomsorg:)

 

Anonymous poster hash: c380a...19c

Hvordan fungerer 60/40 egentlig? hvor mange dager osv på hver? 

Og takler ungene det bra? 

 

Anonymous poster hash: 74430...50c

[Anonym bruker]

Fordelingen bør selvsagt være til barnas beste. Om det er du som har tatt mest hånd om barna, fulgt opp lege / tannlege, ordnet matpakker, tatt kveldsstellet, fulgt opp aktiviteter og barnebursdager etc. Og det er du som har vært mest fysisk tilstede, så er det selvsagt at barna skal bo mest hos deg. Det handler ikke om dine eller om fars rettigheter, men om at overgangen blir best mulig for barna og at forandringene blir færrest mulig.

 

Sett dere ned sammen med barna. Det er SVÆRT viktig at ingen av dere skylder på hverandre, husk at barna skal ha et like godt forhold til dere begge to etterpå, og vær samstemte. Svar så godt dere kan på det de lurer på. Det dere ikke vet sier dere at dere ikke vet, men at de skal få vite det så snart dere vet.

Barn er svært ofte mest opptatt av det praktiske. Hvor skal vi bo? Hvor skal mamma bo? Hvor skal pappa bo? hvem skal ha hunden? Ligger mamma sitt hus langt fra pappa sitt hus? Hvordan farge er det på huset? Og slike ting.

 

Gi rom for alle følelsene. Det kan ta tid før de sterke følelsene kommer og barn reagerer ulikt. Gi tid og rom for alt som måtte komme. Det viktigste er at dere ikke skylder på hverandre, at dere ikke setter barna i lojalitetskonflikt og at det er dere voksne som har bestemt.

Anonymous poster hash: 532e8...b77

[Anonym bruker]

 

Joda han hadde nok fint gått med på å ha de 60. Men det blir ikke aktuelt for meg. Når jeg ikke klarer å ha de 50, hadde jeg hvertfall ikke klart bare 40. Vet at han er like mye rett på de som meg. Men er jeg som alltid er med de. han jobber veldig mye. Jeg er hjemme med de hver kveld når han jobber, gjør så å si alt det praktiske, har mye kortere arbeidsdager enn han, samt to fridager i uken. Alltid jeg som hjelper til med lekser, dusjer de osv.. Han hadde jo såklart gjort det om jeg ikke hadde vært der. 

Men jeg har så mye mer tid til dem enn han har. Hos han hadde de vært i barnehage fra det åpnet til det stengte, jeg kan både hente tidlig og levere sent. 

 

Og siden de er mest meg med, er det såklart meg de er mest avhengig av. De er kjempe glad i pappen sin, så sier ikke at de er mer glad i meg enn han. Men det er meg de er vant til å være med, hele tiden.. Så dette blir tungt for oss alle sammen.. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 74430...50c

 

Kan du fortsette å jobbe så lite når du blir alene med alle utgiftene?

 

Kanskje du må jobbe mer og han mindre.

 

Selv om dere har gjort det slik du beskriver frem til nå i samboerskapet må begge forandre seg når dere begge blir alene.

 

Anonymous poster hash: 41956...5b7

[Anonym bruker]

 

 

Joda han hadde nok fint gått med på å ha de 60. Men det blir ikke aktuelt for meg. Når jeg ikke klarer å ha de 50, hadde jeg hvertfall ikke klart bare 40. Vet at han er like mye rett på de som meg. Men er jeg som alltid er med de. han jobber veldig mye. Jeg er hjemme med de hver kveld når han jobber, gjør så å si alt det praktiske, har mye kortere arbeidsdager enn han, samt to fridager i uken. Alltid jeg som hjelper til med lekser, dusjer de osv.. Han hadde jo såklart gjort det om jeg ikke hadde vært der. 

Men jeg har så mye mer tid til dem enn han har. Hos han hadde de vært i barnehage fra det åpnet til det stengte, jeg kan både hente tidlig og levere sent. 

 

Og siden de er mest meg med, er det såklart meg de er mest avhengig av. De er kjempe glad i pappen sin, så sier ikke at de er mer glad i meg enn han. Men det er meg de er vant til å være med, hele tiden.. Så dette blir tungt for oss alle sammen.. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 74430...50c

 

Kan du fortsette å jobbe så lite når du blir alene med alle utgiftene?

 

Kanskje du må jobbe mer og han mindre.

 

Selv om dere har gjort det slik du beskriver frem til nå i samboerskapet må begge forandre seg når dere begge blir alene.

 

Anonymous poster hash: 41956...5b7

 

Jeg kommer til å fortsette å jobbe like lite når jeg blir alene. det blir ikke noe problem  Han må nok jobbe mindre når han har de ja, men kommer fortsatt til å ha fulle arbeidsdager, og det har ikke jeg. 

 

Anonymous poster hash: 74430...50c

[Anonym bruker]

 

Fordelingen bør selvsagt være til barnas beste. Om det er du som har tatt mest hånd om barna, fulgt opp lege / tannlege, ordnet matpakker, tatt kveldsstellet, fulgt opp aktiviteter og barnebursdager etc. Og det er du som har vært mest fysisk tilstede, så er det selvsagt at barna skal bo mest hos deg. Det handler ikke om dine eller om fars rettigheter, men om at overgangen blir best mulig for barna og at forandringene blir færrest mulig.

 

Sett dere ned sammen med barna. Det er SVÆRT viktig at ingen av dere skylder på hverandre, husk at barna skal ha et like godt forhold til dere begge to etterpå, og vær samstemte. Svar så godt dere kan på det de lurer på. Det dere ikke vet sier dere at dere ikke vet, men at de skal få vite det så snart dere vet.

Barn er svært ofte mest opptatt av det praktiske. Hvor skal vi bo? Hvor skal mamma bo? Hvor skal pappa bo? hvem skal ha hunden? Ligger mamma sitt hus langt fra pappa sitt hus? Hvordan farge er det på huset? Og slike ting.

 

Gi rom for alle følelsene. Det kan ta tid før de sterke følelsene kommer og barn reagerer ulikt. Gi tid og rom for alt som måtte komme. Det viktigste er at dere ikke skylder på hverandre, at dere ikke setter barna i lojalitetskonflikt og at det er dere voksne som har bestemt.

 

Anonymous poster hash: 532e8...b77

 

Ja det er sant.. Helt enig i det du sier der.. Får prøve å sette oss ned å snakke ordentlig med de snart.. men de er ikke så veldig gamle ennå heller, så det blir litt vanskelig. men de er jo gamle nok til å forstå..  

Må bare vente til han har roet seg litt. Han tar dette veldig tungt. Håper bare han ikke lar det gå utover barna på noen som helst måte.. 

 

Anonymous poster hash: 74430...50c

[Anonym bruker]

 

 

 

Joda han hadde nok fint gått med på å ha de 60. Men det blir ikke aktuelt for meg. Når jeg ikke klarer å ha de 50, hadde jeg hvertfall ikke klart bare 40. Vet at han er like mye rett på de som meg. Men er jeg som alltid er med de. han jobber veldig mye. Jeg er hjemme med de hver kveld når han jobber, gjør så å si alt det praktiske, har mye kortere arbeidsdager enn han, samt to fridager i uken. Alltid jeg som hjelper til med lekser, dusjer de osv.. Han hadde jo såklart gjort det om jeg ikke hadde vært der. 

Men jeg har så mye mer tid til dem enn han har. Hos han hadde de vært i barnehage fra det åpnet til det stengte, jeg kan både hente tidlig og levere sent. 

 

Og siden de er mest meg med, er det såklart meg de er mest avhengig av. De er kjempe glad i pappen sin, så sier ikke at de er mer glad i meg enn han. Men det er meg de er vant til å være med, hele tiden.. Så dette blir tungt for oss alle sammen.. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 74430...50c

 

Kan du fortsette å jobbe så lite når du blir alene med alle utgiftene?

 

Kanskje du må jobbe mer og han mindre.

 

Selv om dere har gjort det slik du beskriver frem til nå i samboerskapet må begge forandre seg når dere begge blir alene.

 

Anonymous poster hash: 41956...5b7

 

Jeg kommer til å fortsette å jobbe like lite når jeg blir alene. det blir ikke noe problem  Han må nok jobbe mindre når han har de ja, men kommer fortsatt til å ha fulle arbeidsdager, og det har ikke jeg. 

 

Anonymous poster hash: 74430...50c

 

Hva skal du leve av, da? Er 60-40 til deg bare en måte å finansiere gildet på, kanskje? For med 50-50 blir det jo ikke penger på deg.

 

Anonymous poster hash: b99e8...b2b

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Joda han hadde nok fint gått med på å ha de 60. Men det blir ikke aktuelt for meg. Når jeg ikke klarer å ha de 50, hadde jeg hvertfall ikke klart bare 40. Vet at han er like mye rett på de som meg. Men er jeg som alltid er med de. han jobber veldig mye. Jeg er hjemme med de hver kveld når han jobber, gjør så å si alt det praktiske, har mye kortere arbeidsdager enn han, samt to fridager i uken. Alltid jeg som hjelper til med lekser, dusjer de osv.. Han hadde jo såklart gjort det om jeg ikke hadde vært der. 

Men jeg har så mye mer tid til dem enn han har. Hos han hadde de vært i barnehage fra det åpnet til det stengte, jeg kan både hente tidlig og levere sent. 

 

Og siden de er mest meg med, er det såklart meg de er mest avhengig av. De er kjempe glad i pappen sin, så sier ikke at de er mer glad i meg enn han. Men det er meg de er vant til å være med, hele tiden.. Så dette blir tungt for oss alle sammen.. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 74430...50c

 

Kan du fortsette å jobbe så lite når du blir alene med alle utgiftene?

 

Kanskje du må jobbe mer og han mindre.

 

Selv om dere har gjort det slik du beskriver frem til nå i samboerskapet må begge forandre seg når dere begge blir alene.

 

Anonymous poster hash: 41956...5b7

 

Jeg kommer til å fortsette å jobbe like lite når jeg blir alene. det blir ikke noe problem  Han må nok jobbe mindre når han har de ja, men kommer fortsatt til å ha fulle arbeidsdager, og det har ikke jeg. 

 

Anonymous poster hash: 74430...50c

 

Hva skal du leve av, da? Er 60-40 til deg bare en måte å finansiere gildet på, kanskje? For med 50-50 blir det jo ikke penger på deg.

 

Anonymous poster hash: b99e8...b2b

 

Økonmi er ikke noe problem for meg, så det er ikke noe å diskutere. Jeg har råd til det. Er barna jeg bekymrer meg for, ikke økonmien! Er ikke snakk om at jeg vil ha mer penger, jeg har til og med sagt til mannen at jeg han skal slippe å betale barnetrygd om han går med på å la meg ha 60. 

 

Anonymous poster hash: 74430...50c

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Joda han hadde nok fint gått med på å ha de 60. Men det blir ikke aktuelt for meg. Når jeg ikke klarer å ha de 50, hadde jeg hvertfall ikke klart bare 40. Vet at han er like mye rett på de som meg. Men er jeg som alltid er med de. han jobber veldig mye. Jeg er hjemme med de hver kveld når han jobber, gjør så å si alt det praktiske, har mye kortere arbeidsdager enn han, samt to fridager i uken. Alltid jeg som hjelper til med lekser, dusjer de osv.. Han hadde jo såklart gjort det om jeg ikke hadde vært der.

Men jeg har så mye mer tid til dem enn han har. Hos han hadde de vært i barnehage fra det åpnet til det stengte, jeg kan både hente tidlig og levere sent.

 

Og siden de er mest meg med, er det såklart meg de er mest avhengig av. De er kjempe glad i pappen sin, så sier ikke at de er mer glad i meg enn han. Men det er meg de er vant til å være med, hele tiden.. Så dette blir tungt for oss alle sammen..

 

 

 

Anonymous poster hash: 74430...50c

 

Kan du fortsette å jobbe så lite når du blir alene med alle utgiftene?

 

Kanskje du må jobbe mer og han mindre.

 

Selv om dere har gjort det slik du beskriver frem til nå i samboerskapet må begge forandre seg når dere begge blir alene.

 

Anonymous poster hash: 41956...5b7

Jeg kommer til å fortsette å jobbe like lite når jeg blir alene. det blir ikke noe problem Han må nok jobbe mindre når han har de ja, men kommer fortsatt til å ha fulle arbeidsdager, og det har ikke jeg.

 

Anonymous poster hash: 74430...50c

Hva skal du leve av, da? Er 60-40 til deg bare en måte å finansiere gildet på, kanskje? For med 50-50 blir det jo ikke penger på deg.

 

Anonymous poster hash: b99e8...b2b

Fytti grisen...

 

 

Anonymous poster hash: be4c0...94c

[Nyttårs barn]

 

 

 

 

 

Joda han hadde nok fint gått med på å ha de 60. Men det blir ikke aktuelt for meg. Når jeg ikke klarer å ha de 50, hadde jeg hvertfall ikke klart bare 40. Vet at han er like mye rett på de som meg. Men er jeg som alltid er med de. han jobber veldig mye. Jeg er hjemme med de hver kveld når han jobber, gjør så å si alt det praktiske, har mye kortere arbeidsdager enn han, samt to fridager i uken. Alltid jeg som hjelper til med lekser, dusjer de osv.. Han hadde jo såklart gjort det om jeg ikke hadde vært der.

Men jeg har så mye mer tid til dem enn han har. Hos han hadde de vært i barnehage fra det åpnet til det stengte, jeg kan både hente tidlig og levere sent.

 

Og siden de er mest meg med, er det såklart meg de er mest avhengig av. De er kjempe glad i pappen sin, så sier ikke at de er mer glad i meg enn han. Men det er meg de er vant til å være med, hele tiden.. Så dette blir tungt for oss alle sammen..

 

 

 

Anonymous poster hash: 74430...50c

Kan du fortsette å jobbe så lite når du blir alene med alle utgiftene?

 

Kanskje du må jobbe mer og han mindre.

 

Selv om dere har gjort det slik du beskriver frem til nå i samboerskapet må begge forandre seg når dere begge blir alene.

 

Anonymous poster hash: 41956...5b7

Jeg kommer til å fortsette å jobbe like lite når jeg blir alene. det blir ikke noe problem Han må nok jobbe mindre når han har de ja, men kommer fortsatt til å ha fulle arbeidsdager, og det har ikke jeg.

 

Anonymous poster hash: 74430...50c

Hva skal du leve av, da? Er 60-40 til deg bare en måte å finansiere gildet på, kanskje? For med 50-50 blir det jo ikke penger på deg.

 

Anonymous poster hash: b99e8...b2b

Fytti grisen...

 

 

Anonymous poster hash: be4c0...94c

 

Ja det er mange trivelige damer her på dib..