Nylig født, savner graviditeten og fødselen..

[Anonym bruker]

Er i utgangspunktet ferdig med barn. Har fått mitt andre barn, men helt siden fødselen så har jeg følt en tristhet og tomhet inni meg i forhold til at jeg nå er ferdig.. Klarer ikke slå meg til ro med tanken! Selv om fornuften forteller meg at dette var siste gang. Savner så mye med hele prosessen å bli gravid og blir lei meg av tanken på å aldri få oppleve en fødsel igjen- det mest fantastiske jeg har vært med på!

 

Er det normalt å ha slike tanker så kort tid etter fødselen? Hvordan slo dere dere til ro med at man faktisk er ferdig? Tenker kanskje hormonene spiller meg et puss og at det blir bedre når tiden går..

 

Anonymous poster hash: fa947...f51

[Anonym bruker]

Hvorfor må du være ferdig?

 

Anonymous poster hash: 56a5f...42b

[Anonym bruker]

Sånn er jeg også. Jeg har alltid ønsket meg 5 barn, men vi har nå to gutter. Skulle ønske jeg fikk oppleve en fødsel igjen, men pappan vil ikke ha flere barn.

 

Anonymous poster hash: 00c44...6f4

[Anonym bruker]

Samme her! Fødte for noen uker siden , og var fast bestemt på at dette var siste (Nr 2 her) pga jeg fungerte ikke i svangerskapet og fødselen var grusom. Og vi måtte igjennom prøverør for å få Nr 2.

Men nå er jeg bare trist for at jeg ikke skal få oppleve dette her igjen . Så det kan se ut som vi går for nr 3 etter en stund.

 

Anonymous poster hash: 2b390...36b

[Anonym bruker]

Hvorfor må du være ferdig?

 

Anonymous poster hash: 56a5f...42b

Det er vel som å banne i kirka å skrive dette her inne og jeg vet det ikke skal ha noe å si, men det er pga jobb og karriere.. Har en stor mulighet som venter på meg når jeg kommer tilbake fra permisjon nå, og der er det ikke rom for å være borte igjen.. Jeg kan bare ikke la det gå ifra meg, og redd jeg ikke vil få en liknende mulighet igjen.

 

Ser jo at jeg må vurdere barn nr.3 allikevel hvis ikke disse følelsene jeg har forsvinner. Lever tross alt bare et liv og det viktigste i livet er å få barn. Hjelper heller ikke på at mannen maser om nr.3 og.

 

 

Anonymous poster hash: fa947...f51

[Anonym bruker]

 

Hvorfor må du være ferdig?

 

Anonymous poster hash: 56a5f...42b

Det er vel som å banne i kirka å skrive dette her inne og jeg vet det ikke skal ha noe å si, men det er pga jobb og karriere.. Har en stor mulighet som venter på meg når jeg kommer tilbake fra permisjon nå, og der er det ikke rom for å være borte igjen.. Jeg kan bare ikke la det gå ifra meg, og redd jeg ikke vil få en liknende mulighet igjen.

 

Ser jo at jeg må vurdere barn nr.3 allikevel hvis ikke disse følelsene jeg har forsvinner. Lever tross alt bare et liv og det viktigste i livet er å få barn. Hjelper heller ikke på at mannen maser om nr.3 og.

 

 

Anonymous poster hash: fa947...f51

Ok. Da må du bare fokusere på det positive ved karrieren. Kanskje dere kan få en til om noen år? Bare du kan bestemme hva som er viktigst for deg Selv venter jeg nr fem og er straks i mål med doktorgraden, men forskning er nok mer forenelig med stor familie enn mange andre karrierer.

 

Anonymous poster hash: 56a5f...42b

[Anonym bruker]

Jeg tenkte mye på det i starten, at jeg måtte få oppleve å være gravid igjen, og at jeg intenst ønsket en ny fødselsopplevelse lik jeg hadde nå sist. Men nå er babyen 3 måneder, og jeg føler meg egentlig fornøyd med de to jeg har.

 

vi har alltid snakket om å ha mange barn, så jeg vet ikke hva fremtiden bringer. Vi er enda unge, så kan godt få to barn til om ti år. Men akkurat nå synes jeg 2 barn er ideelt, selv om jeg de to første månedene etter fødselen drømte om å få tredjemann umiddelbart. 😊 :-)

 

Anonymous poster hash: cd1e3...b88

[Anonym bruker]

Har det på akkurat samme måte, har hatt det sånn siden jeg fikk mitt andre barn for 8 mnd siden... huff, håper det går over!

 

Anonymous poster hash: 543b3...fd8