Hva gjør dere når barnet ikke vil spise?

[Anonym bruker]

Vi har en gutt som nettopp har fylllet tre år,som i har perioder der han spiser lite.

Jeg er ikke beskymret ettersom jeg vet det bare er i perioder å han er ikke slapp eller noe sånt.

Men barnefaren kjeftet på småen å sier at han er drittlei av at han ikke spiser maten.

Jeg tenker at det blir helt feil å kjefte når han ikke spiser,da gjør far måltider om til noe negativt.

Spiser han ikke maten jeg gir til han så gjør jeg ikke noe stort nummer ut av det.

Hvordan gjør dere det hvis barnet ikke vil spise?

Må barnet sitte en stund med bordet likvel i håp om at han/hun skal ombestemme seg?

Eller lar du barnet går fra bordet om han/hun ikke vil ha mat?

Tenker på til for eksempel lunsj.

Føler meg litt usikker på hva jeg burde gjøre.

Anonymous poster hash: 75e96...e92

[Anonym bruker]

Selvsagt må alle mennesker selv bestemme om de vil spise!

 

Alle må sitte litt ved bordet. Men her er det uansett ingen som ønsker å gå fra med en gang fordi vi legger mye vekt på et sosialt og hyggelig måltid. Da ønsker også barna å sitte ved bordet, snakke med hverandre og ha det hyggelig. Hos oss får alle gå fra når de er ferdige.

 

Anonymous poster hash: 82ee3...723

[Anonym bruker]

Uansett hvor hyggelig det er så er småen er aktiv gutt som helst vil ned på golvet å leke med en gang,når han ikke vil ha mat.

Derfor jeg har vært usikker på om jeg bør forvente at han skal sitte litt med bordet eller om jeg bare skal la han gå å leke.

Anonymous poster hash: 75e96...e92

[Anonym bruker]

Har det sånn vi også. Fireåringen nemter som oftest å prøve nye ting og kan finne på å nekte å spise noe hun liker også. Hun får belønning i form av klistremerker når hun prøver noe nytt og spiser opp maten sin, og premie etter så og så mange klistremerker. Har ikke dette hele tiden, men i perioder. Vi gjør ikke noe nummer av at hun ikke spiser, enten må hun sitte fint med bordet eller så må hun gå fra bordet. Hun får også klar beskjed om at det er nå det er mat, det blir ingenting å få før neste måltid.

 

Vi har valgt å ikke gjøre en greie ut av dette at hun ikke spiser, for det hjelper uansett ikke å kjefte og mase, det skaper bare en negativ stemning. Ikke kan man tvinge ungen til å spise heller. Hun er en lettvekter og har alltid vært kresen, men vi har igrunn akseptert at slik er det, og så lenge hun er i fin form og oppfører seg fint med bordet så får hun velge selv om hun spiser eller ikke.

 

Anonymous poster hash: 216fa...afb

[Anonym bruker]

Gutten våres ligger rett over gjennomsnittet på vekt så er som sagt ikke så veldig beskymret.

Her har jeg også vært klar på at ikke får noe mat før neste måltid.

 

Anonymous poster hash: 75e96...e92

[Mamma_til_2]

Mine barn på 3 og 7 må spise det de selv velger og ta på talerkenene ( 3 åringen slipper av og til siden hun ikke helt skjønner Mengde enda) men de må sitte til hverandre er ferdige med maten, de slipper og vente på oss voksne.

[Anonym bruker]

Men her er det ikke mat han selv valgt å ta på fatet,han har sagt før vi begynte å smøre på brødskiven at han ikke ville ha mat.

Vi har likevel laget mat å sagt at han kan hvertfall prøve å spise litt.

Da tar han kanskje ett lite tygg eller to av skiven å ville ikke ha mer.

 

 

Anonymous poster hash: 75e96...e92

[Anonym bruker]

 

Uansett hvor hyggelig det er så er småen er aktiv gutt som helst vil ned på golvet å leke med en gang,når han ikke vil ha mat.

Derfor jeg har vært usikker på om jeg bør forvente at han skal sitte litt med bordet eller om jeg bare skal la han gå å leke.

 

Anonymous poster hash: 75e96...e92

 

En 3 åring bør kunne sitte ordentlig ved bordet en stund. det må han nok i barnehagen (hvis han går der), og da er det fin at dere gjør det hjemme og. Men ville aldri tvunget eller kjeftet på han for å spise. Vile bare fortsatt å tilby han, og vil han ikke ha så får han vente til neste måltid (forutsatt at han er en sunn og frisk gutt ellers)

 

Anonymous poster hash: 86e07...983

[Mamma_til_2]

Men her er det ikke mat han selv valgt å ta på fatet,han har sagt før vi begynte å smøre på brødskiven at han ikke ville ha mat.

Vi har likevel laget mat å sagt at han kan hvertfall prøve å spise litt.

Da tar han kanskje ett lite tygg eller to av skiven å ville ikke ha mer.

 

 

Anonymous poster hash: 75e96...e92

Hva med og tilby noe annet enn den hersjens skiva???

Jeg vill nok insistert på en halv skive frokost og kvelds!

[Anonym bruker]

Gir verken ris eller ros i matsituasjoner. Man spiser når man er sulten og den som ikke liker / ikke vil ha kan gå fra bordet eller sitte sammen, uten "æsj" og sukking, for å prate sammen rundt matbordet.

Anonymous poster hash: 91636...f8d

[Anonym bruker]

Gutten kunne sitte i ro mens han spiste når han var 3 år. Han fikk gå fra bordet når han var ferdig. Vi serverer mat på tallerken i familien vår. Han skulle smake litt på alt, men trengte ikke spise opp og valgte selv hvor mye han skulle spise. Samme regel gjelder forøvrig også nå som han er 6 år.

 

Øvrige regler vi har hatt fra dag 1:

Det finnes ikke noe annet enn det jeg har laget, spiser man ikke det må man vente til neste måltid.

Går man fra bordet får man ikke komme tilbake.

Vi spiser ikke mellom måltidene.

Oppfører man seg ikke fint til bords, får man 2 advarsler før man blir utvist. Forventningene justeres med alderen, som 3-åring var det nok at han noenlunde behersket gaffelbruk, ikke kastet mat rundt omkring og griset rundt, ikke snakket med mat i munnen og brukte vanlige høflighetsfraser. Men bare griseri og trass var utvisningsgrunn, resten jobbet vi med.

 

Her synes jeg gjerne at du kunne vært et hakk mer bestemt med barnet ditt, bordmanérer kommer ikke av seg selv.

 

Anonymous poster hash: 8ed9e...c28

[Lykken_er_tre]

Hører dere med eventuell barnehage om hvor mye han spiser der? Noen ganger spiser de masse sammen med de andre barna og er mindre sultne når de kommer hjem....

Dere kan jo prøve med bare en liten smaksprøve først for å vekke apetitten, store middagsporsjoner der foreldrene bestemmer mengden gjerne ut ifra hvor sultne de er selv kan vær demotiverende for en liten tass som har spist godt gjennom hele dagen.

 

Jeg har ingen tro på at kjefting og tvang til å sitte pent rundt bordet er med på å forme matglede for små tasser. Om han ikke er sulten så kan han vell sitte litt med dere og prate, men gjøre det klart for han at det blir ikke andre alternativer å spise så om han er sulten bør han benytte seg av muligheten her og nå.

Sjangsen for at om han ser dere kose dere og ikke bry dere så mye om hva han putter i munnen eller ei gjør at han kan få ro til å ville prøve selv.

 

Lykke til!

 

Ps: barn spiser som regel når de blir sultne nok, bare fortsett å tilby han..

[Anonym bruker]

Ikke sterss med det, men la han som dere gjør sitte med bordet en stund. Jeg oppdaget at min sønn hadde det jeg endte opp med å kalle "vokseperioder" og "hvileperioder". I "vokseperoden" så kunne han spise som en ulv og i "hvileperdioden" var det så vidt han rørte maten, men han er i dag 13 år (så han overlevde;-)) og han spiser det meste og er glad og fornøyd det meste av tiden.

Det er nok litt slik at i noen peroder trenger ikke barn like mye mat så da er han fortsatt mett, men ikke godtta at han ikke skal ha middag men en brødskive med favorittpålegget rett etter middag, da får han helle vente til kvelds.

Anonymous poster hash: 72509...a7e

[amandine]

Vi har alltid sagt at vi ikke bestemmer OM de skal spise, men de SKAL sitte ved bordet. Om de ikke spiser når vi andre spiser må de vente til neste sjans. Selvfølgelig bare friske unger, det er unntak for de som trenger det.