Er så glad i mannen min..... men...

[Anonym bruker]

Jeg er så utrolig glad i mannen i mitt liv, vi har ikke vært sammen så lenge men nå i et år.

Nå er det en god alder forskjell mellom oss, men jeg merker ikke så mye til det enn når folk ser på oss eller kommenterer det til oss... 

 

Nå sliter jeg sånn med å tenke på den dagen han går fra meg, jeg vet vi ikke får leve et helt liv sammen pga aldersforskjellen og det gjør meg så inmari vondt, ja jeg kan bli påkjørt av bussen i morgen men likevel.. Så plager tankene meg. Han har nevnt det også at det gjør ham ondt å tenke på at den dagen han går, så er jeg fremdeles ung..

 

Jeg tenker bare at jeg kommer aldri til å finne meg en ny, at jeg er så vanvittig glad i ham og han betyr alt for meg:( Tårene bare triller når jeg tenker på det og jeg føler meg så dum samtidig, men jeg vet ikke hvordan jeg skal akseptere dette og gå videre...

 

Noen som har det på samme måte? Det er jo ikke så vanlig med stor aldersforskjell i forholdet...

Anonymous poster hash: 64866...4e7

[Anonym bruker]

Du får det til å høres ut som dere skiller femti år?

Vi har 20 års forskjell, og jeg tenker sjelden sånn som deg.

 

Anonymous poster hash: 8dfbe...4b4

[Anonym bruker]

30 år..

Anonymous poster hash: 64866...4e7

[Anonym bruker]

Men du må jo bare skyve unna disse tankene dine.

Om du ikke klarer det, vil dere få et miserabelt liv..

 

Anonymous poster hash: 8dfbe...4b4

[Anonym bruker]

Er han 80 år eller har dere mange år foran dere?

 

Anonymous poster hash: a467b...85c

[Anonym bruker]

Hvor mange år er det mellom dere da? 😊 det høres nesten utvsom han planlegger å gå fra deg pga alder.

 

Men han må vel ikke det? Så lenge dere ikke tenker over alders forskjell annet enn da folk bemerker det så må dere jo ha det bra sammen😊 Det er jo det viktigste! Prøv og ikke bry dere noe om det! Selv om det er lettere sagt enn gjort 😄

 

Skjønner ikke hvorfor folk må stikke nesa si i alt heller 😝 Det viktigste er at dere er glad i hverandre ❤️

 

Anonymous poster hash: f7057...b65

[Anonym bruker]

Hvor gammel er du? Hvor gammel er han?

 

Anonymous poster hash: f7057...b65

[Anonym bruker]

takk, nei jeg er 30 og han er 60 <3 Men han er ung i sinn og vi har felles venner, utrolig fin mann og vi har det så fint sammen. Vi er veldig glad i hverandre..

Ja det er vanskelig når folk tror jeg bare er ute etter pengene hans og han pga jeg er ung... Sånn er det ikke.. 

Anonymous poster hash: 64866...4e7

[Anonym bruker]

Vet om minst en annen bruker her inne som har samme aldersforskjell som dere, så det er noen som får det til å fungere...

 

Dere må ta et valg. Vil dere være sammen, eller vil dere det ikke? Det er så enkelt og så vanskelig.

Vil dere nok så står dere for det og velger å leve det helt ut, gi blanke f... i hva andre mener og tenker og skaffer dere heller nye venner som aksepterer dere slik dere er og det dere føler for hverandre.

 

Han kan ha 20-30-40 år igjen å leve. Vil dere leve de årene sammen, eller vil dere det ikke?

 

Er du sikker på at du virkelig vil være sammen med ham når han om ti år er 70 og du 40? Hva om han blir tidlig pleietrengende?

 

 

Det eneste som er helt sikkert, det er at hvis dere begge tenker slik du gir inntrykk av i hovedinnlegget, så vil dere etter hvert ta bort enhver glede dere har med forholdet. Dere fokuserer på hva som kanskje eller kanskje ikke skjer i fremtiden.

 

Jeg var sammen med en mann som stadig påpekte at han følte sorg hver gang vi ikke så hverandre på noen dager. Jeg var 15 år yngre enn han. Til slutt ble den stadige negative fokuseringen og "sorgen" noe av det som ødela følelsene mine for ham.

Når du og han snakker om "når han kommer til å gå" (mener du da gå fra eller dø fra?), så har dere feil fokus for å få dette til å fungere, etter min mening.

Anonymous poster hash: bd4b9...c80

[Anonym bruker]

Har dere det bra sammen så forsett med det!!😊 vi har som du sier ingen garantier her i livet, og dere kan ha like mange gode år forran dere som andre par.

 

Jeg ville satset på en fremtid, hvis dere mener at dere er de rette for hverandre ❤️

Men desverre når det blir så mange år så må folk bry seg med noe de ikke har noe med, det kan der hende dere desverre bare må leve med 😔 At folk tror du er etter pengene hans er jo veldig dumt, det har de jo heller ikke noe med 😡 Men det viktigste er at han vet hvorfor du er sammen med han! Lykke til 😢😃

 

Anonymous poster hash: f7057...b65

[*Nøtta*]

Lev i nuet!

 

Ikke bekymre deg for alt som kan skje.

Når den dagen kommer, at han evt forlater deg pga alderdom- så har det skjedd gradvis og du er på en måte forberedt på det. Men det kan jo være maaaaaange år til enda.

 

Kos dere sammen, og ikke tenk så  mye på fremtiden. Han er jo bare 60 enda.

[Anonym bruker]

Tusen takk, det er ikke ofte jeg tenker på det faktisk, men når jeg gjør det kan jeg bli litt lei meg. Og han har jo sagt dette et par ganger at han har tenkt på det.. Men ellers har vi det fint sammen og jeg er som sagt veldig glad for å ha ham og kunne ikke tenkt meg noe annet. Får bare akseptere at det er sånn og leve i nuet!

Anonymous poster hash: 64866...4e7

[Anonym bruker]

Dette eks er ikke om forhold, men alder.

 

Jeg jobbet på et sykehjem en gang, der var det en sprek 100 åring. Hun fikk sitt første og eneste barn da hun var 50(!) år. Tenk, sønnen fikk likevel ha mamma'en sin i 50 år. Selv om hun var " gammel" da hun fikk han 😄 Vi vet ingen ting om fremtiden.... Kan godt hende dere får 40 gode år sammen 😉 Denne dama var sprek i både hode og bein til hun var over 100...

 

Anonymous poster hash: f7057...b65

[Anonym bruker]

Dette eks er ikke om forhold, men alder.

 

Jeg jobbet på et sykehjem en gang, der var det en sprek 100 åring. Hun fikk sitt første og eneste barn da hun var 50(!) år. Tenk, sønnen fikk likevel ha mamma'en sin i 50 år. Selv om hun var " gammel" da hun fikk han Vi vet ingen ting om fremtiden.... Kan godt hende dere får 40 gode år sammen Denne dama var sprek i både hode og bein til hun var over 100...

 

Anonymous poster hash: f7057...b65

 

Takk.... det var akkurat en slik historie jeg trengte å høre nå!

 

(ikke hi)

 

Anonymous poster hash: bd4b9...c80

[Anonym bruker]

Jeg var 21 år når jeg møtte mannen min, han var 56 år da, nå er vi 11 år inn i forholdet, giftet oss etter 3 år i forholdet, han er stepappa til sønnen min, guttungen er nå 13 år, også har vi to herlige unger felles også.. Enda det er stor aldersforskjell, så har ikke det noe å si på forholdets lengde kjære deg, går på følelsene og om man ser noe fremtid sammen, slik det er i alle forhold.

Anonymous poster hash: ac7c9...08b

[Anonym bruker]

Alder er et tall. Trives dere sammen så er det riktig for dere.

Eks og jeg hadde 21 år mellom oss,vi var sammen i 25 år.

Han hadde blitt en eks om det kun var 1 år mellom.

Klem

 

Anonymous poster hash: 44a59...e2c

[Babykilo]

Kjærligheten lar seg ikke styre, sånn er det bare. Men jeg ville ha tenkt igjennom scenarioer i fremtiden: vil du ha barn med en mann som kunne vært bestefaren deres, med alt det innebærer i fremtiden? Er du klar for å være ung og sprek når han ikke er det lenger? Det er en sjanse (større enn for andre) for at du får en del år med en skrøpelig mann som kanskje må pleier mens du er i en fase hvor ungene blir større og du kunne tenkt deg å reise med mannen din, nyte 40-50 årene, klarer du det?

 

Jeg spør fordi mine besteforeldre hadde 25 års aldersforskjell, og min far har alltid vært veldig klar på at vi aldri må inngå slike forhold. Han så hvordan det slet på foreldrene sine. Med alderen økte forskjellene dem i mellom, og moren endte opp som en bitter dame med livet som besto i å ta seg av hus, hjem, unger og en gammal mann.

 

Men som jeg begynte med - dette er ikke alltid noe vi velger, men det er verdt å tenke nøye igjennom... Klem til deg!

[Anonym bruker]

Når du er 30 og han 60 merkes ikke aldersforskjellen så mye, men det er bare noen få år til han går av med pensjon. Hvordan tror du du takler å ha en mann som går hjemme år etter år mens du jobber?

Sannsynligheten er også stor for at han om ikke så mange år begynner å få helseproblemer som begrenser veldig hva han kan gjøre. Hvordan vil det påvirke livet deres?

Etter enda noen år må du regne med at han blir pleietrengende. Er du villig til å bruke årene fra du er 50 til du blir 70 som ubetalt hjemmehjelp i tillegg til vanlig jobb?

 

Selv om du er forelsket og ting fungerer fint nå synes jeg du skal tenke deg godt om. Hva slags liv vil du ha?

 

Anonymous poster hash: 923fd...66a