Kan jeg spørre om dette?

[Anonym bruker]

Og hvordan?

Gutten min har en god kompis i klassen, 3 klasse.

Nå er det snart bursdag og det er hockeybursdag for tur, med kamp.

Kompisen sa han ville så gjerne komme og sønnen min vil gjerne at han skal komme, og vi, nydelig gutt.

Saken er at han sjelden er i bursdag da jeg tror de har lite penger, ihvertfall det sønnen min har fortalt.

Sønnen vår sier at han ikke trenger gave bare han vil komme.

 

De har mange barn og litt vanskeligheter med transport.

 

Hvordan kan jeg på en varsom måte si at han kan sitte på oss og at jeg kan ordne med gave fra gutten dems, bare mellom oss, så ikke han skal føle seg utenfor?

Og kan jeg si det?

 

Anonymous poster hash: 6a0f7...e79

[C&M&H]

Du kan vel bare si det rett ut egentlig, men uten å nevne noe om dårlig råd? Si at det passer for dere at han kjører med dere, og at de ikke trenger å tenke på gave, men at du ordner en liten ting. Tar han med egen gave da er det jo greit - og hvis ikke har du en i bakhånd som du sniker til han?

 

De blir sikkert bare letta for at du legger tilrette!

[Anonym bruker]

Har ikke så gode tips dessverre, men vil bare si at du virker som en person med et stort hjerte! Skulle vært flere som deg! Virker som sønnen din også har arvet fine verdier

 

Anonymous poster hash: 1a77a...9de

[Anonym bruker]

Takk for svar:)

Og så hyggelig sagt.

Er så redd for å tråkke på noens tær, de snakker ikke så godt norsk så det gjør det også litt vanskeligere.

Men de virker veldig hyggelige og snille:)

Kan jeg si at han kan være med oss hjem fra skolen kanskje den dagen, også at de ikke bør tenke på noen gave eller noe, for vi er bare så glad om han får være med?

 

Så hvis han ikke har med så bare stikker jeg til gutten en konvolutt som han kan gi i bursdagen?

 

Anonymous poster hash: 6a0f7...e79

[Anonym bruker]

Hva med noe slikt som: "lurte på om sønnen deres vil være med oss på den feiringen, siden jeg inviterer, så står jeg for utgifter på gave og lignende, og han kan jo sitte på med oss, siden vi skal den samme veien"
Da sier du det som det er, men fremstiller det ikke på en måte som viser til at de sliter økonomisk
Har selv slitt såpass med økonomien, at ungene våre lett falt litt utenfor når det kom til slikt. Ei av mødrene i bhg til ungene kom med det samme til meg når ungene var invitert på bursdag på lekeland, jeg gruet meg sånn til å nok en gang forklare ungene våre hvorfor de ikke fikk vært med.. Dette er en av minnene som sitter igjen hos ungene som nå er 9 og 10 år, de ga en felles gave, som den andre moren betalte.. Jeg følte meg skamfull som lot andre betale og kjøre på ungene våre, men gleden som fylte ungene når de gjorde seg klare den dagen, og gleden når de kom hjem, dekket all tvil i det å la andre gjøre noe slikt for oss.

Anonymous poster hash: 71e79...112