Spørsmålsrunde til lykkelige damer i langvarige sunne forhold :)

[Anonym bruker]

1: Hvor lenge har dere vært sammen? 

 

2: Hvorfor tror/synes du at deres forhold er så fint?

 

3: Er det noe i forholdet du ikke er fornøyd med, men som ikke går utover kvaliteten på forholdet?

 

4: Hva ville du ikke tolerert i et forhold? (Utenom utroskap og andre åpenbare ting) 

 

 

Anonymous poster hash: 82fac...949

[Anonym bruker]

 

1: Hvor lenge har dere vært sammen?

 

2: Hvorfor tror/synes du at deres forhold er så fint?

 

3: Er det noe i forholdet du ikke er fornøyd med, men som ikke går utover kvaliteten på forholdet?

 

4: Hva ville du ikke tolerert i et forhold? (Utenom utroskap og andre åpenbare ting)

 

 

 

Anonymous poster hash: 82fac...949

1. Har vært sammen i 10 år.

2. Vi respekterer hverandre, vi gir hverandre rom uten å være avhengig av hverandre, han jobber borte så får savnet hverandre.

3. Er fornøyd med alt, og prøver alltid å se positivt på ting, istedenfor for å henge meg opp i små ting og irritere meg, er vel også en grunn til at vi har det så bra, har faktisk aldri kranglet, og er som regel enig, eller blir enige raskt.

4. Er vel mye det, lite respekt feks

 

Anonymous poster hash: ed345...1cd

[Anonym bruker]

1. 15år, gift i 10

2. Felles interesser. Gir hverandre tid til å trene/treffe venner sammen og alene. Felles verdier.

3. Ikke alltid like flinke til å gi hverandre oppmerksomhet i forhold til det som er mitt og mannens kjærkighetsspråk

4. At han ikke hadde forsvart meg overfor svigermor ( som er veldig spesiell). Utroskap.

 

Anonymous poster hash: e1ddb...f14

[Anonym bruker]

1) Har vært sammen i 11 år snart (Har 3 barn under 5 år nå).

 

2) Vi har det veldig fint sammen, men unner også hverandre kvalitetstid med venner. Hvis mannen ønsker å dra på guttetur, er det ingenting i veien for at jeg skal stoppe han. Jeg er ikke den sjalu typen som vil sitte hjemme å holde han i hånden hele tiden.

Vi er flink til å kommunisere, og tar opp ting med en gang det skulle oppstå enten uenigheter eller andre ting som kanskje ikke er så greit. Dette gjelder alt fra følelser til middagslaging.
Vi samarbeider godt om barn og husarbeid. Vi er selvfølgelig ikke alltid like enig i oppdragelsen og kan praktisere ulike ting, men vi støtter hverandre og har samme svar til barna. Det er ikke slik at de kan komme til meg og få nei, også gå til pappa og få ja til det samme. Selv om den andre kan synes det er feil innimellom.

Mannen har også hele tiden vært flink til å stå opp med barna på natten, hversin morgen å stå opp, hjelper til med husarbeid, lager middag, henter i bhg osv. Han ser det som må gjøres, og er flink å ta i ett tak. 

3) Det er alltid småting som kan irritere (sokker som slenges rundt overalt, småord jeg er drittlei av å høre eller andre ting han kan gjøre som irriterer vettet av meg), men det er så små bagateller. Har skjønt at det er noe jeg bare må leve med, og at de fleste mannfolk er slik. MEN jeg prøver så godt jeg kan å overse det, og ikke la det gå utover alt det andre som er så ufattelig bra! Det er det absolutt ikke verdt Han er en super far, stiller opp, er det for både meg og barna og har ingenting vondt i seg. 
Jeg har også garantert ting som irriterer vettet av han (litt OCD-tendenser til tider ), men hvorfor skal de små tingene få ødelegge en hel familie? Det blir for dumt!

 

4) Hadde ikke tolerert om han ikke brydde seg om meg eller barna. At han brukte fritiden forran TV-skjermen eller dataen. Ikke tok tak i å hjelpe til med husarbeid, levering og henting i bhg (altså, spørs hvilken jobb da), og tenkte mer på seg selv og sitt enn å ta i ett tak for å få ting til å gå rundt i heimen. 
Det eneste han skal få slippe, er å vaske klær  
Men hvis den dagen sku komme at jeg ble tjeneren hans, da blir jeg nok ikke til å ha så alt for mye tålmodighet...

Anonymous poster hash: baa8e...131

[Anonym bruker]

1. Vært samme i 11 år

2. Respekter hverandre og unner hverandre ting. Støtter hverandre.

3. Sexlivet er for tiden litt labert pga meg... håper det går seg til snart.

4. Sjalusi som begrenser min livsutfoldelse  er ikke akseptabelt.

 

Anonymous poster hash: ad90b...bfe

[Anonym bruker]

1: Hvor lenge har dere vært sammen?  2: Hvorfor tror/synes du at deres forhold er så fint? 3: Er det noe i forholdet du ikke er fornøyd med, men som ikke går utover kvaliteten på forholdet? 4: Hva ville du ikke tolerert i et forhold? (Utenom utroskap og andre åpenbare ting)    Anonymous poster hash: 82fac...949

1) Vi hàr vært sammen i 21 år, gift i 18,5.

 

2) Fordi vi er bestevenner, kjærester og foreldre til verdens kuleste gutt. Og ikke minst, han er det eneste menneske i hele verden som aldri går meg på nervene.

 

3) vi er ikke så flinke på det å være romantiske og lidenskapelige. Når man er så gode venner, er det litt for lett å glemme kjærestedelen av forholdet i perioder.

 

4) mangel på gjensidig respekt. Vi har faktisk overlevd utroskap (tidlig i forholdet)m men for meg er det nå utslagsgivende at vi har tillitt til hverandre og respekterer hverandre, inklusivt hverandres behov for egen tid.

 

Anonymous poster hash: 25cea...a83

[Anonym bruker]

 

1: Hvor lenge har dere vært sammen? 

 

2: Hvorfor tror/synes du at deres forhold er så fint?

 

3: Er det noe i forholdet du ikke er fornøyd med, men som ikke går utover kvaliteten på forholdet?

 

4: Hva ville du ikke tolerert i et forhold? (Utenom utroskap og andre åpenbare ting) 

 

 

 

Anonymous poster hash: 82fac...949

 

Vært sammen i 17 år, gift i 15.

 

Vi er glad i hverandre og ønsker hverandre alt godt, men aksepterer også at livet ikke er et glansbilde hele tiden og gir ikke opp forholdet selv om det kan være tøffe perioder innimellom. Respekten og ønsket om å glede hverandre er der hele tiden.

Det er alltid ting man ikke er fornøyd med, men stort sett er det bagateller. Tror man rett og slett må huske at det er bagateller, hvorfor skal man krangle over en bagatell?

 

Egoisme og gjerrighet er noe jeg synes er utrolig lite sjarmerende, jeg forventer at man som par skal være raus med hverandre og dele på godene.

 

Anonymous poster hash: 78895...92b

[Anonym bruker]

 

1: Hvor lenge har dere vært sammen?

 

2: Hvorfor tror/synes du at deres forhold er så fint?

 

3: Er det noe i forholdet du ikke er fornøyd med, men som ikke går utover kvaliteten på forholdet?

 

4: Hva ville du ikke tolerert i et forhold? (Utenom utroskap og andre åpenbare ting)

 

 

 

Anonymous poster hash: 82fac...949

1: snart 18 år, ungdomskjærester.

2: at vi er forskjellige personligheter, han er en bauta og er rolig, jeg er en kokkelimonke som lager liv og røre. Jeg løfter han opp, og han holder beina mine plantet så jeg ikke tar av. Veldig positivt for begge. Mye latter hos oss, og noen tror han er kjedelig, noe han absolutt ikke er. Han er den med varmeste hjerte og omsorgsfulle i hele verden. Han er min grunnmur og mitt fjell. Urikkelig i sin kjærlighet.

Han kan være litt uengasjert og egoistisk i væremåte til tider. Men er bare å si i fra så skjerper han seg. Han er nesten aldri er entusiastisk, men ei heller skikkelig sint og lei. Og når jeg styrer vel mye innimellom, og blir sinna og rutle gal. Da er det godt at han kan roe meg ned og ikke ta av sammen med meg. Og at jeg kan med min entusiasme dra han opp og få humøret på topp med bare en setning. Som han sa til presten når vi giftet oss: "ikke en dag er kjedelig med henne, det elsker jeg med henne"

Og at vi begge er åpne bøker for hverandre, vi snakker med hverandre uten å snakke. Vi vet hva den andre mener om ting, og søker bekreftelse, ikke krangel. Vi diskuterer mye, men har hatt våre krangler og vonde dager selvsagt. Men av 18 år, kan jeg tenke meg at det max har vært 30 dager totalt med vonde dager. Det vil jeg si er god statistikk.

3: utenom utroskap og vold: svik, økonomisk utroskap og stor sort løgn!

 

 

Anonymous poster hash: d0b22...5ed

[Anonym bruker]

1: Hvor lenge har dere vært sammen? 
- 10 år

2: Hvorfor tror/synes du at deres forhold er så fint?

- Gjensidig respekt. Vi er bestevenner, prater om alt sammen. Han er den jeg lener meg til på godt og vondt, og omvendt. 

 

3: Er det noe i forholdet du ikke er fornøyd med, men som ikke går utover kvaliteten på forholdet?

- Jeg er for sjalu (han reagerer ikke, men jeg vet jeg er det). At han legger sure sokker overalt, og sitter mye på mobilen foran ungen, og stort sett alltid er sen (sier han 5 min, mener han 30. Sier han "snart" mener han flere timer. Sier han "straks", mener han minst en time. Sier han "kommer senere", går gjerne hele dagen). Han mener jeg er for punktlig.

 

4: Hva ville du ikke tolerert i et forhold? (Utenom utroskap og andre åpenbare ting)

- Respektløshet. Uærlighet (en hvit løgn er lov iblant, men f.eks løgn ved økonomi). Oppdragelsesmetode jeg hadde hatt fullstendig imot (f.eks rise barna. Heldigvis har vi til nå vært ganske enige om det meste).

 

Anonymous poster hash: d2424...05a

[valkyrien]

 

1: Hvor lenge har dere vært sammen? 

 

2: Hvorfor tror/synes du at deres forhold er så fint?

 

3: Er det noe i forholdet du ikke er fornøyd med, men som ikke går utover kvaliteten på forholdet?

 

4: Hva ville du ikke tolerert i et forhold? (Utenom utroskap og andre åpenbare ting) 

 

 

 

Anonymous poster hash: 82fac...949

 

1: Snart 10 år, gift i 5 av dem.

 

2: Vi respekterer hverandre, kommuniserer godt, og vi har ganske likt verdisyn. Og elsker hverandre, selvfølgelig.

 

3: Har litt ulik døgnrytme, irriterende bagatell

 

4: Ville ikke tolerert løgn, mishandling og utroskap.

[Anonym bruker]

 

1: Hvor lenge har dere vært sammen?

 

2: Hvorfor tror/synes du at deres forhold er så fint?

 

3: Er det noe i forholdet du ikke er fornøyd med, men som ikke går utover kvaliteten på forholdet?

 

4: Hva ville du ikke tolerert i et forhold? (Utenom utroskap og andre åpenbare ting)

 

1. 15 år

2. Vi kan snakke om absolutt alt.

3. At han snuser. At han har noen hang-ups som gjentar seg når vi krangler.

4. Veldig lite. Gjensidig tillit gjør at jeg aksepterer det meste.

 

 

Anonymous poster hash: 82fac...949

 

 

Anonymous poster hash: e0bcb...c1c

[Anonym bruker]

Oppfølgingsspørsmål. Hva legger dere i begrepet "å ha like verdier"? 

 

HI

Anonymous poster hash: 82fac...949

[Anonym bruker]

Hva er et sunt forhold?

 

Har vært sammen i 16 år og elsker hverandre fortsatt til tross for litt tøffe år etter at vi fikk tre tette.

 

Vi har like verdier. Står på, god arbeidsmoral, ikke snakke stygt om andre, vise respekt for alle mennesker, ikke klage unødig, hjelpe dem som trenger det.

 

Jeg kunne nok tolerert mye fra mannen (og vet at jeg hadde tilgitt utroskap dersom han angret), men løgn hadde jeg hatt problemer med å tilgi.

 

Jeg kunne dessuten aldri vært sammen med sånne late, ansvarsløse slabbedasker jeg leser om her inne. Likeverd og respekt er grunnleggende.

 

Anonymous poster hash: bc1cd...b59

[Anonym bruker]

1: Hvor lenge har dere vært sammen? 8 år

 

2: Hvorfor tror/synes du at deres forhold er så fint? Fordi vi er bestevenner, passer sammen personlig som puslespill (vi har forskjellig personlighet, men utfyller hverandre), trives i lag, har samme sexsmak (ca.2 ganger i uka), ler sammen.

 

3: Er det noe i forholdet du ikke er fornøyd med, men som ikke går utover kvaliteten på forholdet?  Nei

 

4: Hva ville du ikke tolerert i et forhold? (Utenom utroskap og andre åpenbare ting) Jeg ville nok ikke taklet om han var med andre jenter (venninner), utenom hvis vi har felles venninner som vi er med samtidig. Han har heldigvis samme syn som meg Andre ting er delt økonomi (vi har felles).

 

 

Anonymous poster hash: 26e32...281

[valkyrien]

 

Oppfølgingsspørsmål. Hva legger dere i begrepet "å ha like verdier"? 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 82fac...949

 

Vi har samme religiøse ståsted, samme politiske standpunkt, tenker likt angående barneoppdragelse, har tilnærmet samme ønsker for fremtiden i forhold til bosted og "statusgjenstander"(bil, hytte, båt osv).

[Anonym bruker]

 

1: Hvor lenge har dere vært sammen? 

Drøyt ti år.

2: Hvorfor tror/synes du at deres forhold er så fint?

Vi er selvsagt ikke nyforelsket lenger, men vi har det veldig gøy sammen og en veldig tydelig opplevelse av familien vår som en enhet som vi liker å være del av.

3: Er det noe i forholdet du ikke er fornøyd med, men som ikke går utover kvaliteten på forholdet?

Ikke egentlig. Vi har ganske ulike standarder i forhold til husarbeid, og det er en stadig kilde til irritasjon og mindre disputter - men ikke noe voldsomt problem.

4: Hva ville du ikke tolerert i et forhold? (Utenom utroskap og andre åpenbare ting) 

Mangel på respekt. Den dagen den er borte, tror jeg ikke et forhold er særlig liv laga.

Anonymous poster hash: 82fac...949

 

 

 

Anonymous poster hash: 9cadd...def

[Elsker livet]

1: Hvor lenge har dere vært sammen? 11-12 år.

 

2: Hvorfor tror/synes du at deres forhold er så fint? Vi utfyller hverandre på en veldig god måte, vi setter pris på hverandres humor og humør, vi har samme livssyn og verdier.

 

3: Er det noe i forholdet du ikke er fornøyd med, men som ikke går utover kvaliteten på forholdet? Rent egoistisk skulle jeg ønske han sluttet i dagjobben og ble bonde på heltid. Da hadde vi hatt mer tid sammen, og vi ville allikevel hatt god økonomi. Jeg er ikke alltid like fornøyd med hans brennende entusiasme for friluftsaktiviteter som han skal ha hele familien til delta på.

 

4: Hva ville du ikke tolerert i et forhold? (Utenom utroskap og andre åpenbare ting) Det er mye, men i hovedsak om ha satte seg selv eller andre før oss (meg og barna), eller svakhet/feighet for å ikke tape ansikt.

Endret 14. februar 2015 av Elsker livet

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen siden 2007. Vi har et veldig godt forhold, mye fordi vi i tillegg til å være kjærester er veldig gode venner. Vi er veldig åpne mot hverandre, og vet hvordan vi vil ha det. Tillit har myye å si, jeg kjenner at det er utorlig godt å være sammen med en jeg virkelig stoler på. Da tenker jeg ikke bare ift utroskap, men alt annet også. Jeg trenger ikke å bekymre meg for hvordan ungene har det om jeg ikke er der.

 

Noen kameler svelger vi, man kan ikke være enige om alt, og vi kan diskutere lenge. Men det må man jo bare.

 

Hva jeg ikke tolererer? Jeg kommer ikke på noe i farta, utenom det HI nevner.

 

Anonymous poster hash: 1319c...02b

[Anonym bruker]

Oppfølgingsspørsmål. Hva legger dere i begrepet "å ha like verdier"?  HI Anonymous poster hash: 82fac...949

At vi er noenlunde samkjørte når det gjelder vårt syn på penger, livet generelt, hvordan man forholder seg til andre, likestilling, barneoppdragelse, karriere, familielivet og alt annet som er viktig for å kunne holde sammen over tid.

 

Jeg sier noenlunde samkjørt fordi det er mulig å komme til samme mål via forskjellige veier. Jeg er ateist (døpt katolikk), men veldig opptatt av humanistiske verdier som toleranse, respekt og omsorg. Jeg kunne godt giftet meg med en mann som tilhører en religion, så lenge disse verdiene stod sterkt hos han og han respekterte at jeg ikke tror. (I dette tilfelle er mannen like lite troende som meg).

 

Også er det alltid noen ting man kan leve med selv om man ikke er helt på samme linje, mens andre er skikkelige dealbreakere. Selv om jeg bare var 20 når vi giftet oss, hadde vi faktisk reflektert nokså grundig over verdi spørsmålet i og med at jeg er fra utlandet og ekteskapet innebar jeg flyttet til Norge. Jeg ville være sikker på at vi hadde best mulig odds på sikt.

 

Anonymous poster hash: 25cea...a83

[lover]

1: Hvor lenge har dere vært sammen? 
13 år

 

2: Hvorfor tror/synes du at deres forhold er så fint?

Vi trives i hverandres selskap

 

3: Er det noe i forholdet du ikke er fornøyd med, men som ikke går utover kvaliteten på forholdet?

Jeg er ikke alltid helt fornøyd med han, men stortsett. De tingene jeg ikke er fornøyd med er mindre viktig enn alle de tingene jeg er fornøyd med. Har mest med sånne småting å gjøre, ting som ikke er så viktig. 

 

4: Hva ville du ikke tolerert i et forhold? (Utenom utroskap og andre åpenbare ting) 
Jeg hadde ikke tolerert sånn hemmelighetskremmeri i et forhold, det å gå å skjule ting, kreve for mye privatliv, det å ikke dele det som foregår. Er man opptatt av noe, så snakker man jo med sin kjære om det. 

[Anonym bruker]

1. 20 år

2. Han er min beste venn og kjæreste. Vi er et godt team som fungere bra i hverdag, men som alltid lengter etter gode feriedager. Vi er også flinke til å gi hverandre rom og tillit.

3. Vi har ulike tidsbegrep. Jeg er alltid ute i siste liten, han vil ha gooooood tid.

4. Økonomisk rot, løgn, utroskap, manglende respekt, dårlig forelderskap, unnasluntring, ondskap. Og sikkert flere ting som jeg ikke kommer på i farten.

 

Vi har ikke samme tro: en humanetiker og en i statskirken. Likevel har vi de samme verdiene og det er ikke vanskelig å oppdra ungene.

 

Anonymous poster hash: 8fb0d...09e

[Anonym bruker]

 

1: Hvor lenge har dere vært sammen? 

 

2: Hvorfor tror/synes du at deres forhold er så fint?

 

3: Er det noe i forholdet du ikke er fornøyd med, men som ikke går utover kvaliteten på forholdet?

 

4: Hva ville du ikke tolerert i et forhold? (Utenom utroskap og andre åpenbare ting) 

 

 

 

Anonymous poster hash: 82fac...949

 

1. 10 år

2. Vi trives godt sammen, liker mye av de samme tingene, er et godt team.

3. Vi er litt konliktsky, begge to. Det kan være slitsomt. Vi burde bli flinkere til å si ifra, og kanskje tilogmed krangle! Og så er vi litt late.

4. Hvis han behandler barna våre dårlig på noen måte.

 

Anonymous poster hash: 8ef4c...46a

[Anonym bruker]

Takk for alle svar hittil Var dere trygge og like sikre på forholdet helt fra starten? Eller har det vært litt jobb å få det til å bli sånn som det er nå? 

 

HI

Anonymous poster hash: 82fac...949

[Anonym bruker]

Takk for alle svar hittil Var dere trygge og like sikre på forholdet helt fra starten? Eller har det vært litt jobb å få det til å bli sånn som det er nå?  HI Anonymous poster hash: 82fac...949

Det går i bølger, det skal mye til for at man skal være like trygge og sikre på forholdet i over 20 år.

 

Jeg husker at jeg var veldig usikker i begynnelsen, for jeg hadde aldri hatt en skikkelig kjæreste før. Så hadde vi en rolig periode den første tiden vi bodde sammen. Så giftet vi oss og flyttet til Norge, og da fikk jeg depresjon og han ble utro. Lavt punkt forholdet, kan man si. Vi hadde ett tøft år. Deretter fikk vi flere gode, lette år sammen.

 

Den neste skikkelig tøffe perioden var etter å ha fått barn, en 1,5 års periode der jeg tvilte veldig og lset med det meste. I ettertid ser jeg at det hadde veldig lite med mannen å gjøre, og veldig mye med en krevende toddler, søvnmangel, utmattelse pga krevende jobb og vanskelig bhg-start og altfor lite egentid. Men der og da "så" jeg bare masse feil. (Note to self: med småbarn i hus er man ikke alltid like rasjonell)

 

Og nå går alt som det skal; vi trives sammen, vi trives som familie og vi trives som individer. Jeg ser frem til å bli gammel med han ig synes fremdeles at han er et grådi spennende menneske.

 

Anonymous poster hash: 25cea...a83