Jente som alle er redd for. Mora gikk til rektor.

[Anonym bruker]

Det er ei jente i 2.klasse som mange rett og slett er redd for.

Det er jo forferdelig trist, for det må jo ligge noe bak.

 

Både jenta mi i 2 og gutten i 1.klasse er redd for henne, for hun slår mye, spytter, rekker tunge, sparker bein og sier unormalt mye stygt.

 

Er det rart de små trekker seg unna? Dessverre, men de er redde.

Nå har mora sendt en rasende mail til alle i klassen der vi beskyldes for utestengelse og hun har allerede hatt et møte med rektor.

 

Nå ber oss invitere jenta hjem etter tur, for hun bare vet at vi andre gjør det hele tiden. Jeg synes jo veldig synd på jenta, men da jeg en gang sa til henne at hun ikke måtte slå, så spyttet hun på meg...

 

Hva skal vi alle finne oss i? Jeg som voksen kan ta et sosialt ansvar, men synes det er litt mye å kreve at 7-åringene skal gjøre det. De er jo like sårbare de som henne!

 

Anonymous poster hash: a75b4...be0

[Anonym bruker]

Jeg hadde helt enkelt sagt at barnet er velkommen på besøk med foreldre til følge 😊

 

Evt forklare hva som skjedde, og be dem være m ved neste anledning 😊

 

Anonymous poster hash: 11886...c33

[Firekids]

Vi ble spurt om å ta et ekstra ansvar i en lignende situasjon.

Vi sa ja, men moren ble rasende da vi satte helt logiske regler for henne hos oss.

A'la ikke slå, sitte på stolen når vi spiser, ikke banne og tegne på veggene.

 

Gav opp. Synd hvis det er ukloke foreldre som står bak.

[Anonym bruker]

Det er jo ikke normalt å oppføre seg slik denne jenta gjør. Har hun det bra hjemme?

 

Kanskje hun har en diagnose, eller at det er ting hjemme som gjør at hun oppfører seg som hun gjør. Uansett så virker det som om familien trenger hjelp. Kanskje du skulle tatt en prat med rektor også, ev. kan du snakke med barnevernet. For om mor mener slik oppførsel er normal og akseptabel så er jo noe veldig feil, da trenger foreldrene veiledning.

 

Enig med nr. to. Hadde sagt til mor at hvis dere skal gjøre et forsøk på å få barna til å bli bedre kjent og leke med hverandre, da må foreldrene være med barnet. Da vil du også få mulighet til å se hvordan foreldrene er sammen med jenta, hvordan de ev. korrigerer uakseptabel adferd osv. og da ha noe å ev. videreformidle til barnevernet.

Anonymous poster hash: e6791...d71

[Roheryn]

Send svar (med kopi av hennes mail) til henne, med kopi til de andre foreldrene, rektor og kontaktlærer, der du sier at hvis hun krever at resten av klassen skal bidra i miljøarbeidet må hun fremlegge dokumentasjon på hva som gjøres med adferdsproblemene hennes og hvilke tiltak som finnes rundt henne.

 

Det er fint å be om hjelp fra andre foreldre, men en så agressiv fremgangsmåte kan vel tyde på at mora ikke ser barnets problemer, og det ville fått meg til å steile.

[Anonym bruker]

Du tror at det kanskje ligger mer bak? Hva med å kontakte mora og be om at dere treffes. Da kan du spørre henne og dere kan snakke sammen om dette.

Jeg hadde gjort det.

 

Anonymous poster hash: fa30e...17f

[Anonym bruker]

Vi ble spurt om å ta et ekstra ansvar i en lignende situasjon.

Vi sa ja, men moren ble rasende da vi satte helt logiske regler for henne hos oss.

A'la ikke slå, sitte på stolen når vi spiser, ikke banne og tegne på veggene.

 

Gav opp. Synd hvis det er ukloke foreldre som står bak.

 

I slike tilfeller mener jeg man bør kontakte bv slik at foreldrene kan få veiledning, for det er det jo helt tydelig at de trenger. Barnet er jo i slike tilfeller bare et resultat av foreldrenes feilhandlinger. Da er det foreldrene som må veiledes hvis de skal få noen endring.

 

 

 

Anonymous poster hash: e6791...d71

[Anonym bruker]

Sønnen min har også en slik gutt i klassen, og det er vanskelig. Jeg har veldig vondt av dette barnet, et barn som overhodet ikke forstår de sosiale kodene og som hele tiden er "slem" for å få oppmerksomhet. 

 

Men jeg kan ikke tvinge min sønn til å være støttekontakten til dette barnet, det er ikke min sønn sin oppgave å hjelpe han. Jeg har snakket mye med sønnen min om det å føle seg annerledes, det å bli upopulær og hvor vanskelig det er å være ensom. Nå som de går i 5.klasse har sønnen min er stor forståelse og empati med denne gutten, og er aldri slem med han, men han har jo ingenting til felles med han heller. Jeg kan ikke si til min sønn at han skal være sammen med denne gutten isteden for vennene sine.... Jeg sørger for at sønnen min er grei, behandler gutten med respekt, ikke provoserer han og har litt høy takhøyde for hva akkurat denne gutten gjør fordi han sliter som han gjør, men mer enn det kan jeg ikke tvinge sønnen min til.

Anonymous poster hash: 524ec...3bd

[Anonym bruker]

Dette er tredje og fjerde barnet mitt og jeg blir litt 'orker jeg mer av dette?'.

Det er alltid noen som ikke klarer de sosiale kodene, men det er slitsomt å alltid skulle ta sosialt ansvar. Er det helt dust å si til ungene at de må være venner på skolen, men at det er greit at de ikke er sammen på fritiden?

 

HI.

 

Anonymous poster hash: a75b4...be0

[Anonym bruker]

Dette er tredje og fjerde barnet mitt og jeg blir litt 'orker jeg mer av dette?'.

Det er alltid noen som ikke klarer de sosiale kodene, men det er slitsomt å alltid skulle ta sosialt ansvar. Er det helt dust å si til ungene at de må være venner på skolen, men at det er greit at de ikke er sammen på fritiden?

 

HI.

 

Anonymous poster hash: a75b4...be0

Det er helt Ok. Har gitt samme beskjed selv.

 

 

Anonymous poster hash: fb2f7...636