Enda en fredagskveld fra helvete....

[Anonym bruker]

Lever i et forhold med mine og dine barn. Samboer er depressiv og har stort sett sittet i sofaen de siste årene.Jeg er så sliten og lei av å Gjøre alt i tillegg til full jobb! Det er også full krig mellom han og eksen, noe som forsurer dagene her. Han irriterer seg kraftig over mine barn,men lar det heldigvis bare gå ut over meg. Han har flere ganger truet med å flytte,har brorens leilighet disponibel.Etter en krangel i kveld ba jeg han ryke og reise etter enda en krangel, etter at han nok en gang truet med dette. Nå har han dratt, og jeg føler meg helt utmattet. Vet at dette forholdet er dødfødt..men føler ikke jeg har krefter til å gjennomføre et brudd. Vet at barna vil ta det tungt og det skjærer meg i hjertet. Huff...dagens utblåsning!

 

 

Anonymous poster hash: 3293b...34d

[Anonym bruker]

For en slitsom og vanskelig livssituasjon. Husk at selv en murvegg er bygget av en og en murstein.

 

Ta for deg en ting du kan foreta deg, kikk i avisa etter en leilighet, og se hva du egentlig tenker rundt det.

 

Stor klem fra en som var der.

 

Anonymous poster hash: 4046d...5da

[Anonym bruker]

Her er det på tide å finne fram notatblokken. Å tenke igjennom tingene i ro og mak.

 

- Hvordan vil du ha det?

- Hvordan kommer du deg dit?

- Hva kreves av deg?

- Hva kan du kreve av mannen din?

 

En depressiv mann bør komme seg til fastlegen og evt videre til psykolog/psykiater. Det går ikke an å legge seg for når man har familie og barn. I alle fall ikke over år. For ordens skyld, jeg sliter selv med depresjoner og vet at verden ikke føles som et godt sted da. Men jeg vet også hvilken byrde det er for familien min at jeg ikke bidrar. Min (din manns) jobb da, er å bli så bra som han kan bli, enten ved hjelp av medisiner eller annen behandling.

 

Ta tak i tingene med ekskona til mannen. Innfør greie regler for begge parter og hold dere til disse. Ikke la barna bli skadelidende. Ikke la konflikten eskalere eller utarte. Få hjelp fra fagfolk om nødvendig.

 

Sett deg ned i kveld når du er alene og se på disse tingene. I morgen tar du en god snakk med mannen din og sier at nå er det på tide med en løsning og at grensen din er nådd. Kom med forslag til løsning, ikke bare snakk. Og vis at du er åpen for hans forslag. Gi ham tid til å tenke seg om og komme med sitt. Legg godviljen til og vær overbærende, men sett også krav.

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 1933b...32a

[skinnfilla]

Håper du får det bedre nå, for det er virkelig et tungt lass du har dratt.

Det vil være tungt og vanskelig en stund, men det går over.

Det er jo ikke sånn det skal være, da er det bedre å være alene.