Venninne slo opp med meg.

[Anonym bruker]

Etter at jeg har hatt en alvorlig krise i livet mitt har jeg snakket mye mer med en venninne enn vanlig. Hun har ringt meg og jeg har ringt henne mye oftere.

Sist vi snakket sammen sa hun at hun syntes jeg var en krevende venn, og at hun syntes jeg var navelbeskuende og egoistisk som hadde ringt henne så mye de siste ukene. Hun sa hun følte seg brukt av meg, at hun ikke hadde vært så viktig for meg før denne krisen traff meg, men at hun nå var god nok for meg.

 

Jeg bekreftet at jeg var i en krise og at jeg hadde tatt kontakt med henne mer, fordi jeg trengte mer kontakt. Dette sa hun at hun ikke syntes var greit, hun følte seg brukt. Stemningen mellom oss ble meget anstrengt, og jeg sa jeg syntes dette var vanskelig, nå som hun hadde sagt det høyt og til meg.

 

Hva tenker du om dette? Syntes du hun gjorde rett i å fortelle meg hva hun følte? Er jeg en dårlig venn fordi jeg trenger noen ekstra i en krise?

 

Eller synes du hun høres ut som en venn man klarer seg greit uten....?

 

Anonymous poster hash: 792f3...667

[Gjest Julia1984]

Er det ikke det venner et for? Man trenger hverandre mer og mindre i de ulike fasene i livet? Det er akkurat HUN som er egoistisk. Nå har ting handlet om deg pga krisen....det har hun tydeligvis ikke taklet

[Sjokoladebanan]

Det handler om å gi og ta i et vennskap. Hvis du bare tar og aldri har tid til å høre hvordan hun har det så er det forståelig hun føler seg brukt.

[Anonym bruker]

Joda, jeg har hatt tid til henne, snakket og hørt mye. Tatt i mot hele familien hennes hjem til oss over flere dager, vartet opp med mat og det meste, kjørt og hentet.

 

Men denne gangen var det jeg som hadde et stort behov for å snakke.

 

hi

 

Anonymous poster hash: 792f3...667

[Anonym bruker]

Det er en balansegang det der, og jeg tror den ofte er vanskelig. Jeg har ikke funnet den, i hvert fall.

 

Jeg er den som stiller opp nesten uansett selv, og jeg gjør det med glede for de jeg anser som gode og nære venner. Min holdning er at det i løpet av livet jevner seg ut. Blir det mye en periode så sier jeg gjerne at jeg har det forferdelig travelt de neste par dagene, men at vi kan prates da og da. Og så sender jeg gjerne en melding de dagene og bare sier noe lite a la "tenker på deg" for å vise at jeg "er" der selv om vi da ikke snakkes. Er det krise så finner jeg tid likevel.

 

Men jeg har opplevd at det er svært få som eeegentlig mener det samme, de setter ikke grenser for seg selv, og når de har gjort mer enn de er komfortable med, så vender de det mot den som de da mener har vært "for krevende", blir gjerne sint på den og trekker seg unna.

Så min erfaring er dessverre at det ikke er så mange som er så nære venner at de virkelig er der når man trenger det. Småkriser, ja, men ikke større ting. Etter kort tid så bør man visst ha blitt ferdig med det meste, for da er de lei av det.

 

Det som ofte blir så feil er at de som er som din venninne, HI, ofte mener godt, de tar ofte kontakt selv i de vanskelige periodene dine, de spør ofte masse om hvordan du har det og hvordan du takler ting og hva du tenker om fremtiden.... og det gjør de selv om de eeegentlig ikke ønsker å involvere seg noe særlig. Og da går gjerne vennskapet på dunken.

 

Balansegangen er vanskelig fordi den som er i krise har behov for å snakke om ting og få støtte, og noen ganger "drukner" man den andre i sine problemer og er ikke bevisst. Jeg har forsøkt å være bevisst på dette selv, men har da ofte opplevd at når jeg tenker at jeg ikke vil snakke om det vanskelig den dagen/uken (både for å ikke slite ut den andre, men også fordi man gjerne trenger en "normal" pustepause selv midt i det vanskelige), så blir jeg nesten presset til det av den andre til å snakke om det. Til og med når jeg har sagt at vi heller kan prate om andre ting i dag, så er jeg ofte blitt presset.... og så har det gjerne endt opp slik du forteller, HI, at den andre i etterkant føler seg "utnyttet".

 

Men dette går på det å sette grenser for seg selv - og det må begge gjøre.

 

Om dere greier å bevare vennskapet kommer an på hvordan dere greier å snakke om dette, om dere greier å ta det opp uten å klandre den andre, men bli enige om at dere begge må bli bedre på å sette grenser, og kanskje hvor grensene går - men det er vanskelig...

Anonymous poster hash: 197c1...e8f

[Anonym bruker]

Hun høres ikke helt god ut. Det er jo nettopp det venner er til for! Min venninne tok mye mer kontakt enn tidligere da hun sto oppe i en skilsmisse, og hun hadde mer behov enn før for å være sammen med meg. Det har aldri falt meg inn at jeg kunne bli sur for det. Jeg ville ha brutt kontakten med en venninne som ble sur fordi jeg søkte hjelp og støtte hos henne!

Anonymous poster hash: 5710f...531

[Anonym bruker]

Huff,jeg hadde blitt skikkelig lei meg! Og såret!

Hun er en dårlig venn! Greit man skal være ærlig,men hun overdriver! Stakkars deg!! Jeg ville unngått all kontakt,siden hun tydeligvis synes du er så slitsom..

 

Anonymous poster hash: 42cfd...f4c

[Anonym bruker]

Hun er den dårlige vennen, ikke du.

 

Anonymous poster hash: 2485a...601

[Anonym bruker]

Da moren til en venninne fikk kreftdiagnose skulket jeg regelrett jobben, kjørte halvannen time til henne og satt og pratet med henne i to dager i strekk. Hele sykdomsperioden til moren var jeg masse hos henne, pratet masse. Var ved hennes side da moren lå for døden og i tillegg støttet henne i perioden etterpå.

 

Da min pappa døde i en ulykke 10 år senere fikk jeg en sms....

 

Det såret!

 

Anonymous poster hash: ab32c...cfb

[Anonym bruker]

Da moren til en venninne fikk kreftdiagnose skulket jeg regelrett jobben, kjørte halvannen time til henne og satt og pratet med henne i to dager i strekk. Hele sykdomsperioden til moren var jeg masse hos henne, pratet masse. Var ved hennes side da moren lå for døden og i tillegg støttet henne i perioden etterpå.

 

Da min pappa døde i en ulykke 10 år senere fikk jeg en sms....

 

Det såret!

 

Anonymous poster hash: ab32c...cfb

 

Slike er ikke verdt å ta vare på. Er en del slike jeg også har opplevd.

 

Anonymous poster hash: 197c1...e8f

[Anonym bruker]

Jeg måtte selv kutte ut en slik venninne.

Jeg hadde selv en krise og min "venninne" var ikke int i å være der for meg. Overkjørte samtalen og vinklet den på seg. Greit nok, jeg skjønte vi kun var overfladiske venner (man trenger jo noen slike også)

Men når hun to år senere ble forlatt av mannen trengte hun meg. Jeg ble forbanna og sa i fra. Hun mente hennes krise var anderledes. Min mamma fikk kreft men ble frisk.

Det var dråpen og jeg kuttet henne ut.

Og det var DEILIG.

 

Anonymous poster hash: 2a394...58c

[Anonym bruker]

Slo opp? Hdde dere sex?

 

Anonymous poster hash: 8b0e2...3fd

[Anonym bruker]

Du høres ut som en venninne jeg har, og som jeg vurderer å dumpe.

 

Hun tar kun kontakt når hun trenger noe, vil ha støtte, når livet er vanskelig og drama slår til, igjen. Hun suger energi og gir ingenting tilbake. Hun ringer flere ganger for uka når krisen pågår og så er det stille. Tar jeg kontakt så har hun ikke tid. Helt til neste gang hun opplever noe hin må ha støtte og trøst..... Navlebeskuende og selvsentrert.

 

Det er slitsomt med folk som kun tar kontakt når det er drama på gang.

 

Anonymous poster hash: 27914...59c

[Anonym bruker]

Jeg har "slått opp" med et nært familiemedlem som egentlig er verdens greieste person. Hun er snill, flink med barn, flink i jobben, målbevisst og omsorgsfull. Allikevel dreide samtalene over på henne, hver gang. Det samme, gamle om igjen. Hun spurte og grov om privatøkonomien min, og likte ikke hvis jeg brukte penger på "noe ufornuftig".

 

Jeg valgte avstand, og hun ble såret. Jeg ble sliten av å prate med henne, og følte det var best med redusert kontakt

 

Noen ganger kan det være vanskelig å se seg selv utenfra, eller venninnen din kan være ei kjerring

 

Anonymous poster hash: 59446...855

[Anonym bruker]

Det høres ut som om hun savnet mer kontakt før dette skjedde. Men, at det først er når det er krise at du tar kontakt...og da så mye at hun bare føler seg brukt. At du egentlig ikke har brydd deg om å ta så mye kontakt med henne, men at hun er god å ha når du har det vanskelig.

 

Husk at selv om du går igjennom en krise, så er det normalt å høre hvordan den andre personen har det og også støtte henne dersom hun trenger det. Det må ikke være alt om deg.

 

Vet ikke om det har vært slik med dere, men mulig du trenger å se litt på hvordan du har behandlet henne og om det er noe du kunne gjort annerledes. Greit å ta med seg videre. Eventuelt sende en mail til henne dersom du skulle komme til noen selvinnsikter. 

Anonymous poster hash: 57aab...df4