Anonym bruker Skrevet 13. februar 2015 #1 Skrevet 13. februar 2015 I hele min barndom og ungdom har jeg flyttet fra sted til sted. Jeg har egentlig aldri hatt skikkelige venner, men nå i voksen alder når vi bor fast har jeg muligheten til å knytte bånd til noen, jeg vet bare ikke hvordan. Hvor ofte er det dere ser deres venner? Hva legger du i det å ha en venn? Snakker dere sammen på telefon? Hvordan ble dere venner?Sikkert teite spørsmål, men jeg kan virkelig ingenting om vennskap. Jeg har bekjente som jeg iblant treffer på å snakker med og jeg koser meg veldig den lille stunden jeg har voksne "venner", men det blir liksom aldri noe mer.. Anonymous poster hash: 6c02b...6f3
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2015 #2 Skrevet 13. februar 2015 Jeg har heller ikke noe særlig med venner. Jeg har en guttevenn, men egentlig ingen jentevenner jeg pleier nær kontakt med. Jeg tror grunnen er meg. Jeg er ikke så interessert i å ha mange venner og er ikke så flink til å bli kjent med folk. Men jeg skulle gjerne hatt ei god venninne. Heldigvis har jeg blitt kjent med noen gjennom jobben den siste tiden, så litt jentekontakt har jeg, og kanskje det kan bli mer. Anonymous poster hash: 67a67...1a3
sug lut Skrevet 13. februar 2015 #3 Skrevet 13. februar 2015 Dette er reine venne-sjekkemarkedet. Hvis du skriver med nick lenge nok finner du ut hvem du passer sammen med og er du heldig tenker de det samme.
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2015 #4 Skrevet 13. februar 2015 ''Hvor ofte er det dere ser deres venner?'' Varierer. Noen venner ser jeg sjelden, da de bor i bygda der jeg vokste opp og jeg bor i en storby. Jeg sørger alltid for å få tid til å treffe dem når jeg er på besøk på hjemstedet. Da er det som om vi møttes i går og vi har alltid noe å snakke om, selv om livet har bært ulikt ad med oss. De vennene jeg har her jeg bor nå er mer overfladiske venner, som jeg ikke føler jeg kjenner så godt. De treffer jeg alt fra ca to ganger i mnd, gjerne ifbm fest, eller de jeg kjenner litt bedre treffer jeg ca en gang i uka. ''Hva legger du i det å ha en venn?'' - Barndomsvenner: de jeg kan snakke med alt om, som jeg vet vil stille opp om det er noe. - Festvenner: Noen jeg kan ha det gøy med der og da, men som jeg ikke ringer om en krise skulle oppstå. - Overfladiske venner/bekjente: En jeg kjenner via noen andre, som man sier "jo, takk jeg har det bra" til og forteller overfladiske ting til, men som jeg ikke føler jeg mister om man ikke har kontakt lenger. ''Snakker dere sammen på telefon?'' Har ei venninne jeg snakker med på telefonen, de andre kun i forbindelse med avtale av treff, og da går det helst i sms. De færreste har tid til timesvis med prating på telefonen. ''Hvordan ble dere venner?'' De beste vennene mine er de jeg har fra barndommen av. De kjenner meg ut og inn og jeg trenger aldri å late som for dem. De nyeste vennene mine har jeg truffet gjennom kjæresten, eller andre bekjente. Jeg sliter med å komme nær disse nye vennene, da det står så mye fasade og annet i veien når man blir voksen. - Jeg savner å ha en venn som stimulerer meg i diskusjoner. En som er tenkende (om andre temaer enn barn/familieliv) og som ønsker å gå dypere i ting. Desverre er ingen av barndomsvennene mine sånn, og jeg har ikke truffet noen i voksen alder. Det er selvsagt min egen feil, da jeg ikke har åpnet meg nok for de jeg har truffet. Men jeg har inntrykk av at veldig få tør å vise sårbarhet og "feil og mangler" ved seg. Anonymous poster hash: ec9a7...74e
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2015 #5 Skrevet 13. februar 2015 Mine beste venner har jeg truffet i voksenalder. Altså, de jeg kan snakke om alt med. Jeg har noen få venner fra barndommen som jeg har kontakt med, men de jeg virkelig deler med er 1) min mann (og bestekompis), 2) en venninne jeg ble nær til i barselperm, 3) en venninne jeg traff som 30-åring, 4) my best non-gay friend, en kompis jeg taff for 10 år siden som jeg kan fortelle alt til. Bortsett fra mannen bor de i et annet land enn neg akkurat nå, vi kompenserer med et høyt antall sms-er ila en dag. Jeg synes man treffer veldig spennender personer etter hvert som man blir eldre. Jeg er blitt mer åpen og mindre opptatt av likhet, og vennene jeg får gir meg mer enn de jeg fikk gjennom skolen. Anonymous poster hash: 41778...c88
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå