Burde jeg gå fra han?

[Anonym bruker]

Jeg er sammen med en mann på 6. året. Han er kjekk, snill, hjelpsom, god og selvoppofrende.

 

Vi møttes når barnet mitt var 2 år. Barnet har ingen biologisk far, og han ser på samboeren min som sin far, og samboeren ser på han som sin egen.

 

Problemet mitt er at jeg i to år nå har gått uten følelser for mannen. Jeg ser på han som en bror.

Tanken på å ha sex med han, kysse han e.l. gjør meg rett og slett kvalm.

 

Vi har pratet mye om dette. Han er lei seg for at det er som det er, men hab er villig til å vente, slik at det kanskje løser seg.

 

Men hva kan vi gjøre?

 

Vi har prøvd terapi. Helgetur alene, kino, middag, men følelsene uteblir 100% hos meg.

 

Jeg vil så gjerne leve med denne mannen, for han er verdens beste, men nå går ikke dette mer. Hverken for min eller hans del.

 

Noen forslag?

 

Jeg tenker at jeg muligens burde gå fra han, slik at han kan finne en som verdsetter han. Han vil så gjerne ha egne barn, og han er verdens beste pappa. Jeg orker ikke å ta i han med en ildtang engang.

 

Anonymous poster hash: 44077...6bb

[Anonym bruker]

Jeg har hatt det som deg. Etter to år ga jeg opp og gikk. Det føltes grusomt å ydmyke ham slik, og samtidig følte jeg vemmelse ved bare å sove i samme seng som ham. Ble fysisk kvalm når jeg merket at han så på meg. 

Anonymous poster hash: 9485d...2b3

[Anonym bruker]

Huff så leit Har ingen råd, men ville bare sende deg en klem! Du høres ut som et veldig godt menneske

Anonymous poster hash: 09a83...7ab

[Gjest flykræsj]

Det høres ikke akkurat ut som det er liv laga... Du ser vel egentlig selv at dette ikke funker for noen parter? Han ønsker barn og du blir kvalm av han...

[Anonym bruker]

Jeg ser at det ikke fungerer, men jeg vil så gjerne få det til, for alle sin skyld!

 

Takk for svar alle sammen

 

Anonymous poster hash: 44077...6bb

[Anonym bruker]

Hva konkret er det ved han som du ikke klarer da? Kanskje finne roten for å prøve å løse problemet bedre Sender en klem jeg også. Høres ikke moro ut å være i din posisjon.

 

Anonymous poster hash: e2e54...a59

[Anonym bruker]

Hva falt du for hos ham i utgangspunktet?

 

Og hva skjedde etter tre-fire år da du ikke lenger var tiltrukket av ham?

Anonymous poster hash: 52376...5b3

[Anonym bruker]

Jeg falt for måten han var mot sønnen min på. Vi møttes gjennom felles kjente. Jeg var alenemor, og jeg hadde sønnen min med meg på besøk til venner, og han var her selvsagt når jeg fikk venner på besøk. Han lekte med han, og hadde en helt spesiell omsorg for han, noe han har enda.

Dét var vel det som gjorde at jeg falt for han. Den store forelskelsen har aldri vært der, det må jeg innrømme. Det har han også vært klar over hele tiden.

 

Han forguder guttungen, og han gjør alt for at vi skal være en familie.

 

Nå irriterer jeg meg over helt trivielle ting, det er ikke én eneste ting han gjør, som det er verdt å irritere seg over. Jeg orker bare ikke hele han.

 

Anonymous poster hash: 44077...6bb

[neemii]

Har det på samme måte:/

[Anonym bruker]

 

Jeg har hatt det som deg. Etter to år ga jeg opp og gikk. Det føltes grusomt å ydmyke ham slik, og samtidig følte jeg vemmelse ved bare å sove i samme seng som ham. Ble fysisk kvalm når jeg merket at han så på meg. 

 

Anonymous poster hash: 9485d...2b3

 

Sånn har jeg det å. Hatt i flere år, men har fortsatt ikke gått noe sted. Får ikke mannet meg opp. Hvordan gikk du frem? Hva sa du? Hva sa han? Ikke HI.

 

Anonymous poster hash: 8080c...a70

[Anonym bruker]

Så lenge du er erlig med han på dette, så er det like mye opp til han hva som skal skje med forholdet videre. Han elsker deg nok veldig, siden han ikke går... 

Har det selv slik, har hatt det slik i 1 år snart. Veldig slitsomt. Tenner ikke på mannen. Det blir noe pliktsex, men klining kan han bare glemme! Blir så jeg gremmes når han vil klemme og kose, for jeg vet han prøver komme i buksa på meg  

Jeg har vært ærlig, sier jeg ikke tenner på han lengre! Jeg er alt for sliten til å være husmor, hore og arbeidsliv på samme tid på dette tidspunktet i livet! Han sier han venter på bedre tider, men jeg har sagt det blir ikke bedre tider.... 

Anonymous poster hash: 34ed0...f95