Barn hjemme alene på kveldstid.

[Anonym bruker]

Jeg ville ringt barnevernet.

Ille nok å la barnet være alene hele dagen, til langt over leggetid.

Men denne moren ber i tillegg barnet lyve?

 

Går ikke an!

 

Anonymous poster hash: e9b28...289

[Anonym bruker]

 

 

 

Mine (8 og 10) synes det er stas å være alene hjemme på kvelden. Som regel er de to og har kort vei til nære naboer som vet de er alene, men de benytter seg aldri av muligheten til å gå dit. Jeg har ingen motforestillinger mot å la noen av dem være alene hjemme om både mannen og jeg skal noe på kvelden. Det skjer ikke så ofte og en av oss er bestandig hjemme til de skal legge seg.

 

Så lenge dette skjer av og til og barnet selv synes det er greit ser jeg ikke helt problemet.

 

Anonymous poster hash: 51316...ef4

 

I dette tilfellet så er ungen alene hele ettermiddag og fram til leggetid. Det er vel litt annerledes?

 

Anonymous poster hash: c9c82...17d

 

Det hender de er alene fra de kommer fra skole og sfo. Da har vi gjort klar mat som er enkel å gjøre i stand og  forventer ikke at kjøkkenet er strøkent etterpå. De klarer fint å for eksempel komme hjem fra skolen, ta seg mat og skifte før de går til en aktivitet og går hjem igjen etterpå.

 

Anonymous poster hash: 51316...ef4

 

Er de hjemme fra skoleslutt og helt fram til leggetid altså? Da er det jo heldig at de syns det er stas da......

 

Anonymous poster hash: c9c82...17d

[Heihånåerdetjuligjen]

 

 

 

 

 

 

Mor jobber seint, ingen til å være hos gutten. Hva skal hun gjøre? Du kan jo tilby deg å hjelpe denne moren, feks la gutten være hos dere?

 

Anonymous poster hash: c95ee...6f2

Da må mor få seg en annen jobb eller betale noen for å hjelpe henne ut. Ingen kan belage seg på at andre mennesker skal stille seg til rådighet pga jobbsituasjonen deres. Det er urimelig. Folk flest har sine egne jobber, barn, hus og diverse aktiviteter å ta hensyn til først og fremst.

Ja, hun klarer seg jo... Men hi er bekymret for barnet og vil gjøre noe. Det er ikke bare å få seg en ny jobb for alle. Jeg synes hi høres ut som en som ser litt ned på denne moren. Jeg velger å tro at mor gjør så godt hun kan

 

Anonymous poster hash: c95ee...6f2

Det kan godt være at mor gjør så godt hun kan. Men hvis gutten har det slik de fleste ukedagene, så synes jeg det er direkte uansvarlig av henne. Da bør mor løse dette på en annen måte. Hun kan ikke bare la gutten være alene, og forvente at andre forbarmer seg over ham. Det er ansvars-fraskrivelse.

Men står det noe sted at hun forventer det? Hi er bekymret for barnet, da tror jeg jo at hun vil hjelpe. Ikke bare høre hvor uansvarlig denne mora er, for å vise hvor bra hun er selv. Evt kan hun jo snakke med mora. Hinte frampå om at hennes barn ikke kan være alene.

 

Anonymous poster hash: c95ee...6f2

Men HI skriver jo at hun har snakket med moren, og at det har resultert i at gutten nå lyver om at han ikke er alene hjemme. Han sier nå at moren er hjemme, selv om det ikke stemmer. Ikke sikkert at denne moren forventer noe som helst, men hun synes sikkert ikke at det er direkte leit at gutten henne kommer hjem til HI og spiser middag og gjør leksene der.......Dette er garantert noe hun vet at han gjør, og muligens også forteller han at han kan gjøre. Uten å ha spurt HI om dette på forhånd.

 

Uansett så er denne moren uansvarlig slik jeg ser. Hun lar ham være alene i mange timer, og følger ham ikke opp skikkelig. Jeg leser ikke at HI ønsker å vise hvor bra hun selv er, hun rakker ikke ned på henne. Det er veldig bra at noen stiller spørsmåltegn i enkelte tilfeller. Hvis ingen hadde brydd seg, så ville vil nok heller ikke hatt noe barnevern..

Enig i mye av det du skriver, men hi bryr seg uten å involvere seg. Det koster faktisk å bry seg. Enten må hun ikke blande seg, eller så mye hun gjøre noe.

 

Anonymous poster hash: c95ee...6f2

 

Hun involverer seg da i aller høyeste grad! Hun tar seg jo av gutten hennes, ved å gi ham middag og hjelpe med lekser. Hun har også snakket med moren om dette. Neste steg blir eventuelt å gi beskjed til barnevernet.

 

Det må være lov å høre om andres meninger om sånt.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Mine (8 og 10) synes det er stas å være alene hjemme på kvelden. Som regel er de to og har kort vei til nære naboer som vet de er alene, men de benytter seg aldri av muligheten til å gå dit. Jeg har ingen motforestillinger mot å la noen av dem være alene hjemme om både mannen og jeg skal noe på kvelden. Det skjer ikke så ofte og en av oss er bestandig hjemme til de skal legge seg.

 

Så lenge dette skjer av og til og barnet selv synes det er greit ser jeg ikke helt problemet.

 

Anonymous poster hash: 51316...ef4

 

I dette tilfellet så er ungen alene hele ettermiddag og fram til leggetid. Det er vel litt annerledes?

 

Anonymous poster hash: c9c82...17d

 

Det hender de er alene fra de kommer fra skole og sfo. Da har vi gjort klar mat som er enkel å gjøre i stand og  forventer ikke at kjøkkenet er strøkent etterpå. De klarer fint å for eksempel komme hjem fra skolen, ta seg mat og skifte før de går til en aktivitet og går hjem igjen etterpå.

 

Anonymous poster hash: 51316...ef4

 

Er de hjemme fra skoleslutt og helt fram til leggetid altså? Da er det jo heldig at de syns det er stas da......

 

Anonymous poster hash: c9c82...17d

 

De har besteforeldre ca 100 m unna og andre naboer de kjenner godt enda nermere. Det er nok med på å gjøre dem trygge.

 

Jeg synes slike spørsmål blir veldig vansklige å avgjøre siden både barn og forholdene rundt er så ulike. Det som er helt greit og faktisk positivt for noen barn vil være forferdelig for andre. I dette tilfellet tenker jeg at det kan være begge deler. Det er ikke noen selvfølge at det er problematisk.

 

Anonymous poster hash: 51316...ef4

[Anonym bruker]

En niåring bør være lagt når kl er 21.

 

Anonymous poster hash: d3f67...7c8

[Gjest MiffaBlir3Barnsmor]

Her ville jeg sendt bekymringsmelding til bv.

[Hjertefru]

Mine har også vært alene hjemme til 21 en sjelden gang. Synes ikke det er spesielt sent for en niåring. Mine la seg ikke før kl 22 når de var ni. Enig med hun som sier at forholdene i og rundt hver familie er så ulike at dette blir vanskelig å uttale seg om.

To ting jeg reagerer på her: Hvis du som mor ser deg nødt til at barnet skal lyve om forhold i hjemmet, bør du gå i deg selv og se om det ikke er på tide å endre på ting. Det andre er at hvis dette er noe som skjer mer enn fex en gang i uka, synes jeg mor overlater for mye av omsorgen til hi. Det å stilltiende kreve at andre følger opp barna dine i forhold til middag og lekser på fast basis, det er en uting og jeg hadde blitt mektig irritert.

Men familien må jo også ja mat på bordet, mor er jo kanskje avhengig av å jobbe på kveld og familien kan ha dårlig nettverk av forskjellige grunner. Vanskelig.

Tror jeg ville diskutert saken med noen andre som kjenner den aktuelle familien, fex læreren, før ev bekymringsmelding. Uansett er det flott at du bryr deg hi, høres ut som det trengs.

[Anonym bruker]

Tenker det er langt fra en ideell situasjon å være i for den 9 åringen, men vet ikke om jeg mener det kvalifiserer som omsorgssvikt. Er jo litt ulikt om det er en 3.klassing, eller en 4.klassing. De er ikke så små, men jeg hadde tenkt mine barn er for små, og hadde ikke gjort tilsvarende. Men nå er vi to stk. som jobber 8-4, jeg jobber igjen redusert, vi har fleksitid, og ikke nok med det, vi har i tillegg pensjonerte besteforeldre like ved, som gladelig stiller opp som barnevakt.

 

Kommer jo an på hvor ofte dette skjer, er det en eller to dager i uka, eller er det enda mer? Si det er to dager i uka, så er det ikke så veldig ille. Av og til er han hos hi, og av og til kanskje hos andre, da frem til 19:30? Så er det ikke så fryktelig lenge før mor kommer hjem? Antar hun jobber i en butikk som stenger 8?

 

Unger klarer mer enn vi tror. Gevinsten av dette er selvstandighet, det motsatte er ensomhet og følelsen av å være forlatt.

 

Anonymous poster hash: 7c708...d05