Patetisk!

[Anonym bruker]

Hver gang det er Halloween, morsdag, Valentines og andre merkedager som ikke er vanlige for Ola og Kari, så opprettes det tråder der folk skryter av hvor lite de forventer av den andre, hvordan de unngår feiring, at de blir sint hvis de får gave osv. Jeg synes det er bare patetisk. Jeg gir gave for å glede noen, og driter i om det er handelsstandskapt dag eller ikke. Jeg strikker og syr, så lager mye gaver selv, noe som ikke koster noe særlig, så argumentet om "kapitalistisk tilnærming" holder ikke her. Forventer ikke noe tilbake, men blir selvfølgelig ikke SINT hvis jeg får en gave av mannen.

Anonymous poster hash: 818ef...4c3

[Anonym bruker]

Det samme gjelder for så vidt også tråder om at man ikke får barselgave og ikke forventer det, fordi BABYEN er gaven fra mannen (altså spermen - så kjempefin og stilig gave!). For øvrig er det tendens her på DiB å skryte av hvor lite forventninger man har til det og det, til at mannen gjør husarbeid og tar nattevåk, man fremstiller seg som en helt hvis man ikke forventer noen ting fra noen.

Anonymous poster hash: 818ef...4c3

[Anonym bruker]

Opprettet du denne tråden for å vise hvor patetisk du er?

Anonymous poster hash: 32de0...a63

[Anonym bruker]

Jeg elsker å feire! Kjekt med avbrekk i hverdagen Hva andre gjør er ikke så nøye, men vi feirer og har det gøy på disse dagene.

Husker fra da jeg var liten hvor morsomt det var med morsdag, farsdag, soldag osv. Mange gode barndomsminner.

 

Anonymous poster hash: 0e620...50c

[Anonym bruker]

Enig med deg Hi

 

Anonymous poster hash: a8536...61f

[Anonym bruker]

Jeg elsker å feire! Kjekt med avbrekk i hverdagen Hva andre gjør er ikke så nøye, men vi feirer og har det gøy på disse dagene.

Husker fra da jeg var liten hvor morsomt det var med morsdag, farsdag, soldag osv. Mange gode barndomsminner.

 

Anonymous poster hash: 0e620...50c

 

 

Samme her. Ungene elsker feiringer i hverdagen. Men jeg har sett at det er blitt trend her å feire minst mulig, forvente minst mulig å kjøpe billigst mulig gaver. Må være skikkelig kjedelig liv når man aldri feirer noen ting bortsett fra julaften (som selvfølgelig er for barna, og da skal man ikke fokusere på voksne i det hele tatt, og helst ikke utveksle gaver siden man har felles økonomi). Det varmer hjertet mitt hver gang jeg kjøper en gave til mann og barn, som jeg vet de blir fornøyde med. At noen mener man "gir kjærlighet på andre måter" betyr vel ikke at man ikke kan gjøre begge deler?

 

Anonymous poster hash: 818ef...4c3

[Anonym bruker]

Jeg er ikke en tilhenger av valentine!

Men kjøper stort sett noe, det er fordi at utenom valentine er det ikke mulig å finne søte bamser og alt det herlige stæsjet som jeg så gjerne kunne kjøpt i september:)

Også tror jeg det er en fin "påminnelse" til alle der ute som gjerne glemmer å sette pris på hverandre

 

Anonymous poster hash: df90f...e0c

[Luksusdyret]

Jeg er ikke en tilhenger av valentine!

Men kjøper stort sett noe, det er fordi at utenom valentine er det ikke mulig å finne søte bamser og alt det herlige stæsjet som jeg så gjerne kunne kjøpt i september:)

Også tror jeg det er en fin "påminnelse" til alle der ute som gjerne glemmer å sette pris på hverandre

 

Anonymous poster hash: df90f...e0c

 

 

Signerer den. Det florerer av råd om å flørte med andre for å piffe opp samlivet og selvtilliten, mens man ikke trenger å flørte med partneren, gå til legen hvis man ikke har hatt sexlyst på flere måneder (partneren må bare godta det), at det er greit å oppføre seg som en bitch fordi man er gravid og har hormoner osv. Mens å kjøpe gave til Valentines er fjortis og en synd. Vel, de parene jeg kjenner som har holdt mest sammen, er de som stadig inviterer hverandre på date/middag, gir hverandre oppmerksomhet i form av både små gaver, tid, frokost på senga osv. De parene som er fokusert på å kjøpe minst mulig til hverandre og helst se på ekteskapet som en kontrakt er de som først skiller lag. Men som sagt, dette er MIN erfaring.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er ikke en tilhenger av valentine!

Men kjøper stort sett noe, det er fordi at utenom valentine er det ikke mulig å finne søte bamser og alt det herlige stæsjet som jeg så gjerne kunne kjøpt i september:)

Også tror jeg det er en fin "påminnelse" til alle der ute som gjerne glemmer å sette pris på hverandre

 

Anonymous poster hash: df90f...e0c

 

Signerer den. Det florerer av råd om å flørte med andre for å piffe opp samlivet og selvtilliten, mens man ikke trenger å flørte med partneren, gå til legen hvis man ikke har hatt sexlyst på flere måneder (partneren må bare godta det), at det er greit å oppføre seg som en bitch fordi man er gravid og har hormoner osv. Mens å kjøpe gave til Valentines er fjortis og en synd. Vel, de parene jeg kjenner som har holdt mest sammen, er de som stadig inviterer hverandre på date/middag, gir hverandre oppmerksomhet i form av både små gaver, tid, frokost på senga osv. De parene som er fokusert på å kjøpe minst mulig til hverandre og helst se på ekteskapet som en kontrakt er de som først skiller lag. Men som sagt, dette er MIN erfaring.

Vi kunne vært venner 😍

Man trenger ikke være flau over å være forelsket i sin kjære ❤️

 

Anonymous poster hash: df90f...e0c

[Anonym bruker]

Morsdag og farsdag er da en tradisjon som har vart lenge. Mine besteforeldre feiret den!!! Vil tro om jeg "regner meg fort" bakover så er det en tradisjon fra i hvert fall før 1930... Valentinesday trodde jeg bare var på Amerikanske filmer frem til jeg var 17år og besøk til et søskenbarn i Stockholm. Da feiret de den der, men var ikke noe vi markerte en gang her til lands. Det må ha vært i 94 (jeg er født i 77) Halloween er enda nyere, da jeg for første gang høre om barn som skulle gå det var da minste jenta mi var baby....Hun er 11, blir 12..

 

Valentines og Halloween er nytt og "handelstandsskapt" her til lands. Mors- og farsdagen derimot er i alle fall tre til fire generasjoner gammel... Og da var det ikke snakk om og KJØPE til mamma/pappa, men og "sette stas" på de som det het den gang....

Anonymous poster hash: e69b5...078

[Anonym bruker]

 

Morsdag og farsdag er da en tradisjon som har vart lenge. Mine besteforeldre feiret den!!! Vil tro om jeg "regner meg fort" bakover så er det en tradisjon fra i hvert fall før 1930... Valentinesday trodde jeg bare var på Amerikanske filmer frem til jeg var 17år og besøk til et søskenbarn i Stockholm. Da feiret de den der, men var ikke noe vi markerte en gang her til lands. Det må ha vært i 94 (jeg er født i 77) Halloween er enda nyere, da jeg for første gang høre om barn som skulle gå det var da minste jenta mi var baby....Hun er 11, blir 12..

 

Valentines og Halloween er nytt og "handelstandsskapt" her til lands. Mors- og farsdagen derimot er i alle fall tre til fire generasjoner gammel... Og da var det ikke snakk om og KJØPE til mamma/pappa, men og "sette stas" på de som det het den gang....

 

Anonymous poster hash: e69b5...078

Jeg liker også mor og farsdag

 

 

Anonymous poster hash: df90f...e0c

[Anonym bruker]

Det er noe med forventninger og dette forumet. Forventninger skal man ikke ha, helst ikke til noen om noe. Forventninger er nærmest bannlyst. Man kan ikke en gang bli lei seg hvis ens egne foreldre ikke ønsker å bli kjent med barnebarna, for det kan man da ikke forvente når man selv har valgt å få barn!

 

Vel, jeg forventer faktisk ganske mye av folk. Men jeg gir veldig mye selv også. Og de jeg har rundt meg innfrir som regel forvetningene med god margin, så det trenger slettes ikke å være noe problem å ha forventninger.

Anonymous poster hash: 35ded...161

[Anonym bruker]

Jeg har forventninger til morsdag, synes og det er veldig koselig med sånne dager. Men mener det er nok med en kake og en tegning. Det trenger ikke å koste noe.

 

Valentines er vel den dagen jeg bryr meg minst om. Nå er jeg singel og, men jeg og barna kommer da til og kose oss litt ekstra denne dagen.

Anonymous poster hash: 8910b...a07

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er ikke en tilhenger av valentine!

Men kjøper stort sett noe, det er fordi at utenom valentine er det ikke mulig å finne søte bamser og alt det herlige stæsjet som jeg så gjerne kunne kjøpt i september:)

Også tror jeg det er en fin "påminnelse" til alle der ute som gjerne glemmer å sette pris på hverandre Anonymous poster hash: df90f...e0c

Signerer den. Det florerer av råd om å flørte med andre for å piffe opp samlivet og selvtilliten, mens man ikke trenger å flørte med partneren, gå til legen hvis man ikke har hatt sexlyst på flere måneder (partneren må bare godta det), at det er greit å oppføre seg som en bitch fordi man er gravid og har hormoner osv. Mens å kjøpe gave til Valentines er fjortis og en synd. Vel, de parene jeg kjenner som har holdt mest sammen, er de som stadig inviterer hverandre på date/middag, gir hverandre oppmerksomhet i form av både små gaver, tid, frokost på senga osv. De parene som er fokusert på å kjøpe minst mulig til hverandre og helst se på ekteskapet som en kontrakt er de som først skiller lag. Men som sagt, dette er MIN erfaring.

Vi kunne vært venner

Man trenger ikke være flau over å være forelsket i sin kjære ❤ Anonymous poster hash: df90f...e0c

Jeg opplever det litt motsatt i min vennekrets. Det skal hele tiden være så voldsomt, at det er nesten om å være mer forelsket enn naboen. Til slutt kveles det. Vi er veldig forelsket hjemme, men ikke ute blandt folk.

 

Anonymous poster hash: e96d9...ecb

[Anonym bruker]

 

Det er noe med forventninger og dette forumet. Forventninger skal man ikke ha, helst ikke til noen om noe. Forventninger er nærmest bannlyst. Man kan ikke en gang bli lei seg hvis ens egne foreldre ikke ønsker å bli kjent med barnebarna, for det kan man da ikke forvente når man selv har valgt å få barn!

 

Vel, jeg forventer faktisk ganske mye av folk. Men jeg gir veldig mye selv også. Og de jeg har rundt meg innfrir som regel forvetningene med god margin, så det trenger slettes ikke å være noe problem å ha forventninger.

 

Anonymous poster hash: 35ded...161

Men andre veien er det motsatt. Som mor og kvinne er det ikke måte på hvor mye som forventes av en, man skal være oppmerksom, raus og hensynsfull mot alle (spesielt svigermor!), man skal svelge kameler så store som fjell, være tilgivende og gjøre en stor innsats for å forstå seg på og godta folk som ikke behandler deg bra.

 

Er forskjell på folk ja

 

Anonymous poster hash: f2bab...f9f

[Anonym bruker]

Jeg liker ikke sånne dager, men det er av en annen grunn. Det blir så ekstra tydelig hvem som er utenfor. Det blir så tydelig hvem som ikke bryr seg. Det blir så tydelig at min mamma ikke er som andres mamma. (Morsdag/farsdag). Jeg liker ikke å gi gaver lenger, fordi jeg har vokst opp med at ingen blir fornøyd, selv om jeg har tenkt igjennom gaven spesielt til hver enkelt. Selv om jeg har brukt mer penger enn jeg har råd til. Kjenner jeg de rundt meg for dårlig? Er det meg det er noe feil med? Det er følelsen jeg sitter igjen med. Det hjelper ikke at også handelsstanden "utnytter" det faktum at man fort føler seg utenfor eller ikke markerer at man er glad i noen på disse dagene. Jeg er tilhenger av å vise at man er glad i noen de dagene man selv vil og føler for det. Og da er ikke gaver nødvendigvis det som viser dette. 

Anonymous poster hash: 96dc3...ff4

[<3Barn&Engler<3]

Her feirer vi ikke slike dager, ikke pga påstander ang "handelsstanden" osv.. Men fordi vi feirer morsdag, farsdag osv hver dag Eneste vi ikke feirer i det heletatt er Halloween, men det kan ha med at ungene ikke er "i den alderen", de er for små til å bry seg med det enda..
 

Å feire morsdag, farsdag eller alle hjerters dag en gang i året synes jeg virker trist.. Rett og slett.. Feirer bursdag en gang i året, men det er noe annet, det er "din" dag, mens morsdag og lignende er en felles dag for alle som går under tittelen.. Her feirer vi at jeg er mor, samboeren er far, og kjærligheten flere ganger i året

Morgendagen blir ikke feiret her, men gir hverandre gaver, ikke i form av smykker osv, men samboeren reiser på traktor messe med ungene, siden han gjerne vil på dette, og det passet inn i år, siden han er hjemme nå, mens hans gave til meg, er at han tar med seg ungene, så jeg får "alenetid" nok til å ta meg av husarbeid, uten to unger som maser etter oppmerksomhet fordi mamma gjør noe For oss passer de "gavene" perfekt i morgen. Gratis for oss begge å gi gaven (om man ser bort fra drivstoff, mat og såpeprodukter )