Føler forholdet går litt baklengs..

[Anonym bruker]

Jeg har en fantastisk kjæreste som jeg møtte for snart to år siden. Vi har det veldig bra sammen (bor ikke sammen).

Sommeren i fjor snakket vi mye om fremtiden osv, at vi vil gifte oss en dag, flytte sammen osv. Selvfølgelig ikke NÅ, men en gang i fremtiden.

 

Så skjedde det noe i november, jeg aner ikke hva det var, men plutselig stoppet han å prate om disse tingene.. Jeg tok det opp, han mente at det ikke var sånn ment og at han absolutt ser for seg en fremtid med meg, men at han syntes vi hadde det så bra nå og at han ville fokusere på det vi hadde NÅ. Jeg godtok den, for han er hos meg hver kveld, vi tilbringer alle helger sammen, og utenom fremtidspraten er ting akkurat som før.

 

MEN, jeg har nå begynt å tenke at det var veldig merkelig å si det på den måten og jeg går egentlig rundt og føler at vi har en best før dato akkurat nå.. Men så vil jeg ikke være den masete kjæresten som tar opp et tema igjen som han jo allerede har svart på!?

 

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, kanskje få en bekreftelse på at jeg ikke er helt psycho eller kanskje et spark bak?

 

Anonymous poster hash: 917bb...2f5

[Fandens Oldemor]

Kanskje det ble mye fremtidsprat? I så fall er det jo forståelig at han blir litt mettet og heller vil leve i nuet. Neppe noe skummelt i alle fall

[Anonym bruker]

Takk for svar Det kan jo hende, men det var absolutt ikke jeg som snakket mest om det, så jeg bare syns det er rart.

 

Men om han ikke var interessert lenger hadde han vel ikke giddi å tilbringe så mye tid med meg?

Herregud, føler meg som en fjortenåring her, har jo aldri vært forelska før (jada, barn, gift, skilt SÅ forelska )

 

Anonymous poster hash: 917bb...2f5

[Fandens Oldemor]

Takk for svar Det kan jo hende, men det var absolutt ikke jeg som snakket mest om det, så jeg bare syns det er rart.

 

Men om han ikke var interessert lenger hadde han vel ikke giddi å tilbringe så mye tid med meg?

Herregud, føler meg som en fjortenåring her, har jo aldri vært forelska før (jada, barn, gift, skilt SÅ forelska )

 

Anonymous poster hash: 917bb...2f5

Hehe, nei det var derfor jeg tenkte at det sikkert ikke var noe farlig. Skjønner jo godt du synes det er rart hvis det ikke var du som var mest frampå. Kanskje du bare må ta det opp igjen, hvis det er noe du tenker på veldig mye? Såpass tåler han etter to år sammen

[Anonym bruker]

 

Takk for svar Det kan jo hende, men det var absolutt ikke jeg som snakket mest om det, så jeg bare syns det er rart.

 

Men om han ikke var interessert lenger hadde han vel ikke giddi å tilbringe så mye tid med meg?

Herregud, føler meg som en fjortenåring her, har jo aldri vært forelska før (jada, barn, gift, skilt SÅ forelska )

 

Anonymous poster hash: 917bb...2f5

Hehe, nei det var derfor jeg tenkte at det sikkert ikke var noe farlig. Skjønner jo godt du synes det er rart hvis det ikke var du som var mest frampå. Kanskje du bare må ta det opp igjen, hvis det er noe du tenker på veldig mye? Såpass tåler han etter to år sammen

 

Takk igjen. Ja, litt rart, men noe snakk er det jo fortsatt når jeg tenker meg om. Han har veldig lyst til å dra til USA med meg neste sommer.. Herregud, nå føler jeg meg teit. Men hjelper å bare få det ut og få sortert tankene litt

 

 

Anonymous poster hash: 917bb...2f5

[<3Barn&Engler<3]

Det er en del menn, som snakker masse om fremtiden mens ny forelskelsen er der, så roer det hele seg ned når ny forelskelsen går over i noe mer.. Slik var det her også, samboeren snakket om så mye og mangt innen fremtiden vår, så roet det seg "på dagen"... Noe skremmende en stund, men han sier at han har det godt med meg osv.. 5,5 år siden vi ble sammen nå, snart 4 år siden vi fikk sønnen vår, og 3 år siden vi fikk jenta, er samboere og forlovet nå, så smått startet å snakke om bryllup nå..

[Anonym bruker]

Det er en del menn, som snakker masse om fremtiden mens ny forelskelsen er der, så roer det hele seg ned når ny forelskelsen går over i noe mer.. Slik var det her også, samboeren snakket om så mye og mangt innen fremtiden vår, så roet det seg "på dagen"... Noe skremmende en stund, men han sier at han har det godt med meg osv.. 5,5 år siden vi ble sammen nå, snart 4 år siden vi fikk sønnen vår, og 3 år siden vi fikk jenta, er samboere og forlovet nå, så smått startet å snakke om bryllup nå..

Dette var faktisk litt godt å lese! Tusen takk. Håper selvfølgelig at det er det som er "greia".. Jeg er fortsatt nyforelsket, så jeg er vel på et annet plan enn ham foreløpig Også studerer jeg hjemme, så jeg har altfor mye tid til å tenke på ting

Hi

 

Gratulerer med barna forresten

 

 

Anonymous poster hash: 917bb...2f5

[<3Barn&Engler<3]

 

Det er en del menn, som snakker masse om fremtiden mens ny forelskelsen er der, så roer det hele seg ned når ny forelskelsen går over i noe mer.. Slik var det her også, samboeren snakket om så mye og mangt innen fremtiden vår, så roet det seg "på dagen"... Noe skremmende en stund, men han sier at han har det godt med meg osv.. 5,5 år siden vi ble sammen nå, snart 4 år siden vi fikk sønnen vår, og 3 år siden vi fikk jenta, er samboere og forlovet nå, så smått startet å snakke om bryllup nå..

Dette var faktisk litt godt å lese! Tusen takk. Håper selvfølgelig at det er det som er "greia".. Jeg er fortsatt nyforelsket, så jeg er vel på et annet plan enn ham foreløpig Også studerer jeg hjemme, så jeg har altfor mye tid til å tenke på ting

Hi

 

Gratulerer med barna forresten

 

 

Anonymous poster hash: 917bb...2f5

 

5,5 år inn i det, og jeg har enda ny forelskelsen kriblinger i magen til tider... Veldig ofte nå egentlig haha

Nyt tiden med han, og se hvor det bærer hen Om en stund kan du ta opp temaet igjen, gi han litt tid på å føle på hans stadium av forholdet deres

[Anonym bruker]

Ikke for å være pessimistisk, jeg har innsett at kjæresten min er noe spesiell..men han snakket masse om å gifte seg og kanskje et fellesbarn til og med etterhvert. Nå etter 3 år kommer det frem at han er imot ekteskapet og ikke vil ha flere barn.. Men kjærester vil han vi skal være..nå er det jeg som ikke klarer å stole helt på han.

Anonymous poster hash: a79bc...26e

[Anonym bruker]

Jeg er også blitt pessimistisk med årene. Har vært sammen med kjæresten i 7 år. Bodd sammen i 5 år. Ingen barn og ingen ekteskap for han er ikke klar ennå. Jeg venter og venter. Sør meg selv år etter år om hvor lenge jeg skal vente. Nå har jeg ventet så lenge at nå er det for sent å gå. Barnet mitt er så kjedelig ytret til han. Kanskje ikke så rart etter 7 år.

 

Men jeg fikk ikke flere barn eller et ekteskap. Men nå blir jeg for at barnet mitt skal vokse opp med kun en stefar.

 

Anonymous poster hash: 45976...85b

[Anonym bruker]

Jeg er også blitt pessimistisk med årene. Har vært sammen med kjæresten i 7 år. Bodd sammen i 5 år. Ingen barn og ingen ekteskap for han er ikke klar ennå. Jeg venter og venter. Sør meg selv år etter år om hvor lenge jeg skal vente. Nå har jeg ventet så lenge at nå er det for sent å gå. Barnet mitt er så kjedelig ytret til han. Kanskje ikke så rart etter 7 år.

 

Men jeg fikk ikke flere barn eller et ekteskap. Men nå blir jeg for at barnet mitt skal vokse opp med kun en stefar.

 

Anonymous poster hash: 45976...85b

Kjedelig ytret = knyttet

 

Anonymous poster hash: 45976...85b

[Anonym bruker]

Takk for svar! Trist å lese om dere som har blitt "lurt"! For min del blir det veldig annerledes da jeg ikke har behov for å gifte meg (igjen), om han skulle spurt hadde jeg sagt ja, men altså ikke noe jeg drømmer så stort om. Flere barn vil jeg ikke ha, ikke han heller, så den delen er grei. Jeg trenger forsåvidt ikke å bo med ham heller, koser meg veldig med den "friheten" jeg og barna har nå.

 

Det var mer tanken på den "best før datoen" som plaget meg, å investere i et forhold som ikke kommer til å holde.. Men jeg fikk litt trøst i de første svarene, og lar det hele være som det er for nå

Hi

 

Anonymous poster hash: 917bb...2f5

[Anonym bruker]

Tja, jeg vet da pokker.

 

Min kjæreste begynte å snakke om giftemål etter ca tre år, og fridde stadig til meg etter noen glass rødvin og sa ofte at han ville gifte seg med meg. Etter fem år sammen svarte jeg endelig ja, og vi giftet oss året etterpå.

Etter fem måneder ville han skilles.

 

Anonymous poster hash: b9d5e...047