Jeg klikker snart av pushete venniner.. Utblåsning.

[Anonym bruker]

Lurer på om jeg bare ikke er ment for å ha venner, for akkurat nå synes jeg det er mer byrde enn glede i de. 

 

Spesielt hun ene. 

 

Jeg driver eget firma, er alenemamma, prøver å få til trening for min egen del, barnet går på en aktivitet i uka, vi pusser opp, jeg har 2 hunder og 2 katter som skal ha stell og turer og jeg har stort hus som jeg prøver å holde rent og pent. 

 

Og dette velger jeg selv, og trives med. MEN jeg har noen venniner som HELE tiden skal gi meg dårlig samvittighet for at jeg ikke er med de hele tiden. Jeg HAR IKKE TID!! Og jeg orker ikke det presset om jeg må besøke de. De bor 40 min fra meg, og det tar meg jævlig mye tid når jeg først skal dit. Og hun har gitt uttrykk for at hun ikke ønsker at jeg tar med meg barnet mitt.. da blir det veldig vanskelig. Hun har baby, som hun drar med rundt til alle døgnets tider- men tror ikke hun forstår at jeg ikke kan gjøre det med min 4 åring.. Og jeg er sliten jeg, etter morgenstyret, jobb, trening og henting i bhg. Har ikke så veldig lyst til å begynne med det styret det er å treffe dem. Dessuten har jeg alltid mer enn nok å gjøre hjemme. 

 

Jeg har også "normale" venner, som er like mye vennen min selvom vi ikke møtes hele tiden, og som ikke presser meg- men heller kommer med forslag til en dato om de ønsker å møtes, også gjør jeg det samme. 

 

Hvor ofte møter dere venner?? Burde jeg ha dårlig samvittighet? Jeg har ganske mange venner på ulike hold, og jeg må liksom møte de andre også.. sukk!

 

Anonymous poster hash: 7cb28...b4d

[kråkemamma]

Si det?

Hun kan evt komme til deg.

Jeg gidder ikke sånt kav å dra hit og dit.

Har heldigvis venner som er slik som meg og ikke er avhengig av å treffes hver uke:)

Og hvorfor kan du ikke ta med 4 åringen??

Skal hun være alene hjemme ?

[Heihånåerdetjuligjen]

Først av alt, vennetid skal ikke være et pes! Har du venner som forventer mer av deg enn hva du kan tilby, så ville jeg ha kuttet ut. Hadde selv ei venninne som krevde altfor mye i forhold til hva jeg var interessert i å gi.

 

Hvorfor kan ikke venninnen din komme på besøk til deg heller? Mye lettere å ta med baby på besøk.

 

Jeg har hverken tid eller lyst til å dra på venninne-besøk flere ganger i uka. Holder med et par kvelder i måneden for min del....

Endret 12. februar 2015 av Kari Mari

[Anonym bruker]

Hun har ikke førerkort eller bil, og å komme seg til meg ville tatt mye lenger tid for henne. Så det er stortsett alltid jeg som har besøkt henne. Og når hun skal til meg må det bli med kjæresten hennes, som stortsett alltid er med når de skal noe utenfor huset- også før de fikk barn.. og jeg sliter litt med at han er med. For det første må vi alle snakke engelsk, ettersom han er fra India- han snakker mer enn henne, og vi får jo aldri snakket om jentegreier når han er der.. han snakker bare om seg selv. Og hun skal alltid påpeke hvor perfekt han er, selvom han drikker seg drita hele tiden og nekter å slutte når hun spør pent. Hun har snakket så mye nedlatende om kjæresten min, og om valg jeg har tatt.. Selvom hun ikke er noe bedre selv. 

 

Problemet er vel egentlig, at vi er en "jentegjeng".. og kutter jeg ut henne, kutter jeg ut alle. Hvertfall 2-3 av de. Vurderer det sterkt, for jeg blir så sliten av det presset. Er blitt for opptatt og fokusert på familien min til å ha sånne venneforhold som man hadde på ungdomsskolen.. 

Anonymous poster hash: 7cb28...b4d

[Anonym bruker]

Jeg har heller ikke tid til venner i ukedagene. Men jeg prioriterer de av og til i helgene. Dvs drar ut en fredag eller lørdagskveld og deler en flaske vin osv. Eller møtes på dagtid på lør/søndag med barna. Har flest barnløse venninner og de tar jeg fest med eller middag med på kveldstid i helgene mens samboer er hjemme med barnet.

 

Har du avlastning fra far? hvis ikke blir det vanskelig. Da jeg var alenemor noen år hadde jeg ofte besøk av venninner i ukedagene men da barnet under 3 år og hadde ingen aktiviteter.

 

Anonymous poster hash: ee5f4...34a

[Anonym bruker]

 

Hun har ikke førerkort eller bil, og å komme seg til meg ville tatt mye lenger tid for henne. Så det er stortsett alltid jeg som har besøkt henne. Og når hun skal til meg må det bli med kjæresten hennes, som stortsett alltid er med når de skal noe utenfor huset- også før de fikk barn.. og jeg sliter litt med at han er med. For det første må vi alle snakke engelsk, ettersom han er fra India- han snakker mer enn henne, og vi får jo aldri snakket om jentegreier når han er der.. han snakker bare om seg selv. Og hun skal alltid påpeke hvor perfekt han er, selvom han drikker seg drita hele tiden og nekter å slutte når hun spør pent. Hun har snakket så mye nedlatende om kjæresten min, og om valg jeg har tatt.. Selvom hun ikke er noe bedre selv. 

 

Problemet er vel egentlig, at vi er en "jentegjeng".. og kutter jeg ut henne, kutter jeg ut alle. Hvertfall 2-3 av de. Vurderer det sterkt, for jeg blir så sliten av det presset. Er blitt for opptatt og fokusert på familien min til å ha sånne venneforhold som man hadde på ungdomsskolen.. 

 

Anonymous poster hash: 7cb28...b4d

 

?

Du kan ikke ta med deg 4 åringen, men hun drasser med seg kjæresten og babyen?

 

Si at hun får skaffe seg sertifikat og komme til deg uten kjæresten halvparten av gangene.

 

 

Jeg hadde ikke orket en slik slitsom "venn"

 

 

Anonymous poster hash: d94f6...9fa

[Heihånåerdetjuligjen]

 

 

Hun har ikke førerkort eller bil, og å komme seg til meg ville tatt mye lenger tid for henne. Så det er stortsett alltid jeg som har besøkt henne. Og når hun skal til meg må det bli med kjæresten hennes, som stortsett alltid er med når de skal noe utenfor huset- også før de fikk barn.. og jeg sliter litt med at han er med. For det første må vi alle snakke engelsk, ettersom han er fra India- han snakker mer enn henne, og vi får jo aldri snakket om jentegreier når han er der.. han snakker bare om seg selv. Og hun skal alltid påpeke hvor perfekt han er, selvom han drikker seg drita hele tiden og nekter å slutte når hun spør pent. Hun har snakket så mye nedlatende om kjæresten min, og om valg jeg har tatt.. Selvom hun ikke er noe bedre selv. 

 

Problemet er vel egentlig, at vi er en "jentegjeng".. og kutter jeg ut henne, kutter jeg ut alle. Hvertfall 2-3 av de. Vurderer det sterkt, for jeg blir så sliten av det presset. Er blitt for opptatt og fokusert på familien min til å ha sånne venneforhold som man hadde på ungdomsskolen.. 

 

Anonymous poster hash: 7cb28...b4d

 

?

Du kan ikke ta med deg 4 åringen, men hun drasser med seg kjæresten og babyen?

 

Si at hun får skaffe seg sertifikat og komme til deg uten kjæresten halvparten av gangene.

 

 

Jeg hadde ikke orket en slik slitsom "venn"

 

 

Anonymous poster hash: d94f6...9fa

 

Helt enig! Hun virker urimelig.

[skinnfilla]

Det hadde jeg fint gitt faen i, jeg er gift ,full jobb ,to unger, hund og div andre husdyr, hus og familie .

Mao er det ikke veldig mye tid til venninner, men jeg jobber kveld et par dager i uka og da har jeg tid til å treffe de på formiddag .

Tar en kaffe ,gåtur eller en liten shoppingrunde om økonomien tillater det.

Ellers blir det kanskje en kveld i mnd på besøk hos ei venninne. Hun har ikke barn ,men fullt opp ellers.

 

Har verken tid eller overskudd til noe mer ,ikke har jeg lyst heller.

Vi er en gjeng som treffes hver sommer og har oss en god mimrefest ,vi vokste opp sammen ,men bor nå spredt over hele landet.

Veldig sjelden det kommer noen hit også, har ei venninne som bor ca40 min unna og hun kommer ca engang i året og overnatter et par dager. Kjempekoselig , men det må planlegges.

[Anonym bruker]

Høres ut som en selvsentrert person med dårlig utviklede sosiale antenner.

 

Og det at du ikke kan ta med deg ditt barn...jeg har ikke ord. Er hun egentlig en person du vil ha som venninne? Skjønner det er vanskelig å avslutte vennskapet mtp at dere er en gjeng, men vær ærlig med henne - du kan ikke treffe henne så ofte som hun forventer og treffene kan ikke være på hennes premisser.

 

Anonymous poster hash: bb264...65c

[Anonym bruker]

Høres ut som en selvsentrert person med dårlig utviklede sosiale antenner.

 

Og det at du ikke kan ta med deg ditt barn...jeg har ikke ord. Er hun egentlig en person du vil ha som venninne? Skjønner det er vanskelig å avslutte vennskapet mtp at dere er en gjeng, men vær ærlig med henne - du kan ikke treffe henne så ofte som hun forventer og treffene kan ikke være på hennes premisser.

 

Anonymous poster hash: bb264...65c

 

Det har liksom aldri vært noe alternativ. Og hvis jeg skal ha besøk av henne må gubben hennes bli med og han prater som sagt bare om seg selv på engelsk, og jeg må legge frem den dårlige engelsken min Liker ikke å være med de med samboeren min heller, for de har vært så sykt skeptisk til han- helt uten grunn. Han hadde røyka hasj noen ganger, og det tok hun såå ille opp. Viste seg at gubben hennes hadde gjort det også, OG kjørt i fylla (OG er forsåvidt borderline fyllik pr.d.d), men DET spilte ingen rolle. Hadde jeg prøvd å si noe av det hu hadde sagt til meg, så hadde hu klikka. 

 

Hun har også sagt skikkelig nedlatende ting som "Første gangen vi møter kjæresten din, vil vi ikke at det skal være på fest- for vi tør ikke at han skal drikke...".....?? 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 7cb28...b4d

[Anonym bruker]

Oppdatering: Vennine ber oss om å bli med å feire bursdagen til kjæresten hennes. Vi skal egentlig på hytta, så det blir litt styr, men jeg har sagt at vi skal prøve å få det til. Så sier hun "Tenkte vi kunne være hos deg jeg. ".... 

 

Skal JEG ordne bursdagsfest for kjæresten hennes? Som jeg forøvrig omtrent ikke har hatt kontakt med. 

Anonymous poster hash: 7cb28...b4d

[Gjest Antarctica]

Vet du hva, venninnen din må bare bli voksen. Dere går ikke i 4.klasse og heter Tuppen og Lillemor.

Jeg har jobb og familie og travle dager som du, og treffer ikke venninner hver uke, ikke nødvendigvis hver måned en gang! Det er da helt normalt. Klarer jeg å presse inn en lunsj med en venninne eller min egen bror, syns jeg det har vært en sosial uke, det er jeg heller ikke alene om.

[Gjest Antarctica]

Oppdatering: Vennine ber oss om å bli med å feire bursdagen til kjæresten hennes. Vi skal egentlig på hytta, så det blir litt styr, men jeg har sagt at vi skal prøve å få det til. Så sier hun "Tenkte vi kunne være hos deg jeg. "....  Skal JEG ordne bursdagsfest for kjæresten hennes? Som jeg forøvrig omtrent ikke har hatt kontakt med.  Anonymous poster hash: 7cb28...b4d

Huff, nå leste jeg de to siste innleggene.

 

Kutt henne ut, hun er en snylter og en energityv.

[Gjest Hercule Poirot]

Oppdatering: Vennine ber oss om å bli med å feire bursdagen til kjæresten hennes. Vi skal egentlig på hytta, så det blir litt styr, men jeg har sagt at vi skal prøve å få det til. Så sier hun "Tenkte vi kunne være hos deg jeg. "....  Skal JEG ordne bursdagsfest for kjæresten hennes? Som jeg forøvrig omtrent ikke har hatt kontakt med.  Anonymous poster hash: 7cb28...b4d

Oi...

[Iiiiik]

 

Oppdatering: Vennine ber oss om å bli med å feire bursdagen til kjæresten hennes. Vi skal egentlig på hytta, så det blir litt styr, men jeg har sagt at vi skal prøve å få det til. Så sier hun "Tenkte vi kunne være hos deg jeg. ".... 

 

Skal JEG ordne bursdagsfest for kjæresten hennes? Som jeg forøvrig omtrent ikke har hatt kontakt med. 

 

Anonymous poster hash: 7cb28...b4d

 

Da sier du enkelt og greit nei. "Beklager, det får vi ikke til. Vi har jo tenkt å være på hytta i påsken". 

[Anonym bruker]

Lurer litt på hva du svarer jeg, og hva du egentlig har sagt til henne hver hver gang hun sier slike urimelige ting. Noe sier meg at du faktisk ikke tør å si så veldig imot henne.

 

På den siste forespørselen er det bare en ting å si, at det ikke passer. For øvrig merkelig sent å tenke på feiring så inntil, og ENDA merkeligere å skulle ha det til deg.

 

Jeg hadde fått noia av mindre!

 

Anonymous poster hash: cd970...059

[HeltAnonym]

Haha, hadde en slik krevende venninne en gang.. Kutta henne ut..

[Anonym bruker]

Lurer litt på hva du svarer jeg, og hva du egentlig har sagt til henne hver hver gang hun sier slike urimelige ting. Noe sier meg at du faktisk ikke tør å si så veldig imot henne.

 

På den siste forespørselen er det bare en ting å si, at det ikke passer. For øvrig merkelig sent å tenke på feiring så inntil, og ENDA merkeligere å skulle ha det til deg.

 

Jeg hadde fått noia av mindre!

 

Anonymous poster hash: cd970...059

 

 

Jeg tør jo ikke si noe særlig imot henne. Vi er en jentegjeng på 5-6 stk, og hvis jeg sier imot henne VET jeg at hun blir dritsur (for jeg har gjort det 1 gang).. og da er hun typen som kan få de andre mot meg. Så står jeg der.. uten vennegjeng. Har en tendens til å møte sånne jenter, og har ramlet ut at 3-4 jentegjenger før fordi jeg har sagt ifra.. 

 

Men ja. Nå vurderer jeg nesten å drite i hele gjengen. 

 

Kommer selvfølgelig ikke til å ha de hos meg.. Jeg styrer med nok, så nei- jeg gidder ikke ordne med noe som helst her for at de skal komme hjem til oss. 

 

Jeg er en dørmatte, og det er jeg så drittlei- men virker som at det er det som må til for å få venner når man er jente. 

 

Anonymous poster hash: 7cb28...b4d

[Anonym bruker]

Skreiv: Jeg kan si med engang at jeg ikke orker å ordne noe hjemme hos oss på mandag. Vi kan gjerne ta en kosekveld en annen dag, men ikke samme dag som vi kommer hjem fra hytta for det blir bare styr for min del. Så får vi se.. Har ikke noe lyst egentlig. Blæh. 

Anonymous poster hash: 7cb28...b4d