Enda en "Forelsket i en annen mann" tråd! :-)

[Anonym bruker]

Ble inspirert av tråden, forelsket men gift med en annen.

 

Jeg har nesten samme problem.

For 15 år siden møtte jeg to menn rundt samme tid. Den ene var jeg hodestups forelsket i, men han bodde for en periode i et annet land.

Den andre mannen, en utrolig god mann det også bodde nærmere ting utviklet seg raskt til å bli et seriøst forhold.

 

Han andre ble såret, men akseptere det. Jeg kjente hele tiden at følelsene mine trakk meg mot han jeg ikke valgte. ..men likevel fortsatte jeg i forholdet jeg var i.

Jeg droppet kontakten med han andre, men tenkte på han hver eneste dag.

Etter et par år var det så intenst at jeg drømte om han om nettene og lengtet så jeg fikk vondt i magen.

Så ringte han meg og fortalte at han hadde det på samme måte. Han klarte ikke å glemme meg.

Vi snakket litt innimellom, og var bevisste på å holde det på vennskapsnivå for begge var i andre forhold.

Jeg merket følelsene ble så sterke at jeg kunne ikke se for meg livet mitt uten han, så jeg trakk meg unna igjen.

Han prøvde å kontakte meg men jeg svarte ikke. Prøvde alt jeg kunne for å glemme han.

 

Flere år gikk, og følelsene forsvant ikke i det hele tatt. Båndene mellom oss er helt utrolige.

Igjen følte jeg meg syk av lengsel, og vi tok opp kontakten igjen.

Han var der med det samme.

 

Nå har vi nettopp hatt et par år med en del kontakt. Møtt hverandre på kafé, gått en tur osv. Aldri mer fysisk kontakt enn en klem når vi går fra hverandre.

Vi snakker bevisst ikke om oss to i fremtiden, vi trenger bare å være rundt hverandre.

 

Nå har jeg igjen trukket meg unna i mange måneder, og igjen drømmer jeg om denne mannen nesten hver natt. Det føles som kjærlighetssorg.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal stoppe disse følelsene for de er så utrolig sterke og har vært det i over 15 år nå.

 

Det lengste jeg har vært uten å ha kontakt med denne mannen er i tre år sammenhengende... men det går bare ikke over.

 

Hva i all verden kan jeg gjøre?

 

Anonymous poster hash: d9340...f17

[Anonym bruker]

Dytter litt.

 

Etter å ha skrevet her sender så klart dumme meg han andre en melding, og joda han svarer...Hjertet mitt holder på å sprenge. :-(

 

Anonymous poster hash: 3bf8e...00b

[Anonym bruker]

Ble inspirert av tråden, forelsket men gift med en annen.

 

Jeg har nesten samme problem.

For 15 år siden møtte jeg to menn rundt samme tid. Den ene var jeg hodestups forelsket i, men han bodde for en periode i et annet land.

Den andre mannen, en utrolig god mann det også bodde nærmere ting utviklet seg raskt til å bli et seriøst forhold.

 

Han andre ble såret, men akseptere det. Jeg kjente hele tiden at følelsene mine trakk meg mot han jeg ikke valgte. ..men likevel fortsatte jeg i forholdet jeg var i.

Jeg droppet kontakten med han andre, men tenkte på han hver eneste dag.

Etter et par år var det så intenst at jeg drømte om han om nettene og lengtet så jeg fikk vondt i magen.

Så ringte han meg og fortalte at han hadde det på samme måte. Han klarte ikke å glemme meg.

Vi snakket litt innimellom, og var bevisste på å holde det på vennskapsnivå for begge var i andre forhold.

Jeg merket følelsene ble så sterke at jeg kunne ikke se for meg livet mitt uten han, så jeg trakk meg unna igjen.

Han prøvde å kontakte meg men jeg svarte ikke. Prøvde alt jeg kunne for å glemme han.

 

Flere år gikk, og følelsene forsvant ikke i det hele tatt. Båndene mellom oss er helt utrolige.

Igjen følte jeg meg syk av lengsel, og vi tok opp kontakten igjen.

Han var der med det samme.

 

Nå har vi nettopp hatt et par år med en del kontakt. Møtt hverandre på kafé, gått en tur osv. Aldri mer fysisk kontakt enn en klem når vi går fra hverandre.

Vi snakker bevisst ikke om oss to i fremtiden, vi trenger bare å være rundt hverandre.

 

Nå har jeg igjen trukket meg unna i mange måneder, og igjen drømmer jeg om denne mannen nesten hver natt. Det føles som kjærlighetssorg.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal stoppe disse følelsene for de er så utrolig sterke og har vært det i over 15 år nå.

 

Det lengste jeg har vært uten å ha kontakt med denne mannen er i tre år sammenhengende... men det går bare ikke over.

 

Hva i all verden kan jeg gjøre?

 

Anonymous poster hash: d9340...f17

 

Forlat mannen din. Det er motbydelig respektløst å leve sammen med en person, mens du lengter etter en annen hele tiden. Det er rett og slett utroskap, i ordets rette betydning. Utroskap handler om å svike tillit, ikke nødvendigvis å ha sex med en annen. Hvis mannen min hadde levd sammen med meg i årevis og lengtet og drømt etter en annen (i 15 år!!!) så ville det ha knust meg, mye mer enn om han hadde hatt sex med en annen. 

 

Man kan ikke for hva man føler, og det er ikke utroskap å få følelser for en annen. Men å la det pågå i 15 år, det er faktisk noe av det verste jeg har hørt!

 

Anonymous poster hash: 3e029...e8c

[Anonym bruker]

Jeg vet det er forferdelig, og jeg skulle ønske mer enn noe annet enn at følelsene gikk bort!

Jeg har virkelig gitt en solid innsats for å glemme han andre.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 3bf8e...00b

[Anonym bruker]

Jeg vet det er forferdelig, og jeg skulle ønske mer enn noe annet enn at følelsene gikk bort!

Jeg har virkelig gitt en solid innsats for å glemme han andre.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 3bf8e...00b

 

Tror deg. Men når du ikke får det til, så er det helt jævlig av deg å la mannen din fortsette å være i et forhold med en kvinne som bare ønsker seg en annen. 

 

Anonymous poster hash: 3e029...e8c

[Anonym bruker]

Enig! Jeg har bare hatt så tro på at jeg skal klare å glemme han til slutt. Hver gang vi har lange perioder uten noe kontakt gjør jeg ALT jeg kan for å ikke tenke på han.

Det å stikke fra familien er så grusomt gjort mot barna først og fremst. De mister familien sin på grunn av min egoisme.

Uansett hva jeg gjør her blir det galt føler jeg.

Og, takk for svar!

 

HI

 

Anonymous poster hash: 3bf8e...00b

[Anonym bruker]

Enig! Jeg har bare hatt så tro på at jeg skal klare å glemme han til slutt. Hver gang vi har lange perioder uten noe kontakt gjør jeg ALT jeg kan for å ikke tenke på han.

Det å stikke fra familien er så grusomt gjort mot barna først og fremst. De mister familien sin på grunn av min egoisme.

Uansett hva jeg gjør her blir det galt føler jeg.

Og, takk for svar!

 

HI

 

Anonymous poster hash: 3bf8e...00b

 

Det å elske en annen er ikke egoisme, det kan du ikke noe for. Hvis du forlater mannen din fordi du mener det er respektløst å leve med ham mens du elsker en annen, er heller ikke dette egoisme. Det høres ut som en forferdelig vond situasjon for deg. Men du kan bare ikke la mannen din leve på en slik løgn. 

 

Anonymous poster hash: 3e029...e8c

[Anonym bruker]

Takk! :-) Det hjelper med noen andres øyne på situasjonen.

Jeg må vel gå noen runder med meg selv her nå, for mitt fokus har bare vært hvordan i all verden jeg skal klare å glemme han andre. Ikke på det å forlate mannen min.

Mannen min fortjener bedre enn dette, det er sikkert og visst!

 

Anonymous poster hash: 3bf8e...00b

[Anonym bruker]

Og ja, det er en vond situasjon.

Dårlig samvittighet og kjærlighetssorg om hverandre. Det er ikke en god måte å ha følelser for noen på, det gjør mye mer vondt enn godt. ( Egentlig derfor jeg har håpet så intenst at det går over)

 

Anonymous poster hash: 3bf8e...00b

[Anonym bruker]

Hva føler du for mannen din da?

Du vet jo ikke hvordan dette forholdet med han andre mannen vil være, med mannen vet du hva du har og dere har en familie sammen.

Du trenger jo ikke glemme denne andre mannen, kan dere ikke ha et nært og godt vennskap? Eller er du kun forelsket i han, og ikke mannen?

Kanskje du er forelsket i følelsen av hva som kunne blitt?

15 år er lang tid, men jeg ville likevel ikke ofret en flott mann for å være med en annen, med mindre det var uunngåelig.

 

Anonymous poster hash: f983f...b22

[Anonym bruker]

Jeg er veldig glad i mannen min også!

Vi har hatt våre problemer, for han hadde et langt forhold på si... Karma, så jeg fortjente det nok tenker jeg.

Nå er forholdet greit, det er klart det er masse hverdager når man har vært sammen så lenge. Og det vet jeg det hadde vært med han andre også etterhvert om vi skulle blitt sammen.

Han andre er kun en venn slik det er nå, vi rører hverandre ikke og snakker aldri om følelser osv. Vi bare vet begge to hva den andre føler.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 3bf8e...00b

[Anonym bruker]

Da må du rett og slett bare ta ett valg.

Enten bli hos mannen din og akseptere disse følelsene for han andre, eller forlat han.

Du kan jo lufte det for mannen din? Han har jo tydeligvis svin på skogen selv, og du har jo ikke valgt å ha følelser for denne andre mannen.

 

Anonymous poster hash: f983f...b22