Hva synes dere om dette? "Gravide skremmes til fødselsangst"

[Anonym bruker]

http://www.babyverden.no/blogg/Jordmorbloggen/gravide-skremmes-til-fodselsangst/

 

Det påstås i hvert fall det. Vel, etter å ha lest artikkelen så kan jeg bare si at jeg personlig ble ikke skremt til fødselsangst, men er livredd for å føde mitt barn nr 4. Ser ut som dama mener at alt handler om mental innstilling, er du innstilt slik og slik, så får du mindre smertefull og kortere fødsel, enn hvis du er innstilt annerledes. Vel, etter å ha blitt nektet smertelindring 3 ganger, til tross for at jeg har veldig lav smerteterskel fra naturens side, mister kontroll, skriker i mange timer osv, etter å ha blitt sydd uten bedøvelse med barn nr 1 og nektet noe annet enn en liten paracet mot etterrier med nr 3, som var nesten like sterke som fødselsrier, så kan jeg ikke si at jeg er blitt skremt til fødselsangst. Jeg krever ikke KS, men er redd for å føde. For jeg vet hvor vondt det blir, at jeg mest sannsynlig igjen blir nektet smertestillende (derfor velger jeg nå å føde på en lokal fødestue der man ikke har tilbud om epidural - kan du ikke få noe smertestillende så forventer du heller ikke det, og blir ikke skuffet), og at hvis jeg revner så blir jeg sydd uten bedøvelse igjen. Har også medisiner hjemme som er sterkere enn paracet, som jeg kommer til å ta med til føden og bruke mot etterrier.

 

For øvrig, har jeg langdryge fødsler, det har min mor og min bestemor hatt også. Men det visste ikke jeg før jeg fikk nr 1. Etter å ha ligget i 24 timer i aktiv fødsel fikk jeg høre hos min mor at hennes fødsler var på hhv. 38 og 26 timer, og at det er noe som går i familien. Da man ofte arver mors kroppsfasong er det ofte slik at man "repeterer" fødselsforløpet til sin egen mor. Jeg kan ikke si at det å vite på forhånd at familien har lange fødsler er skremsel - da forbereder man seg på at det kan ta lang tid.

Anonymous poster hash: efadc...7aa

[Anonym bruker]

Jeg har lest endel om fødsler etc, da i forkant av min fødsel. Jeg ble ikke redd, det handler om å takle smerten slik man best kan. Men jeg tror helt ærlig at det er bedre å forvente det verste, og heller bli positivt overrasket enn å tro at det ikke er SÅ vondt å føde, for så å bli negativt overrasket. Jeg forventet det verste, men for å være ærlig så har jeg hatt mye vondere under mensen i min ungdom, og blodpropp var også veldig mye vondere. Så jeg ble positivt overrasket.

 

Anonymous poster hash: 9645b...dc0

[Anonym bruker]

Jeg har lest endel om fødsler etc, da i forkant av min fødsel. Jeg ble ikke redd, det handler om å takle smerten slik man best kan. Men jeg tror helt ærlig at det er bedre å forvente det verste, og heller bli positivt overrasket enn å tro at det ikke er SÅ vondt å føde, for så å bli negativt overrasket. Jeg forventet det verste, men for å være ærlig så har jeg hatt mye vondere under mensen i min ungdom, og blodpropp var også veldig mye vondere. Så jeg ble positivt overrasket.

 

Anonymous poster hash: 9645b...dc0

 

 

Det er det jeg var ute etter i HI. Det hjelper ikke å pakke fødslene inn i rosa papir slik at den fødende får sjokk. De aller fleste har store smerter ved fødsler, mange revner, mange har andre komplikasjoner. Å si at fødslene er smertefrie og uten konsekvenser for kroppen er å juge. Hvorfor må voksne mennesker beskyttes fra alt? Når man blir operert så blir man jo fortalt om hva som eventuelt kan gå galt, slik at man kan foreta en forsvarlig vurdering om operasjonen er nødvendig. Hvorfor skal man skjermes fra alt som kan skje ved en fødsel? Jeg hadde følt meg mindre trygg hvis jeg IKKE visste hva jeg kunne oppleve, og opplevde det under fødselen, enn hvis jeg var fullt informert.

 

Anonymous poster hash: 5fbcf...694

[Sint naken biltyv]

Jeg er veldig uenig i det hu skriver. Dette var unyansert, tåpelig og bare veldig veldig uintelligent. Ille at hun e jordmor

[Anonym bruker]

Typisk jordmor babling. Fødsler skal være så naturlig, greit nok. Men da må jordmødrene også stå for, og informere om at naturlige fødsler har en ikke ubetydelig dødelighet både hos baby og mor. 

 

Anonymous poster hash: 300b0...92a

[Anonym bruker]

Jeg er veldig uenig i det hu skriver. Dette var unyansert, tåpelig og bare veldig veldig uintelligent. Ille at hun e jordmor

 

 

Er hun jordmor og bagatelliserer smerter ved fødsel? Hahaha, nå skjønner jeg hvorfor jeg ble nektet smertelindring alle de 3 gangene og ikke ble tatt for alvor, og ble hysjet på under fødsel nr 2 (som for øvrig var styrtfødsel). Man kan ikke være så empatiløs hvis man er jordmor, trodde hun var en vanlig mor jeg, leste litt fort...

 

Anonymous poster hash: 5fbcf...694

[Anonym bruker]

 

Typisk jordmor babling. Fødsler skal være så naturlig, greit nok. Men da må jordmødrene også stå for, og informere om at naturlige fødsler har en ikke ubetydelig dødelighet både hos baby og mor. 

 

 

Anonymous poster hash: 300b0...92a

 

 

 

Signerer. Og hvorfor informere om at man har tilbud om smertelindring, i jordmortimene og på fødselsforberedende kurs, hvis man ikke har tilbud om det i realiteten? Her var det også mye mas om at alt må skje naturlig. Hadde min mor latt alt skje naturlig så ville jeg ikke ha vært i livet i dag.

 

Anonymous poster hash: 5fbcf...694

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke fødselsangst og møtte opp på føden klar til å komme i kontakt med min kvinnelig urkraft.

 

6 år senere nøler jeg fremdeles med å bli gravid på nytt etter en fødsel der mye gikk skeis og der jeg følte at omsorgsdelen av fødselsomsorg var totalt fraværende. Ikke at jeg trengte å bli dullet med, men litt hjelp til å bearbeide opplevelsen ville ikke skadet.

 

Så her kjøper jeg ikke hennes argumentasjon i det hele tatt. Man kan bli skremt til fødselsangst, som Anonym nr 1 skriver.

 

Anonymous poster hash: 7a540...92e

[Anonym bruker]

Det er jo unntakstilstand å føde. Man har jo ikke kontroll, det er jævlig vondt og man er redd. Sånn er det.

Jeg hadde ikke fødselsangst jeg heller, men kjenner jo på at jeg ikke nødvendigvis blir like rolig neste gang nå når jeg vet hvor fornanna jævlig det er å føde

Anonymous poster hash: a32bb...1cf

[Anonym bruker]

Jeg opplevde det ikke slik, som førstegangsfødende var jeg naiv og trodde ikke det kom til å være noe særlig vondt. Tanken min var jo at alle andre kvinner taklet jo det, så da måtte vertfall jeg greie det. At riene skulle være så sinnsykt vonde kom som et sjokk, det hjalp slettes ikke å puste riktig eller å bade slik jeg ble fortalt på fødselskurset.

 

Jeg skulle faktisk ønske jeg var litt mer forberedt på hvor vondt det faktisk gjorde. Fødsel nummer 2 gikk mye bedre fordi jeg var forberedt; jeg viste hvor vondt det var, at man muligens mister kontrollen og at badekarfødsler med stearinlys og kamasutramusikk er ubeskrivelig langt fra virkeligheten.

 

Anonymous poster hash: 7e244...826

[Anonym bruker]

 

Typisk jordmor babling. Fødsler skal være så naturlig, greit nok. Men da må jordmødrene også stå for, og informere om at naturlige fødsler har en ikke ubetydelig dødelighet både hos baby og mor. 

 

 

Anonymous poster hash: 300b0...92a

 

 

Det jeg savnet som førstegangsfødende var et realistisk syn på fødsel. Jeg fikk proppet ørene fulle med vas om alternativ smertelindring og naturlige fødsler. Det jeg endte med var en komplisert fødsel der alt gikk skeis fra A til Å, og som endte i akutt keisersnitt. Hvor mange førstegangsfødende er det som ender med akutt ks - rundt 10%, er det ikke? Hvorfor snakker de aldri om det? Jeg tror færre ville fått fødselsangst i etterkant av akutte ks (slik jeg fikk) hvis vi hadde fått litt fokus på at det kan skje OGSÅ, at man vet litt om hvordan det skjer, og at det vanligvis går veldig bra selv om det kan fortone seg som dramatisk der og da. Fallhøyden fra akupunktur og badekar til akutt keisersnitt en søndag kveld var enormt stor.  

 

Jeg er i og for seg enig i at man ikke trenger å skremme førstegangsgravide. Man kan tone ned eller la være å fortelle skrekkhistoriene. Men jammen sa jordmødrene mye vås da jeg var gravid med førstemann, ting som ikke er forskningsbasert. Jepp - mye jordmorvås.  

 

 

 

Anonymous poster hash: ecce1...266

[Anonym bruker]

Jeg hadde en lang fødsel, 28 timer fra start til slutt. Fikk full åpning, men ikke pressrier, måtte få drypp for å prøve å provosere frem pressriene, da det ikke gikk måtte jeg bare presse. Snuppa snudde seg til å bli stjernekikker midt under fødselen, så måtte tas med vakuum, jeg måtte klippes mye og mistet 2,5 liter blod.

 

Fikk epidural, men den var ineffektiv de siste 4 timene av fødselen.

 

Jeg hadde en jordmor gjennom svangerskapet som snakket så ærlig og fint om å føde at jeg gledet meg. Hun hadde ikke lagt skjul på smertene, men fokuserte mye på hva jeg kunne gjøre for å takle dem.

 

Selv om fødselen min var veldig tøff, så har jeg langt fra angst. Gleder meg til neste gang, for det er den råeste mestringsfølelsen jeg noen gang har kjent på.

 

Om innstillingen min i forkant gjør at jeg har denne oppfatningen i ettertid er vanskelig å si, men tror nok innstillingen spiller en liten rolle ja..

 

Anonymous poster hash: d4bbb...265