Anonym bruker Skrevet 11. februar 2015 #1 Skrevet 11. februar 2015 Føler jeg har et spesielt oppmerksomhetsbehov .. Jeg liker ikke å være midtpunkt i f.eks selskap etc, men nå som jeg er gravid så er det "godt" å få oppmerksomhet/omtanke fra jordmor/lege etc ... Er innlagt med svangerskapsforgiftning, og selv om formen er rævva så er det på mange måter deilig å få så mye oppmerksomhet/ at de bryr seg om meg ... Forrige gang jeg var på sykehus merket jeg at jeg savnet denne oppmerksomheten da jeg kom hjem .. Ble nesten lei meg og irritabel over å ha "mistet" det ... Noen som har lignende opplevelser/ tanker om dette? Anonymous poster hash: 91b36...950
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2015 #2 Skrevet 11. februar 2015 Tror kanskje du får for lite oppmerksomhet ellers i livet ditt, dersom du føler som dette. Anonymous poster hash: 13b79...d06
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2015 #3 Skrevet 11. februar 2015 Det er vel ikke så unormalt? Blir jo litt av det samme som å gå til frisør, hudpleier, spa osv. Vi liker vel alle å bli stellet med? Anonymous poster hash: 76616...bf9
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2015 #4 Skrevet 11. februar 2015 Det minner bittelitt om Munchausen ByProxy, om det er det det heter, men jeg vet ikke mye om det. Anonymous poster hash: daa23...7a6
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2015 #5 Skrevet 11. februar 2015 http://en.m.wikipedia.org/wiki/Munchausen_syndrome Anonymous poster hash: daa23...7a6
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2015 #6 Skrevet 11. februar 2015 Det minner bittelitt om Munchausen ByProxy, om det er det det heter, men jeg vet ikke mye om det. Anonymous poster hash: daa23...7a6 Du er jo virkelig helt på bærtur Anonymous poster hash: 81f1b...672
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2015 #7 Skrevet 11. februar 2015 Det minner bittelitt om Munchausen ByProxy, om det er det det heter, men jeg vet ikke mye om det. Anonymous poster hash: daa23...7a6 Vit hva du snakker om før du slenger rundt deg med diagnoser. Siden du ikke vet så burde du tie still. Munchausen ByProxy er en diagnose hvor man skader barna sine for å få oppmerksomhet Anonymous poster hash: f6ece...772
HvittHus Skrevet 11. februar 2015 #8 Skrevet 11. februar 2015 Dette er veldig normalt og menneskelig. Vi liker oppmerksomhet, dulling og å være midtpunkt for en liten stund. Og har forøvrig ingen ting med Munchausen å gjøre. Da lyver man på seg symptomer, sykdom og skader for å få behandling.
Sint naken biltyv Skrevet 11. februar 2015 #9 Skrevet 11. februar 2015 Det minner bittelitt om Munchausen ByProxy, om det er det det heter, men jeg vet ikke mye om det. Anonymous poster hash: daa23...7a6 Hva har du røyka? Kanskje greit å sjekke ut diagnosen du slenger rundt deg med før du åpner kjeften. Les din egen link
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2015 #10 Skrevet 11. februar 2015 Hi her Det skal sies at jeg som barn aldri følte at jeg fikk oppmerksomhet fra foreldre, jeg ble svært skoleflink fordi jeg elsket oppmerksomheten/rosen fra lærere ... Anonymous poster hash: 91b36...950
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2015 #11 Skrevet 11. februar 2015 Jeg er akkurat som deg. Synes det er veldig godt å bli tatt vare på av andre, spesielt av helsepersonell. Der er det så mye omsorg å få. Og det er trist når det slutter, og det gjør det jo alltid. Jeg går i terapi nå, for helt andre ting, og en av tingene jeg gruer meg mest til er å ikke få den omsorgen fra behandlerne mine. Men jeg har slitt mye med avvisning, og når noen viser at de er der for meg, kan jeg nesten slite ut noen fordi jeg da krever så mye oppmerksomhet. Kanskje er jeg en ekstrem versjon av deg, men det er uansett noe som må jobbes med. Finne ut hva som gir deg noe, og hvem som kan gi det. Det er også godt å bli trengt av andre, i allefall for meg. Å gi omsorg til noen som virkelig trenger meg, og ønsker det av meg er like godt som å motta. Spes barna. Gir og får så mye Det gir en god balanse Også er det en ide å lære å gi seg selv det en trenger, men den gåten har jeg ikke løst riktig ennå. Håper jo å komme dit en dag. Er slitsomt å jakte på omsorg hele tiden. Anonymous poster hash: 012df...576
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2015 #12 Skrevet 12. februar 2015 Jeg er også en omsorgssøker. Og jeg har lignende bakgrunn som dere forteller om, altså foreldre som ikke ga meg nok omsorg. Hos meg har dette resultert i barnslig tale til samboer. Forferdelig pinlig å innrømme, men jeg gjør meg altså til som et barn når jeg snakker. Ikke hele tiden selvsagt, men når jeg har behov for omsorg. Og det funker! Jeg får masse omsorg, men det er jo flaut å oppføre seg sånn... Noen som gjør det samme..? Det skal opplyses at jeg har gjort det med alle kjærestene mine opp igjennom, når jeg har nådd punktet der jeg føler meg trygg nok på dem. Anonymous poster hash: 1cab1...99d
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2015 #13 Skrevet 12. februar 2015 Godt å høre at det finnes flere som meg! Rart at det skal være så godt å få den oppmerksomheten, skulle virkelig ønske at det fantes "middel" mot det ... Anonymous poster hash: 91b36...950
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå