HVa hadde du tenkt om/gjort med dette? (straff av små barn)

[Anonym bruker]

Jeg bor i en leiegård der det også er en de andre leiligheter, jeg er relativt nyinnflyttet. På loftet er det felles vaskerom.

 

Skulle opp på loftet og vaske noen klær. Da ser jeg pluselig at det sitter en liten gutt helt stille på stol borte i kroken, Jeg kjente ham igjen som en gutt som bor i den øverste leiligheten, rett nedenfor vaskerommet. han er bare tre år. Han var veldig alvorlig og stille, men tødde opp da jeg snakket til ham. Han fikk hjelpe meg med å ta inn og ut av maskinene osv. og da pratet han og var ganske blid. Jeg leide ham ned igjen eterpå - han var isklad, for det er ingen varme på oppe på loftet. Da han åpnet for å gå inn til seg sev, så jeg moren komme, med et rasende uttrykk i fjeset - til hun fikk se meg - da smilte hun unnskyldende, tok gutten inn, og lukket døren.

 

Tenker at det var en slags time-out...Som jeg for øvrig hater som oppdragelsesemetode, men som i dette tilfellet var langt over alle støvleskaft strengt.

 

Lurer på om jeg skal kontakte moren ang. dette...

 

Anonymous poster hash: d045a...2a1

[kristinehufine]

Kontakt moren og spør hvorfor han sitter alene på en stol på loftet? Jeg har ingenting imot timeout, men på et kaldt, mørkt loft? Aldri i verden. Timeout er for at de skal tenke over det de har gjort og forstå hvorfor de ikke kan gjøre det. De skal ikke skremmes til å gjøre det som er riktig for å slippe å bli satt opp på et mørkt, skummelt loft alene! Høres ut som den ungen kommer til å bli mørkeredd, hadde hvertfall ikke vært rart!

[Anonym bruker]

Det er på ingen måte greit. En time-out skal aldri være på et låst/lukket rom eller et rom hvor man ikke har umiddelbar tilgang. Å sette bort barnet på et kaldt vaskerom, felles vaskerom, er så ufint og feil!

Han er dessuten kun tre år, stakkars liten. Godt du tok han med tilbake. Ta en samtale med mor hvis du tør.

 

 

Anonymous poster hash: d7ab1...1ec

[Anonym bruker]

Ikke bare det, men lett offer om det bor overgripere i leilighetskomplekset.

Anonymous poster hash: ebed3...13f

[Anonym bruker]

Jeg mener dette er psykisk mishandling av barnet og ville tatt en anonym telefon til barnevernet for å rådføre meg med dem.

 

Anonymous poster hash: 8e89a...e5e

[wanda71]

Jeg forstår godt at du reagerer, dette er ikke greit i det hele tatt. Synes det er galt og farlig uansett grunnen for at gutten var der oppe.

 

Jeg ville ha ringt på og spurt mor rett ut hvorfor gutten var oppe på loftet. Hun har neppe noe bra svar å gi deg.

[Anonym bruker]

Ville ikke ringt bv i første omgang, men heller banket på hos moren for å få en forklaring på hvorfor han var der.

Anonymous poster hash: ebed3...13f

[*Miss Marple*]

Dessverre tviler jeg på at det hjelper å snakke med mor, det vil bare føre til at hun blir mer forsiktig med hvor hun utfører straffen og ikke gjøre slutt på overgrepene. For ja, å få en treåring til å sitte helt stille i et kaldt rom er et overgrep. Jeg orker ikke tenke på hvilke konsekvenser det har gitt han å ikke gjøre som han har fått beskjed om siden han finner seg i å sitte der.

 

Jeg hadde nok tatt en tlf til barnevernet og snakket med dem.

[Anonym bruker]

Hvorfor tror du umiddelbart at dette var en timeout/noe som moren hadde stelt i stand? Var det noe i situasjonen som tilsa det? Barn kan jo gått finne på å gjemme seg for foreldrene/stikke av hvis det har vært en liten krangel. Og selvom loftet var kaldt og mørkt kan det være et sted barnet er vant til og derfor føler seg trygg. Selv som liten hendte det at jeg "stakk av" hvis mamma og jeg hadde kranglet litt. Nå var jeg litt eldre enn tre år, men hendte jeg gjemte meg i dukkestuen min, opp i et tre, hos naboen (som ikke hadde peiling på at jeg hadde stukket av) eller på lekeplassen rett i nærheten. Og da jeg ble sulten og kald nok eller ferdig med å furte gikk jeg hjem av meg selv.

Anonymous poster hash: f6b04...07a

[Anonym bruker]

 

Hvorfor tror du umiddelbart at dette var en timeout/noe som moren hadde stelt i stand? Var det noe i situasjonen som tilsa det? Barn kan jo gått finne på å gjemme seg for foreldrene/stikke av hvis det har vært en liten krangel. Og selvom loftet var kaldt og mørkt kan det være et sted barnet er vant til og derfor føler seg trygg. Selv som liten hendte det at jeg "stakk av" hvis mamma og jeg hadde kranglet litt. Nå var jeg litt eldre enn tre år, men hendte jeg gjemte meg i dukkestuen min, opp i et tre, hos naboen (som ikke hadde peiling på at jeg hadde stukket av) eller på lekeplassen rett i nærheten. Og da jeg ble sulten og kald nok eller ferdig med å furte gikk jeg hjem av meg selv.

 

Anonymous poster hash: f6b04...07a

 

 

Tja, egentlig mest en magefølelelse. Har sett ham mange ganger før, da er han blid og munter og kontaktsøkende. Nå satt han og var veldig rar og alvorlig, helt musestille. Hvordan han nølte før han turte  komme til meg og hjelpe til med mine klær - som om han måtte vente på tillatelse. Og så satt han så stiv og tynnkledd på et virkelig iskald råloft. Og så det sinte ansiktet til moren før hun opdaget at jeg var der.

HI

 

Anonymous poster hash: d045a...2a1

[HeltLykkelig ♥♥]

Hvordan vet du at ikke gutten hadde stukket av, og at grunnen til at moren virket rasende var at hun ikke fant ham og var på vei ut for å lete? Ting er ikke alltid slik man tror. Men hva med å spørre hvorfor han satt der? Om du da synes noe skurrer, så kan du jo ta en telefon og drøfte det?

[Anonym bruker]

Jeg ville spurt mor der og da hva det handlet om.

 

Dersom det var snakk om en straffeform, ville jeg forklart at jeg ble nødt å sende en bekymringsmelding til barneverntjenesten.

Anonymous poster hash: 03a00...6b5

[Skylander]

 

Hvorfor tror du umiddelbart at dette var en timeout/noe som moren hadde stelt i stand? Var det noe i situasjonen som tilsa det? Barn kan jo gått finne på å gjemme seg for foreldrene/stikke av hvis det har vært en liten krangel. Og selvom loftet var kaldt og mørkt kan det være et sted barnet er vant til og derfor føler seg trygg. Selv som liten hendte det at jeg "stakk av" hvis mamma og jeg hadde kranglet litt. Nå var jeg litt eldre enn tre år, men hendte jeg gjemte meg i dukkestuen min, opp i et tre, hos naboen (som ikke hadde peiling på at jeg hadde stukket av) eller på lekeplassen rett i nærheten. Og da jeg ble sulten og kald nok eller ferdig med å furte gikk jeg hjem av meg selv.

 

Anonymous poster hash: f6b04...07a

 

Er det ikke innlysende når mor møter gutten med et sint uttrykk da. Hadde gutten gått dit uten at mor visste det ville det vel vært naturlig å se bekymret ut å si noe sånn som "ååå der var du, hvor har du vært?"

[Anonym bruker]

Jeg blir sint når jeg blir redd, så det kan være det fjeset du så på moren.

Anonymous poster hash: ebed3...13f

[Anonym bruker]

 

Jeg blir sint når jeg blir redd, så det kan være det fjeset du så på moren.

 

Anonymous poster hash: ebed3...13f

Det mest naturlige er vel å først vise lettelse når ungen endelig kommer til rette. Deretter sinne fordi han forsvant?

 

Så jeg tror ikke han satt der frivillig...

 

Anonymous poster hash: 8e89a...e5e

[*Miss Marple*]

Men sa ikke mor noen ting da du møtte henne? En kjapp forklaring på hvorfor en treåring er rundt i bygningen uten tilsyn f.eks?

[Anonym bruker]

Du spurte ikke ungen hvorfor han satt der da? "Nei, men hvorfor sitter du her da?"

 

Anonymous poster hash: 8080f...b00

[Anonym bruker]

En mor må jo vite hvor 3 åringen er. Jeg bor selv i bygård og hvis jeg hadde et barn som hadde som vane å stikke av ville jeg passet godt på og sørget for at barnet ikke kom ut inngangsdøren.

Hvis han hadde stukket av ville det vært naturlig å si: "Hvor har du vært, jeg har vært så bekymret for deg!" Ikke bare et sint blikk.

 

Nei, dette virker som straff og høres jo ikke bra ut.

 

Her ville jeg fulgt litt ekstra godt med for å finne ut om gutten har det bra hjemme.

Hvis du har egne barn kan du kanskje invitere han over på lek, kanskje sammen med moren?

Anonymous poster hash: bcf62...f0a

[Anonym bruker]

Hadde spurt ungen jeg hvorfor han satt der.

 

Ellers så synes jeg ikke du skal mene så mye om hva som var grunnen til at han satt der ennå, selv om jeg er enig i at det virka litt rart.. spesielt når han er så liten også.

 

Ville heller fulgt med litt og se om du ser noe mer som utmerker seg.

Anonymous poster hash: da101...43e

[Anonym bruker]

En 3 åring på et kaldt loft i en leiegård, uten tilsyn, synes det er veldig graverende. Mest graverende hvis det er brukt som straff, men også graverende hvis mor ikke vet hvor barnet sitt er over såpass lang tid og er sint når det kommer tilbake.

For meg ringer det mange alarmklokker.

Anonymous poster hash: bcf62...f0a

[Anonym bruker]

Hadde dette vært mitt barn, og jeg hadde lett etter han, og du HI hadde kommet med han, ville min første reaksjon være lettelse og glede. Klemmer og takk til deg for at du kom med han. Etterpå hadde jeg nok blitt streng/morsk og tatt en prat med barnet om hvorfor man ikke skal stikke av på den måten.

 

Synes moren hadde en merkelig reaksjon, og jeg hadde prøvd å følge ekstra nøye med. Evnt tatt kontakt for å spørre hvorfor barnet satt der (usikker på om jeg hadde tort det selv - men hadde nok spurt da jeg hadde levert han).

 

Anonymous poster hash: 9991a...779

[Anonym bruker]

Nei, etter å ha tenkt litt på det ville jeg nok tatt en tlf til bv. Hadde fortalt hva jeg så og sagt at det kan jo være en god forklaring, men det er bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite.

 

Anonymous poster hash: 8080f...b00

[Hjertefru]

Hvorfor spurte du ikke ungen om hvorfor ha satt der da? Da hadde du fått førstehåndsinfo om årsaken til at han oppholdt seg der.

Personlig syns jeg dette er litt for tynt grunnlag til å melde bekymring, men jeg hadde nok holdt øynene åpne fremover.

[Anonym bruker]

 

 

Hvorfor tror du umiddelbart at dette var en timeout/noe som moren hadde stelt i stand? Var det noe i situasjonen som tilsa det? Barn kan jo gått finne på å gjemme seg for foreldrene/stikke av hvis det har vært en liten krangel. Og selvom loftet var kaldt og mørkt kan det være et sted barnet er vant til og derfor føler seg trygg. Selv som liten hendte det at jeg "stakk av" hvis mamma og jeg hadde kranglet litt. Nå var jeg litt eldre enn tre år, men hendte jeg gjemte meg i dukkestuen min, opp i et tre, hos naboen (som ikke hadde peiling på at jeg hadde stukket av) eller på lekeplassen rett i nærheten. Og da jeg ble sulten og kald nok eller ferdig med å furte gikk jeg hjem av meg selv.

 

Anonymous poster hash: f6b04...07a

 

Er det ikke innlysende når mor møter gutten med et sint uttrykk da. Hadde gutten gått dit uten at mor visste det ville det vel vært naturlig å se bekymret ut å si noe sånn som "ååå der var du, hvor har du vært?"

 

Nåh, er vel ikke nødvendigvis alltid slik. Var ikke alltid at mor var like blid på meg når jeg kom inn døra etter å ha vært forsvunnet en stund. Den dere "ååå, du må ikke gjøre slik, jeg blir redd vet du..." kommer først etter en liten skjennepreken.

 

Anonymous poster hash: f6b04...07a

[Anonym bruker]

Hvis dette gjaldt mitt barn, og han hadde stukket av, så ville min første reaksjon vært SINNE når jeg så/fant ham igjen. Deretter lettelse og glede. Jeg blir kjempesint når jeg er bekymret. Rasende, nærmest... Jeg ville i teorien takket vedkommende som kom med ham, men i praksis vet jeg ikke om jeg hadde vært klar nok i hodet til å gjøre det. I så fall ville jeg tatt kontakt når alt hadde roet seg, og takket da (om jeg visste hvor vedkommende bodde da, ellers måtte jeg ventet til jeg traff vedkommende tilfeldig).

Man kan ikke være sikker på at dette er brukt som straff, men jeg tenker at det ikke skader å ta en tlf til barnevernet - i det minste høre hva de tenker om saken. 
Brukes dette som straff, bør det slås ned på med èn gang. Man behandler ikke barn slik uansett årsak.

Anonymous poster hash: 5b04c...813