De som får mange barn..4-5-6 barn osv

[Anonym bruker]

Tenker de ikke på at de kan få barn med spesielle behov, en av foreldrene kan bli syke, miste jobben, bli ufør osv. Dette kan jo skje hvem som helst.

 

Har opplevd det selv, hadde 2 friske barn og fikk nr 3 som viste seg å ha en utvuklingsforstyrrelse.. hadde ingen anelse om dette da det ble oppdaget da han var noen mnd. Da han var 1 år ble min mann alvorlig syk og var sykemeldt 1 år. Barnet vårt er nå 3 år og ekstremt krevende, vi vet ikke om han vil lære og snakke skikkelig og han er som et barn på 20 mnd. Kan ikke gå på do alene når jeg er alene med han og han kan maks gå i bhg 5-6 timer daglig ellers blir han for utagerende hjemme..

 

Hva om vi hadde hatt 4-5 barn fra før nå? Det hadde faktisk ikke gått. Går såvidt rundt nå.

 

livet har dessverre vist meg at en har ingen garantier hverken for å få friske barn eller for at foreldrene skal beholde helsa si.

 

Anonymous poster hash: 52f3b...cd4

[Anonym bruker]

At du ikke klarer å håndtere flere, betyr ikke at andre ikke kan klare det.

 

Anonymous poster hash: e92dc...597

[Gulltopp med Knoll og Tott]

Om en skal tenke på alt så burde vi strengt tatt ikke leve.

Du hadde nok klart det om du måtte

[Anonym bruker]

Om en skal tenke på alt så burde vi strengt tatt ikke leve.

Du hadde nok klart det om du måtte

Enig i denne. Alt blir skummelt om man begynner å tenke på hva som skal skje. 

 

Anonymous poster hash: fb0bc...837

[Anonym bruker]

Les på tråden om å få nr tre. Der ser man tydelig hvor ulikt det oppfattes. Vi venter nr fem om få dager, og jeg gleder meg stort! Vi er en veldig aktiv og sammensveiset familie, og de eldste på 10 og 11 er superflinke tilmålte hjelpe til. Kan få litt åndenød når jeg tenker på at noe kan skje med mannen min eller meg, men det er ingen vits i å bekymre seg unødig. Utfordringer tar vi på strak arm.

 

Anonymous poster hash: 920a6...a5e

[Anonym bruker]

Man takler som regel det man må takle Vi hadde fått alle våre fire barn da vi begynte å skjønne at det var noe ekstra med et av dem. Det var en lang utredningsprosess, men når har i fått svar, tilpasninger og tenker som regel ikke på at barnet har diagnoser og krever litt ekstra. Det er blitt en vane for oss at det er slik.

Anonymous poster hash: d8c25...68f

[Anonym bruker]

Så med din logikk burde ingen få barn? For alle kan dø, bli varig syke, miste jobben og få barn med kronisk sykdom. Du virker ikke særlig intelligent for å si det slik... Har selv snart 4 barn, høyere utdanning, erfaring som alenemor på 100% med to stk (det vil si at hvis mannen mot formodning går fra meg så klarer jeg meg), har sikret meg med livsforsikring der barna er begunstigede, sparing til barna osv.

Anonymous poster hash: 9d757...fa6

[Anonym bruker]

Jeg har fire barn, tredje er handikappet og det har vi visst siden den dagen hun ble født, likevel fikk vi nr fire.

 

Jeg er også revmatisk og sliter i perioder med smerter og fatigue, men vi klarer oss fint vi.

 

Det er et ordtak som sier at det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det. Vi er alle forskjellige, vi har forskjellig kapasitet og forskjellige prioriteringer. For oss er det ikke noen stor utfordring å håndtere fire barn selv om jeg er kronisk syk og det ene barnet krever ekstra oppfølging.

Anonymous poster hash: dfdb2...e56

[Anonym bruker]

Det er kanskje ikke alle som lever livet sitt etter prinsippet om krisemaksimering.

 

Det er også noen av oss som er mer ressurssterke enn andre.

 

Anonymous poster hash: 75670...0f3

[Anonym bruker]

Dummeste "logikken" jeg har lest her inne. Og DET sier sitt!

Anonymous poster hash: e0c00...a77

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

For oss var ikke nr 4 planlagt, og vi visste jo at siden vi hadde vært heldige og fått tre friske barn fra før, var det ikke sikkert vi ville være like heldige. Men abort var ikke noe alternativ, man må ta det som kommer. Vi er så langt kjempeheldige med fire friske barn og to friske foreldre, men en av oss kan jo bli overkjørt av en buss i morgen for alt vi vet... Tror nok barna våre er glade for at vi ikke tar alle sorger på forskudd, slik at de har mange søsken å vokse opp med!

[Anonym bruker]

Det er "du kan jo bli overkjørt av en buss i morra" folka som får mange barn.

De er ikke så glad i konsekvenstenkning og påberoper seg å være mer ressurssterke en de som stopper før. Vel..

 

Anonymous poster hash: d9dd7...d0d

[Anonym bruker]

Folk er forskjellige. Vi har ett barn, og nå som vi vet hvor krevende det er å ha et friskt barn (for oss), så kommer vi ikke til å få flere, delvis fordi vi ikke har kapasitet til å ta oss av et sykt barn eller et barn med spesielle behov i tillegg. (Vi er nok ikke såkalt ressurssterke.) Vi kunne kanskje klart to friske barn, men det har vi ingen garanti for å få.

 

Andre igjen klarer sikkert både ett og to barn med spesielle behov i tillegg til flere andre barn.

Anonymous poster hash: 40d44...dc7

[Anonym bruker]

Det er "du kan jo bli overkjørt av en buss i morra" folka som får mange barn.

De er ikke så glad i konsekvenstenkning og påberoper seg å være mer ressurssterke en de som stopper før. Vel..

 

Anonymous poster hash: d9dd7...d0d

Ikke nødvendigvis mer, men en del av oss er veldig ressurssterke. Vi ville aldri fått fire barn dersom vi ikke visste at vi ville evnet å følge dem godt nok opp. Vi er langt over snittet ressurssterke.

 

Anonymous poster hash: d8c25...68f

[Snuppa09]

Helt enig med deg hi, man bør ha tenkt gjennom hva man kam tilby barna om nam skulle bli alene eller en av partene skulle bli alvorlig syk. Det vil for veldig mange bety en betydelig annen levestandard samt mye jobb på den som skal forsørge familien. Får man et sykt barn er det også greit å ha midler til å kunne ra seg av det på en god måte ved kanskje å jobbe mindre eller kjøpe tjenester til hus og hjem. Jeg synes som deg at man skal tenke seg godt om før man får barn nr (3)4-5-6.

[Anonym bruker]

Alt man skal bry seg med....

 

Anonymous poster hash: 8d001...974

[Hjertefru]

Livet er det som skjer mens du er i ferd med å planlegge det. Hilsen firebarnsmor

[skinnfilla]

Jeg kjenner 3 par med mange barn, og av de barna er det de i midten som har handikap,om du kan kalle det for handikap.

Ei jente er nå 5 ,hun har downs, to friske storesøsken, en lillebror og en på vei.

En gutt har CP han er nr 2 i søskenflokken på 5

En er autistisk, han har 2 eldre søsken og de venter en til. Eldste der har forøvrig ADHD og tourettes.

 

Kan da ikke la hele verden gå under om et barn ikke er som alle andre.

 

Når det er sagt , så har jeg enorm respekt for disse foreldrene , for det er langt fra enkelt!

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Det er "du kan jo bli overkjørt av en buss i morra" folka som får mange barn.

De er ikke så glad i konsekvenstenkning og påberoper seg å være mer ressurssterke en de som stopper før. Vel..

 

Anonymous poster hash: d9dd7...d0d

Tja... Vi har en veldig god inntekt, begge er universitetsutdannet (men jeg jobber 50 % pga barna), vi har et stort hus og besteforeldre og annen familie i nærheten. Tror ikke barna våre vil lide noen nød uansett. 

[Anonym bruker]

Det er "du kan jo bli overkjørt av en buss i morra" folka som får mange barn.

De er ikke så glad i konsekvenstenkning og påberoper seg å være mer ressurssterke en de som stopper før. Vel..

 

Anonymous poster hash: d9dd7...d0d

 

Jeg tror heller flesteparten av de "du kan jo bli overkjørt imorgen" folkene har innsett at livet ikke kan planlegges ned til den minste detalj, og velger å glede seg over det som er bra nå, istedet for å planlegge for en krise som kanskje kan komme om 5 - 10 år.

Man takler uansett alltid det man må takle, om man har kun ett, fem, eller flere barn.

 

Hilsen hun som hadde stålkontroll, som planla, og visste hvordan livet skulle bli, helt til en hendelse satte alt på hodet, og ingenting ble slik det skulle være, og som nå er en av "du kan jo bli overkjørt imorgen" folkene.

 

Anonymous poster hash: d7e04...ded

[Anonym bruker]

 

 

Det er "du kan jo bli overkjørt av en buss i morra" folka som får mange barn.

De er ikke så glad i konsekvenstenkning og påberoper seg å være mer ressurssterke en de som stopper før. Vel..

 

Anonymous poster hash: d9dd7...d0d

Jeg tror heller flesteparten av de "du kan jo bli overkjørt imorgen" folkene har innsett at livet ikke kan planlegges ned til den minste detalj, og velger å glede seg over det som er bra nå, istedet for å planlegge for en krise som kanskje kan komme om 5 - 10 år.

Man takler uansett alltid det man må takle, om man har kun ett, fem, eller flere barn.

 

Hilsen hun som hadde stålkontroll, som planla, og visste hvordan livet skulle bli, helt til en hendelse satte alt på hodet, og ingenting ble slik det skulle være, og som nå er en av "du kan jo bli overkjørt imorgen" folkene.

 

Anonymous poster hash: d7e04...ded

Jeg er enig med deg, det er det jeg mener med innlegget. De lever livet her og nå og mener at livet ikke kan planlegges - for det kan jo skje så mye uforutsett.

Skjønner du at ikke alle deler eller er enig i den tankegangen?

 

 

Anonymous poster hash: d9dd7...d0d

[Anonym bruker]

Klarer ikke tenke annet om de som har mange barn er kristne og med i en sekt eller noe sånt.

 

Anonymous poster hash: a864a...047

[Hjertefru]

Klarer ikke tenke annet om de som har mange barn er kristne og med i en sekt eller noe sånt.

 

Anonymous poster hash: a864a...047

Ved hvor mange barn begynner du å tenke religiøs sekt?

[Anonym bruker]

 

Klarer ikke tenke annet om de som har mange barn er kristne og med i en sekt eller noe sånt. Anonymous poster hash: a864a...047

Ved hvor mange barn begynner du å tenke religiøs sekt?

5-6 stk kanskje

 

Anonymous poster hash: a864a...047

[Anonym bruker]

Klarer ikke tenke annet om de som har mange barn er kristne og med i en sekt eller noe sånt.

 

Anonymous poster hash: a864a...047

Enig.

Eller type "white trash" uten styr på hverken oppdragelse eller økonomi.

Var dessverre nabo med en sånn familie (5 barn). Ikke bra.

 

Anonymous poster hash: 951c9...713