Anstrengt forhold til svigermor - hvordan forholder dere, dere til det?

[hechfost]

Jeg og svigermor har et ikke så veldig godt forhold at det er noe å skryte av akkurat. Hvordan forholder dere som har et dårlig forhold til svigermor til det, og til hu? Vi kommer aldri til å bli bestevenner, og sånn får det bare være. Det er ikke alle som kommer like godt over ens, gitt! 

[Anonym bruker]

Svigermora vil ha meg død, så dama her jeg ikke kontakt med, du. Hu får heller vokse opp og innse at hun ikke blir kvitt meg så fort

Anonymous poster hash: 4954e...2fd

[hechfost]

 

Svigermora vil ha meg død, så dama her jeg ikke kontakt med, du. Hu får heller vokse opp og innse at hun ikke blir kvitt meg så fort

 

Anonymous poster hash: 4954e...2fd

 

Haha Så godt å se at vi er fler i samme situasjon. Misforstå meg rett  

[februarprins2013]

har null forhold til henne og er fornøyd med det, har ikke hatt kontakt på 6mnd og skal heller ikke ta den opp, både jeg og ungen har det bedre uten henne

[Anonym bruker]

har null forhold til henne og er fornøyd med det, har ikke hatt kontakt på 6mnd og skal heller ikke ta den opp, både jeg og ungen har det bedre uten henne

Samme her

 

 

Anonymous poster hash: 10e2e...7be

[*Miss Marple*]

Vi har et høflig, men distansert forhold. Vi snakker hyggelig når vi er sammen, men oppsøker ikke hverandre og det kan glatt gå 3-4 mnd uten kontakt om det ikke er bursdager eller jul.

 

Det er null kjemi, og de gjør utrolig forskjell på barn og barnebarn, så det er mennesker jeg ikke trenger rundt meg.

[Anonym bruker]

Vi har et høflig, men distansert forhold. Vi snakker hyggelig når vi er sammen, men oppsøker ikke hverandre og det kan glatt gå 3-4 mnd uten kontakt om det ikke er bursdager eller jul.

 

Det er null kjemi, og de gjør utrolig forskjell på barn og barnebarn, så det er mennesker jeg ikke trenger rundt meg.

Sånn har vi det også, inkludert forskjellsbehandlingen.

 

Kan jeg spørre hvordan mannen din håndterer dette? Min mann kan en sjelden gang nevne denne forskjellsbehandlingen, men stort sett ignorerer han det. Jeg må ikke ta opp temaet for da låser han seg... Han vil helst late som det ikke er der.

 

Anonymous poster hash: cb8b3...78c

[*Miss Marple*]

 

Vi har et høflig, men distansert forhold. Vi snakker hyggelig når vi er sammen, men oppsøker ikke hverandre og det kan glatt gå 3-4 mnd uten kontakt om det ikke er bursdager eller jul.

Det er null kjemi, og de gjør utrolig forskjell på barn og barnebarn, så det er mennesker jeg ikke trenger rundt meg.

Sånn har vi det også, inkludert forskjellsbehandlingen.

Kan jeg spørre hvordan mannen din håndterer dette? Min mann kan en sjelden gang nevne denne forskjellsbehandlingen, men stort sett ignorerer han det. Jeg må ikke ta opp temaet for da låser han seg... Han vil helst late som det ikke er der. Anonymous poster hash: cb8b3...78c

Han er veldig klar over hva som forgår. Han er dessverre vant med det helt fra oppveksten og kan snakke helt rasjonelt om det. Han påstår at han ikke blir såret, men det tror jeg ikke helt på. Klart det må være sårt å hele tiden oppleve at andre søsken får mer oppmerksomhet og hjelp. Men vi har et godt forhold til mine foreldre, og det setter han stor pris på.

 

Jeg håper bare det er verd det for svigers den gangen de trenger hjelp, for da tviler jeg på at de som blir båret på gullstol nå stiller særlig opp. De har jo aldri opplevd å gjøre noe for andre.

[Anonym bruker]

Hun likte meg fram til jeg og sønnen hennes fikk barn.

For 8 mnd siden innså mannen min/sønnen hennes hvordan hun og også faren er. Så nå har vi 0 kontakt. Passer meg perfekt.

 

Anonymous poster hash: 1f14d...138

[Anonym bruker]

Distansert og høflig. Prøver å gi henne fine, gjennomtenkte gaver til jul og av og til bursdag for å gjøre noe hyggelig som ikke krever alt foe mye. Bare for å gjøre _noe_ liksom. Men ellers holder vi en kjølig distanse.

 

Anonymous poster hash: 049cd...348

[Anonym bruker]

Distansert og høflig her også. Vi blir aldri invitert dit, jeg vet ikke engang nøyaktig hvor de bor. De er hos oss med jevne mellomrom, og da inviterer de seg selv.

 

Jeg og svigermor er veldig forskjellige, og har helt ulike syn på verden og livet. Hun er heller ikke spesielt opptatt av barnebarna, foruten å skryte av dem til omgangskretsen.

 

Anonymous poster hash: 6453b...755

[Anonym bruker]

Man later som ingenting og viktigst av alt: man oppfører seg som folk! Voksne mennesker klarer det.

 

Anonymous poster hash: 01062...26f

[Anonym bruker]

Svigermor bor 5 min unna med buss her, men sist hun var her hadde det gått et år siden sist gang hun kom på besøk. Når vi reiser til henne sitter hun å klager over at vi er der så sjelden, og hun tar bare kontakt når hun selv trenger hjelp og blir skikkelig sur om man ikke kan hjelpe med en gang.

 

Hun klager alltid, og det er alltid noe feil. Når jeg ble gravid sendte hun linker til artikler om revning og vonde fødsler enda hun visste jeg hadde skikkelig fødeangst og prøvde å ikke lese slike ting...

 

Til jul ber hun alltid om ønskeliste og så sender vi den, ofte med ønsker om deler i servise og bestikk vi samler på, men hun kjøper et helt annet merke uten byttelapp fordi hun mener det er finere.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8484e...8c8

[Anonym bruker]

Man later som ingenting og viktigst av alt: man oppfører seg som folk! Voksne mennesker klarer det.

 

Anonymous poster hash: 01062...26f

Det skulle man tro at voksne mennesker klarer, men det gjør dessverre ikke min svigermor og derfor har vi minimalt med kontakt og møtes kun ved høytider eller ved andre påtvungne anledninger. Jeg går for nikk, smil og ignorer når jeg er rundt henne, mannen min ignorerer eller blir sint.

Jeg tenker at vi bare må forholde oss til henne, men vi skrenker inn på kontakt for hver gang vi møtes fordi det blir bare verre og verre.

 

 

Anonymous poster hash: 7dea3...470

[Anonym bruker]

Når jeg ble gravid sendte hun linker til artikler om revning og vonde fødsler enda hun visste jeg hadde skikkelig fødeangst og prøvde å ikke lese slike ting...

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 8484e...8c8

Wow... Jeg har ikke ord!

 

Anonymous poster hash: f67ae...7ae

[Anonym bruker]

Svigermor bor 5 min unna med buss her, men sist hun var her hadde det gått et år siden sist gang hun kom på besøk. Når vi reiser til henne sitter hun å klager over at vi er der så sjelden, og hun tar bare kontakt når hun selv trenger hjelp og blir skikkelig sur om man ikke kan hjelpe med en gang.

 

Hun klager alltid, og det er alltid noe feil. Når jeg ble gravid sendte hun linker til artikler om revning og vonde fødsler enda hun visste jeg hadde skikkelig fødeangst og prøvde å ikke lese slike ting...

 

Til jul ber hun alltid om ønskeliste og så sender vi den, ofte med ønsker om deler i servise og bestikk vi samler på, men hun kjøper et helt annet merke uten byttelapp fordi hun mener det er finere.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8484e...8c8

Huff Føler med deg! Min svigermor fortalte meg at babyen min kunne dø hvis jeg kjøpte barnevogn i uke 20. Hun kunne kjøpe sammen med oss, men hvis jeg gjorde det alene kom babyen sikkert til å dø.

Hyggelig når man har brukt mange år på å bli gravid, ble gravid med tvillinger og mistet den ene, virkelig ikke det jeg ville høre.

Hun er også veldig nøye med å fortelle hvordan eksen til mannen har det og at hun er en så flott jente som er ledig. Enkelte mennesker kunne man med fordel vært foruten.

 

Anonymous poster hash: 7dea3...470

[Gjest Antarctica]

Svigermor bor 5 min unna med buss her, men sist hun var her hadde det gått et år siden sist gang hun kom på besøk. Når vi reiser til henne sitter hun å klager over at vi er der så sjelden, og hun tar bare kontakt når hun selv trenger hjelp og blir skikkelig sur om man ikke kan hjelpe med en gang.

 

Hun klager alltid, og det er alltid noe feil. Når jeg ble gravid sendte hun linker til artikler om revning og vonde fødsler enda hun visste jeg hadde skikkelig fødeangst og prøvde å ikke lese slike ting...

 

Til jul ber hun alltid om ønskeliste og så sender vi den, ofte med ønsker om deler i servise og bestikk vi samler på, men hun kjøper et helt annet merke uten byttelapp fordi hun mener det er finere.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8484e...8c8

Åh! Nesten så det er litt komisk. Passiv-aggressiv atferd fra svigermor!

[Anonym bruker]

GRUER MEG TIL JEG BLIR FARMOR .SKREKK Å GRU...

Anonymous poster hash: 6e8ea...7c5

[Gjest Antarctica]

 

GRUER MEG TIL JEG BLIR FARMOR .SKREKK Å GRU...

 

Anonymous poster hash: 6e8ea...7c5

 

Du velger jo selv hvilken type svigermor eller farmor du vil være, da vøtt. Det er ikke dødelig å være hyggelig mot den damen din sønn er glad i. Jeg har hatt tre svigermødre og er oppriktig glad i alle sammen....

[Anonym bruker]

 

GRUER MEG TIL JEG BLIR FARMOR .SKREKK Å GRU...

 

Anonymous poster hash: 6e8ea...7c5

 

Om du oppfører deg normalt går det helt fint.

 

Anonymous poster hash: 4c069...265

[Anonym bruker]

Først og fremst tar jeg det ikke personlig. Hun er like ufin mot sin andre svigerdatter, for ikke å snakke om sine godt voksne stedøtre og deres barn.

Jeg oppfører meg alltid høflig, korrekt og distansert. Hun er en fin farmor for de to eldste, og det setter jeg stor pris på. Jeg passer godt på at barna ikke merker at forholdet oss i mellom ikke er hjertevarmt, og er nøye med å rose henne til barna. Litt sårt at hun forskjellsbehandler barns veldig, men jeg glatter over så godt jeg kan.

 

På den positive siden lærer jeg mye om hva jeg skal og ikke skal gjøre når jeg en gang blir svigermor. Heldigvis har jeg hatt "svigermødre" tidligere som har vært helt herlige!

 

Anonymous poster hash: 5c9d1...ebe

[sug lut]

Svigermødre kan være helt fine. Om det ikke funker perfekt mellom dere så er man normalt høflig og teller de gode øyeblikkene, om de finnes. Om de derimot er aktivt og pågående jævlige så kan de boikottes til de oppfører seg. Det kan ta alt fra tre måneder og oppover, men det har funket (selv om det har måttet gjentas når de ble for høye på seg sjøl igjen).

Endret 11. februar 2015 av sug lut

[Anonym bruker]

Svigermora mi ønsker at jeg ikke finnes. Hun ødela bryllupet vårt, hun og min manns søster skulle ha hvite kjoler. Hun skulle bestemme hvem vi skulle ha til blomsterpike. Hun HATET at vi giftet oss å gråt igjennom hele bryllupet.. Å nei, det var IKKE for at hun var rørt over hvor fint bryllupet vårt var men hun følte hun mistet sin sønn på 25 år...

I år har vi vært sammen i 14 år å hun er like ille. Min mann klarer ikke synet av sin egen mor. Jeg sørger for at vi er innom av og til, drar på meg smilet å svelger tunge store kameler så det holder. Jeg velger å gjøre dette for at min mann har flere søsken å jeg synes det er synd hvis vi aldri kan samles pga av ei gal svigermor.

 

Hadde jeg vært hennes nabo, kollega eller noe annet så hadde hun elsket meg. Men siden jeg har stjålet hennes sønn så klarer hun ikke meg å liker ikke å se at min mann elsker meg å virkelig gjør alt for meg å ikke henne.

I en heftig diskusjon vi hadde for noen år siden, skrek hun fra seg at vi to dro i sammen mann???!

Hun klarer ikke å forstå at sønnen er blitt godt voksen.

 

Anonymous poster hash: 1777a...6f0

[Anonym bruker]

Jeg treffer henne når jeg må. Vi snakker ikke sammen utenom besøk. Det hender et par ganger i året at jeg sender et bilde av barnebarna. Jeg har sendt henne avgårde med fred i hjertet og bruker ikke mer energi på henne. Herlig!

 

Anonymous poster hash: 231cf...261

[Anonym bruker]

 

Svigermor bor 5 min unna med buss her, men sist hun var her hadde det gått et år siden sist gang hun kom på besøk. Når vi reiser til henne sitter hun å klager over at vi er der så sjelden, og hun tar bare kontakt når hun selv trenger hjelp og blir skikkelig sur om man ikke kan hjelpe med en gang.

 

Hun klager alltid, og det er alltid noe feil. Når jeg ble gravid sendte hun linker til artikler om revning og vonde fødsler enda hun visste jeg hadde skikkelig fødeangst og prøvde å ikke lese slike ting...

 

Til jul ber hun alltid om ønskeliste og så sender vi den, ofte med ønsker om deler i servise og bestikk vi samler på, men hun kjøper et helt annet merke uten byttelapp fordi hun mener det er finere.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8484e...8c8

Huff Føler med deg! Min svigermor fortalte meg at babyen min kunne dø hvis jeg kjøpte barnevogn i uke 20. Hun kunne kjøpe sammen med oss, men hvis jeg gjorde det alene kom babyen sikkert til å dø.

Hyggelig når man har brukt mange år på å bli gravid, ble gravid med tvillinger og mistet den ene, virkelig ikke det jeg ville høre.

Hun er også veldig nøye med å fortelle hvordan eksen til mannen har det og at hun er en så flott jente som er ledig. Enkelte mennesker kunne man med fordel vært foruten.

 

Anonymous poster hash: 7dea3...470

Utrolig det går an.... Skjønner ikke greia! Her klaget hun over at hun ikke hadde råd å være med å bidra med vogn, men når svigerfar kjøpte hele vognen til oss (de er skilt) ble hun plutselig fornærmet for vi måtte skjønne at hun og skulle bidra med penger til vogn.. Foreslo da at hun feks kunne bidra med penger til bilsete eller Babynest siden vi også ville ha det, men det hadde hun plutselig ikke råd til heller, hun skulle bare kjøpe klær. Så ble hun forbanna fordi vi hadde kjøpt klær i størrelse 50, det skulle hun gjøre og bare hun....

 

Synd å høre om tvillingen din håper at alt står bra til med den andre <3

 

Anonymous poster hash: 8484e...8c8