hva ble veldig mye annerledes med nr. 3? :)

[Anonym bruker]

Vurderer å få et barn til, har to på 4 og 6 år. Vi har stort nok hus ( må bare snekkre opp et par vegger for et nytt soverom), stor nok bil osv, så det materielle er på plass:)

 

Det er jeg som kommer til å levere i bhg og skole og henter mest. Har sjelden barnevakt av besteforeldre så det er ikke så nøye.

Jeg sleit psykisk etter begge fødslene (fødselsdepresjon) men føler meg tryggere og mer voksen/moden nå, blir straks 30;) men tenker jo på det psykisk, vil jeg være rustet til våkenetter, ha en på meg hele tiden igjen osv...

 

Hva var værst med å starte på nytt igjen? Gruer meg til å fortelle det (hvis det skjer) til jobben (liten bedrift) og til foreldrene mine, de tenker vel at vi er gale...hehe..

 

Råd og tips? Er det bare å kjøre på?

 

Takk for at du leste, ønsker alle synspunktet, pos og neg.

 

Anonymous poster hash: 27282...94a

[Anonym bruker]

Dytt

 

Anonymous poster hash: 27282...94a

[Anonym bruker]

Hva som ble annerledes? Tid, energi og overskudd. Yngste er 5 år og jeg lurer på når jeg skal få energien tilbake. Alt det praktiske ordner seg - men hva med tiden, overskuddet og energien? Jeg har enda ikke løst den gåten.

 

Anonymous poster hash: 2c89b...918

[Anonym bruker]

Største omveltningen for meg var fra 2 til 3 barn. Jeg hadde depresjon som jeg ikke fikk bearbeidet med nr 2. Fikk nok dette igjen med nr 3. Sistemann er også veldig krevende. Tar opp alle min tid så jeg ikke har mer overskudd til de to andre. Er I dag 3 år. Jeg er konstant sliten. Elsker ungene mine over alt, men jeg må ha en frihelg innimellom for å komme ovenpå igjen..

 

Anonymous poster hash: 94940...c79

[Anonym bruker]

For oss var det en enorm omveltning å få det tredje barnet. Vi elsker det over alt på jord selvsagt, men vi mangler overskudd til å følge alle sammen skikkelig opp. Jeg føler ofte at jeg ikke har tid til de to eldste. Minste barnet er enormt krevende på måter jeg ikke kunne forestilt meg på forhånd. Føler at det alltid er noe som ramler utenfor radaren min, rett og slett fordi det blir for mange og mye å holde styr på.

Mitt råd er derfor; Hvis dere har harmoni nå, la det være slik. 

Anonymous poster hash: 920d2...faa

[Anonym bruker]

Spør heller om det er noe som helst som ikke ble veldig mye annerledes (svaret er NEI)..😜 For meg var det en gigantisk overgang fra 2 til 3, atskillig større enn jeg hadde forestilt meg. Jeg har ALDRI noe pusterom lenger, det går i ett hele tida. Og det er veldig mye mer støy - jeg får rett og slett ofte hodepine fordi det er så mye høy lyd. Voldsomt mye mer rot og kaos hjemme, masse mer å rydde (masse mer yttertøy, sko, skiutstyr etc), vaske, enorme mengder klesvask, mer matlaging/matpakker/innkjøp etc etc. Føler ofte jeg ikke gjør annet enn å gå og frustrere meg over kaoset. Vi jobber hardt for harmonien og familieidyllen men det er ikke lett! Det er også veldig mye mer krangling mellom de to eldste etter at yngste kom til verden. Samtidig er jo minste også en som bidrar med masse kos og humor. Det er vanskeligere å være kjærester, vi er begge slitne og har aldri "fri" sammen, intenst på jobb og intenst hjemme. Nå fokuserer jeg veldig negativt her men det er pga hvordan du formulerer deg - alt det positive tas for gitt. For all del - må "makronivå" er det en stor lykke med mange barn, men på "mikronivå" - i det daglige, er familielivet en hard jobb, man kan ikke bare "flyte" av gårde (så sant man er opptatt av å oppdra gode, flotte mennesker, hehe😉). Jeg elsker barna mine uendelig og er uendelig takknemlig for alle tre men siden du spør - det er tøft å oppdra og leve med tre barn. Og, ut fra hva du skriver - det er IKKE bare å hoppe i det!!!! Jeg forstår dog veldig godt dilemmaet ditt - jeg var der selv for noen år siden (og trodde da ikke i min villeste fantasi at jeg noen gang kom til å skrive dette her!!!!). Men folk er forskjellige - noen kunne hatt en flokk på ti, mestra det helt supert og til og med fått overskudd av det. Lykke til😀

 

Anonymous poster hash: 34a63...ee0

[Anonym bruker]

Å hjelp... Her sitter jeg gravid i uke 20 med nummer tre og kjenner at jeg får litt (VELDIG) panikk... Familielivet vårt er IKKE idyll fra før, har to gutter som krangler og sloss 90 % av tiden, og jeg er overveldet av alt rot og kaos... 😱😱😱😱

 

Anonymous poster hash: aebac...ab6

[Anonym bruker]

Å få nr tre var helt fantastisk! De to største var 6 og 4,5 og klarte masse selv, økonomien var bedre (var student da de to første ble født), og jeg hadde en helt annen ro og erfaring. De to første kom relativt tett, men 18 mnd mellom, og begge hadde sine krevende egenskaper. Nr tre var ren og skjær kos. Alt var perfekt! De to første fødslene var harde og lange med komplikasjoner, nr tre kom på i underkant av en time, intenst men kjapt. Vi har heller ikke ofte barnevakt (i disse dager er det et år siden sist), men venter nå nr fem, så vi har ikke blitt skremt

 

Anonymous poster hash: ea133...d96

[Anonym bruker]

Får jeg komme med en positiv opplevelse med å tredjemann😊 jeg syntes største omveltningen m å få barn var 1 barn. Pga av sykdom gjennom svangerskapet og etter ble ikke dette bedre før nr 2 ble ca 1

år. Nå har vi fått nr 3 og synes alt går på skinner og hverdagen er så mye enklere! For oss var tallet tre perfekt 😊😉

 

Anonymous poster hash: 8b540...dd8

[Anonym bruker]

For oss har det kun vært positivt å få nr tre, har overskudd og vi koser oss masse med tredje, de andre barna var 7 og 10 når minste ble født.

Trur innstillingene og personlighet har mye å si, jeg er rolig, og blir ikke fort stresset, mannen jobber offshore så vi må klare oss uten hjelp mye. Minste er med på fotball og håndballtrening og kamper til største, da jeg er veldig opptatt av at de store skal også følges opp, noen ganger blir det egentlig etter sengetid til minste, men hun er likevel like blid og fornøyd.

Venter nr fire om noen uker, og er innstilt på at det også skal gå like bra, selv om jeg tenker "hjelp" innimellom når folk sier "å herregud at du gidder", "du er tøff", osv.

 

Anonymous poster hash: 60069...a14

[Kanutten83]

Å få nr 3 var helt fantastisk for oss Hadde fødselsdepresjon med nr 1 og 2, ikke et snev av det med nr 3, selv barseltårene var mildere. Fikk en veldig blid og våken baby som sov ekstremt godt på natta, og med 2 brødre som forgudet henne Minimalt med sjalusi, og den sjalusien ble tatt ut oss foreldre og ikke babyen. Livet gikk ganske som før, i og med at babyen var så rolig var hun nesten bare som et ekstra vedheng Forskjellen fra 2 til 3 var lite merkbart annet at vi måtte ha ny bil Overgangen til 1 barn var absolutt størst, overgangen til 3 barn var bare kos

[Anonym bruker]

TAKK for deling av fine historier!!

hilsen panikkdama over

 

Anonymous poster hash: aebac...ab6